Til mødre

[AnonymBruker]

Er det mer glad i døtrene enn sønnene deres?

[lille katt]

Tja, spør meg igjen om 2-3 år. Har to jenter på 2,5 og 4,5, og en babygutt på 7 måneder. Er jo på en måte mer glad i jentene siden jeg kjenner dem bedre, men samtidig elsker jeg jo lillebaby også høyere enn himmelen . Vanskelig å svare på! Det har uansett svært lite med kjønn å gjøre - mest at jeg har kjent jentene så mye lengre, og at minsten tilfeldigvis er gutt.

[vinterspeil]

Absolutt ikke

[SummerJoy]

Overhodet ikke.

Har vært fortapt i prinsen min siden han så dagens lys. Elsker han vilt. Noe jeg også gjør med søsteren.

[Gjest Nuppa_]

Nå har jeg bare gutter, men kan ikke se for meg at jeg hadde elsket de mer hvis de var jenter. Hvorfor skulle jeg det?

For meg har kjønn ingen betydning

[Gjest Gjest]

for ett spørsmål. en mor er glad i alle sine barn. det som ofte sjer er at mors eldste barn står sin mor nermest og barn nr 2 står sin far nermest.

[SummerJoy]

det som ofte sjer er at mors eldste barn står sin mor nermest og barn nr 2 står sin far nermest.

Javel?

[Gjest Gjest]

Tull...en mor kan godt være mer glad i det ene barnet enn i det andre, men som oftest klarer hun å ikke vise det.

Noen ganger klarer hun det ikke...jeg sitter med to fosterbarn (søsken). Den ene gutt og den andre jente. Mor hadde gladelig tatt bare jenta tilbake om hun hadde fått mulighet til å få ungene tilbake. Det gjør hun heldigvis ikke.

[Gjest Gjest]

Tull...en mor kan godt være mer glad i det ene barnet enn i det andre, men som oftest klarer hun å ikke vise det.

Noen ganger klarer hun det ikke...jeg sitter med to fosterbarn (søsken). Den ene gutt og den andre jente. Mor hadde gladelig tatt bare jenta tilbake om hun hadde fått mulighet til å få ungene tilbake. Det gjør hun heldigvis ikke.

det er nok flere grunner en som så til at barn blir tatt fra foreldrene.

men for nysjerighet skyld ,er jenta eldst?

[Gjest Nuppa_]

for ett spørsmål. en mor er glad i alle sine barn. det som ofte sjer er at mors eldste barn står sin mor nermest og barn nr 2 står sin far nermest.

Det har jeg aldri hørt før, og ikke kjenner jeg noen som har det sånn heller.

[Gjest Jytte]

Nå har jeg bare gutter, men kan ikke se for meg at jeg hadde elsket de mer hvis de var jenter. Hvorfor skulle jeg det?

For meg har kjønn ingen betydning

Helt enig. Når jeg leser her på KG så får jeg inntrykk av at endel kvinner synes synd på oss som bare har født gutter.

[AnonymBruker]

selvfølgelig har man en favoritt blandt barna sine, men det kommer ikke ann på kjønn. men sånt tør ikke mor å si

[HvittHus]

Har to av hvert slag, og er ikke mer glad i jentene enn guttene, men kan kanskje si at jeg føler meg nærmere jentene. Det er vel naturlig siden vi deler kjønn og interesser.

[Gjest Jytte]

Har to av hvert slag, og er ikke mer glad i jentene enn guttene, men kan kanskje si at jeg føler meg nærmere jentene. Det er vel naturlig siden vi deler kjønn og interesser.

Hvis du føler det så tror jeg det er noe du har latt skje selv, for det er ingenting som taler for at de fleste mødre skal føle seg mer knyttet til døtre enn sønner. Hva med oss som bare har gutter da? Mener du at vi ikke føler oss "nær" guttene våre?

[Gjest Nuppa_]

selvfølgelig har man en favoritt blandt barna sine, men det kommer ikke ann på kjønn. men sånt tør ikke mor å si

Jeg er like glad i begge to, og liker begge to like godt!

Har absolutt ingen favoritt.

[Furstina]

Jag älskar bägge mina barn. Inte lika eller på samma sätt men på samma olika sätt som de är olika individer.

[AnonymBruker]

Er det mer glad i døtrene enn sønnene deres?

Ånei! Aldeles og slett ikke! Jeg elsker begge så mye som man kan elske noen. Og når det er sagt så har jeg nok en ekstra softspot for gutten. Ikke fordi jeg på noen måte er mer glad i ham, for det er jeg ikke. Men fordi han alltid har vært så veldig mammadaltete og følsom. Samtidig ser jeg at jeg og datteren kan hygge oss sammen med samtaler og gjøremål som jeg ikke deler med sønnen, og at hun alltid har vært "den greie" som hjelper til og tar ansvar, noe som gir oss et ekstra bånd også.

Da jeg var gravid med nr 2 som er gutten, var jeg redd det ikke skulle være igjen nok kjærlighet til ham, eller at jeg ikke skulle klare å bli like glad iham som i jenta. Men det har aldri vært noe tema, jeg elsker begge to så uendelig mye, og er så stolt av dem!

[AnonymBruker]

pingler! halvparten her tør ikke inrømme at de liker den ene bedre enn den andre. og så går dere rundt å tror at barna ikke merker det. fordi dere er så flinke skuespillere. det er feil. klart de merker det

[Gjest Gjest]

det er nok flere grunner en som så til at barn blir tatt fra foreldrene.

men for nysjerighet skyld ,er jenta eldst?

Selvfølgelig er det ikke derfor hun ble tatt fra barna. Det trodde jeg sa seg selv.

Men saken er at hun i stor grad overså sønnen etter at hun hadde fått datteren. De fleste klarer jo forholdsvis greit å skjule det.

[Gjest Nuppa_]

pingler! halvparten her tør ikke inrømme at de liker den ene bedre enn den andre. og så går dere rundt å tror at barna ikke merker det. fordi dere er så flinke skuespillere. det er feil. klart de merker det

Ble du forsømt som barn ellerno?