Hvorfor ta alt i verste mening?

[Mononoke]

Jeg leser en del her inne på KG, og av og til leser jeg også i kommentarfeltene til nettavisene. En ting som går igjen og igjen, og som forundrer meg veldig, er hvordan folk klarer å ta absolutt alt i verste mening!

Med en gang det kommer en liten generalisering, kommer det et hylekor uten like om at "jeg er en del av den gruppen, og jeg er ihvertfall ikke sånn", selv om personen kanskje ikke en gang er en del av gruppen fra TS sin side. De bare føler det slik selv av en ller annen grunn. Som f.eks. alle fedmedebattene, her inne, TS snakker om sykelig overvektige, og en eller flere person med 5-10 kg for mye sporer av hele debatten med å si at man ikke kan generalisere, for den personen er egentlig sunn, og nå blir de rakket ned på. Når det er snakk om sykelig overvekt er det jo ingen som snakker om de med noen kilo for mye, men det er jo nesten bare utelukkende de som svarer i slike tråder? Og om man tar opp et tema som f.eks. helseproblemene ved å være overvektig, og dette diskuteres på en saklig måte, sliter jeg veldig med å se hva som gjør det til nedrakking. Er påpeking av at en ting (som ikke er knyttet direkte til en person) faktisk nedrakking?

En annen tråd som er et godt eksempel på dette, er "Hvorfor kaller voksne folk seg for vgs-studenter" inne på karriere og utdanning. Ingen der inne har sagt noe om at det er nagtivt å ta opp fag (derimot har de påpekt igjen og igjen at det ikke er det de mener), bare at det er feil bruk av begreper. Og folk hyler opp igjen om nedrakking på en gruppe. Og føler seg støtt.

Blir rett og slett litt forundret over hvor mye folk klarer å ta personlig. Og dermed føle at de blir rakket ned på av ukjente mennesker på et nettforum, selv om det sikkert ikke var noen som helst intensjon fra trådstarters side. Hva med å prøve å lese med litt nye øyne? Om et innlegg kan tolkes i begge retninger, hvorfor skal man da med en gang ta utgangspunktet i at innlegget man leser ble skrevet i verste mening?

[Lutetium 71]

Tror det er en mekanisme med selvutvelging, eller hva man skal kalle det, som ligger bak. Det er de som er mest imot, eller som blir lettest provosert/har de mest outrerte meningene, som også svarer oftest. Dermed drukner de normale og moderate i støyen.

Edit: Dette er bare en generell betraktning, ikke sable meg ned nå!

Endret 30. oktober 2011 av Lutetium 71

[missLynch]

Folk med dårlig selvtillit har gjerne piggene ute bestandig.

[AnonymBruker]

Folk med dårlig selvtillit har gjerne piggene ute bestandig.

Eller kanskje det er sånn at når man hører dritt om seg selv eller en egenskap man (uforskyldt?) har flere ganger daglig hver eneste dag i år etter år etter år så får man innimellom en trang til å faktisk forsvare seg eller å realitetsorientere folk? Er det virkelig sånn at enkelte (typer) mennesker aldri skal få lov til å forsvare seg, men bare må ta imot og ta imot? ;-)

[AnonymBruker]

Eller kanskje det er sånn at når man hører dritt om seg selv eller en egenskap man (uforskyldt?) har flere ganger daglig hver eneste dag i år etter år etter år så får man innimellom en trang til å faktisk forsvare seg eller å realitetsorientere folk? Er det virkelig sånn at enkelte (typer) mennesker aldri skal få lov til å forsvare seg, men bare må ta imot og ta imot? ;-)

...og vips- der var piggene ute!

[lowercasecaps]

HVA FAEN MENER DU? Jeg tar vel ikke ting personlig! Hva er poenget med å komme med ett så sinna innlegg? Bare for å få oss som har det bra til å ha det mindre bra?

Jeg skal si deg en ting, unge frøken. Vi har det helt fint uten at du kommer å prakker på oss en masse meninger, og sier stygge ting om oss.

[Vimsvams70]

En ting som går igjen og igjen, og som forundrer meg veldig, er hvordan folk klarer å ta absolutt alt i verste mening!

Om et innlegg kan tolkes i begge retninger, hvorfor skal man da med en gang ta utgangspunktet i at innlegget man leser ble skrevet i verste mening?

Overfølsomhet mot kritikk; da enten som seg selv som privatperson, eller som et medlem av en familie/gruppe/yrke/tro etc, trigger en følelse av lojalitet i de alle fleste mennesker.

Og blir gruppen de er lojale mot utsatt for ekstern trussel, så er de raske til med å forsvare gruppen for alle penga!

Og oftest er dette et tegn på at denne personen selv har opplevd, som baby/barn/ungdom; å føle seg sårbare, uten forsvar og total hjelpeløse og alene.

Det er alltid lettere å fokusere på en ekstern trussel idag, enn å kjenne på de forferdelige følelsene de egentlig har lagret inne i seg selv.

Graden av reaksjonen, viser hvor dypt og smertefullt de har det inne i seg selv.

Og da har jeg:

1-Generalisert

2-Utsatt en gruppe for ekstern trussel

3-ytret en veldig upopulær teori; at vi er alle mer opptatt av den ytre verden (DE/DERE) enn vår interne verden (MEG).