100 dager.

[Antheia]

I dag er det 100 dager siden tragedien i Oslo og på Utøya, og jeg syns fortsatt det virker så utrolig uvirkelig.

Jeg selv har vært på Utøya mange ganger, men i år kom jeg meg ikke dit da jeg ikke var ferdig i militæret. Men, jeg hadde en storebror der, og veldig mange venner og bekjente. Heldigvis overlevde mange av dem, men noen av dem mistet også livet.

En av de døde hadde jeg vært bestevenn med i mange år, men for noen år siden begynte vi å krangle. Hun kom med beskyldninger mot meg, og nektet å tro på meg da jeg sa at dette ikke stemte. Vi ble skikkelig uvenner, og snakket ikke sammen, og HVIS vi gjorde det, var det bare krangling. Det ble ikke bedre av at storebroren min ble sammen med henne. Han ble stående midt mellom søsteren og kjæresten, og begge forventet hans støtte.

Det ble så ille at en julaften (husker ikke om det var i fjor eller året før) jeg og pappa kom til foreldrene hennes med kransekake, ble hun så forbannet at hun veltet juletreet, knuste mange julekuler som betydde mye for moren, og rett og slett ødela julaften for familien sin, fordi jeg var kommet inn i huset.

Etter dette snakket vi om mulig enda mindre enn før. Hun og broren min slo opp, men fortsatte å være bestevenner, og etter hvert inngikk jeg og hun en våpenhvile. Vi ble ikke venner, men vi var på en måte ikke uvenner lenger heller.

I allefall. Etter det som skjedde på Utøya, har jeg tenkt på henne hver eneste dag. Jeg har grått mye, og jeg syns det er så rart å tenke på at hun ikke finnes mer. Min bror gav aldri opp håpet om at det skulle bli dem to igjen, og det knuser hjertet mitt å se ham savne henne. Men jeg vet ikke om jeg savner henne. Vi snakket jo aldri sammen, og helt ærlig, kan jeg ikke huske sist gang jeg så henne, eller snakket med henne.

Jeg har utrolig mange spørsmål som jeg vet jeg aldri kommer til å få svar på, og det er veldig vanskelig. Jeg lurer blant annet på hvordan hun ble drept. Jeg vet hun ble skutt, men ble hun skutt i ryggen, i hodet? Gråt hun? Ba hun for livet sitt? Prøvde hun å beskytte noen andre? Hvordan så hun ut? Kunne man identifisere henne ved å se på henne, eller måtte de ta DNA-prøver e.l.? Hva tenkte hun sine siste sekunder? Led hun, eller døde hun momentant?

Jeg vet foreldrene hennes kan få svar på mye av dette hvis de ønsker det, men jeg kan aldri spørre dem om det, da det blir alt for sårt å gå inn på. I tillegg til alle disse spørsmålene, er det en liten del av meg som skulle ønske jeg hadde vært der. Tenk om jeg kunne hjulpet noen? Reddet noen? Jeg vet at dette er absurd å tenke, men jeg kan ikke noe for det.

Uff, ble veldig langt dette. Tror bare jeg måtte få ut noen tanker..

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for krenkelser og avsporinger

Bond, mod

[Lumpelure]

[Xaphan]

Det er ikke sikkert det du føler er direkte savn, for det er mulig å sørge over at noen har gått bort uten hovedtanken er at du savner henne. Jeg skjønner at dette er hardt for deg, men du kan i det minste være glad for at dere endte som "nøytrale" fremfor fiender. Kanskje det vil hjelpe deg å dra til graven hennes og "snakke" om det?

Angående alle de spørsmålene du har. Først av alt, er du sikker på at du vil vite dette? Husk at så snart du får vite det kan du ikke fjerne minnet eller bildene som kanskje dukker opp i hodet ditt når du får høre hvordan hun døde. Men dersom du virkelig vil vite det er det jo ikke umulig å finne ut. Du sier at du hadde mange venner og bekjente på Utøya, hva med å spørre dem om de vet hva som skjedde? På den måten har jeg funnet ut mye om hvordan en venninne døde.

Det har også blitt opprettet en lukket AUF-gruppe på facebook, og der er det mange som søker trøst til ulike problemstillinger, så det er jo mulig for deg å ta opp tema der? Det er sikkert flere som er i samme posisjon som deg. Du må bli invitert til gruppa, så hvis du ikke er det kan du sende meg en PM med navnet ditt så jeg kan invitere deg (hvis du vil da).

Du er forresten ikke alene om å ønske at du var der. Jeg skulle ønske det av flere grunner: Da kunne jeg i det minste fått noen fine dager med dem før de døde, og jeg hadde fortsått bedre hva de overlevende vennene mine har gått gjennom så jeg kunne ha hjulpet dem mer i ettertid osv. Og selvfølgelig tanken om at du kanskje kunne ha reddet noen. Jeg har også dårlig samvittighet på et vis, fordi jeg ikke var der. Hvorfor fortjente jeg å ha så flaks at jeg ikke kunne dra pga jobb? Det er jo bare tilfeldigheter som gjorde at det var de som døde på øya den dagen, det kunne like gjerne vært meg eller deg, og det syns jeg gjør vondt å tenke på.

Til slutt: en liten klem til deg

[Antheia]

Angående alle de spørsmålene du har. Først av alt, er du sikker på at du vil vite dette? Husk at så snart du får vite det kan du ikke fjerne minnet eller bildene som kanskje dukker opp i hodet ditt når du får høre hvordan hun døde. Men dersom du virkelig vil vite det er det jo ikke umulig å finne ut. Du sier at du hadde mange venner og bekjente på Utøya, hva med å spørre dem om de vet hva som skjedde? På den måten har jeg funnet ut mye om hvordan en venninne døde.

Jeg vet egentlig ikke om jeg vil vite det, men det er tanker jeg har. Uff, slitsomt med dette egentlig. Hvordan sender man PM? Har ikke gjort det før.

[Xaphan]

Jeg vet egentlig ikke om jeg vil vite det, men det er tanker jeg har. Uff, slitsomt med dette egentlig. Hvordan sender man PM? Har ikke gjort det før.

Ja, skjønner at du har de tankene og det er nok ikke unormalt. Jeg tror du burde snakke med noen du stoler på om det her. For noen så er det å vite litt om hva som faktisk skjedde viktig for å kunne gå videre, men du må være sikker på at dette er ting du faktisk ønsker å høre.

For å sende en PM må du trykke deg inn på profilen min, og trykk på "send en en melding"-knappen under profilbildet mitt.