Henvisning til psykolog

[Gjest Raindrops]

På mandag har jeg time med legen, og jeg kommer til å be om henvisning til psykolog. Men nå begynner jeg å bli redd for å ikke bli tatt seriøst.

Sist gang jeg ba om henvisning for en del år siden fikk jeg (til tross for åpne sår på armene og utpreget "mistilpasset" stil) spørsmål om jeg virkelig mente det var nødvendig, siden "alle har det litt vanskelig av og til", og jeg syntes det var vanskelig å overbevise legen om at jeg faktisk var alvorlig redd for mine egne tanker.

Nå er jeg mye mer veltilpasset, rolig og har sluttet med selvskading. Men jeg vet at jeg fortsatt trenger hjelp. Problemet er at jeg har veldig høy terskel for å spørre om hjelp. Og jeg er oppriktig redd for at jeg nok engang må sitte å argumentere for at jeg må ha hjelp. Jeg er jo ikke suicidal, jeg skader ikke meg selv, jeg fungerer stort sett fint i hverdagen osv. Jeg vil egentlig ikke gå inn på hva problemene mine dreier seg om akkurat her, men som sag, jeg vet at jeg trenger hjelp.

Er det normalt at man nesten må krangle seg til en henvisning, eller var jeg bare ekstremt uheldig med legen jeg snakket med den gangen?

Jeg er så redd for at det ikke kommer til å virke alvorlig nok til at jeg får en henvisning. Noen som har noen erfaringer å dele?

[AnonymBruker]

Litt vanskelig når du ikke ønsker å si noe rundt problemene dine..

[Gjest Raindrops]

Litt vanskelig når du ikke ønsker å si noe rundt problemene dine..

Jeg kan gjerne snakke med legen om det, det blir jeg jo nødt til. Men jeg føler ikke at det nødvendigvis er så veldig relevant her.

[AnonymBruker]

Det høres ut som om du har vært veldig uheldig. Selv sa jeg bare til fastlegen at jeg ønsket henvisning på grunn av angst, sa egentlig ikke stort mer enn det annet enn å svare på spørsmål. Tror han merket raskt at en samtale med han ikke ville fikse problemene mine og skrev henvisning med en gang, med "indre uro" som beskrivelse.

Men jeg lurer nesten på om kommuner med lengre ventelister har mye høyere terskel for å gi henvisninger. Jeg vet ikke helt men. Min kommune er ihvertfall rask og har god kapasitet.

[Nabokona]

Skriv ned noen punkter på et ark sånn at du iallefall får sagt det du tenker på når du er der. Forbered deg på å åpne deg litt for legen sånn at han skjønner alvoret. Si litt om dimensjonene, hvor lenge du har følt det slik, hvordan dette hemmer deg i hverdagen. Jeg tror bare det lønner seg å være ærlig og oppriktig, ikke late som verken det ene eller det andre. Hvis du selv mener du trenger hjelp, så trenger du det. Lykke til! Håper du finner den støtten du trenger:)

[Cerasus]

Tja, to muligheter:

Enten forsto ikke legen alvoret (en rekke allmennleger i dag er ikke i stand til å se på psyken, bare kroppen), eller så er personen forutinntatt og ute av stand til å lese mennesker.

Jeg synes du skal fortelle legen at du enkelt og greit ønsker å få en henvisning til psykolog. Basta. Også kan du velge hvilken psykolog du ønsker å kontakte selv (det er bare å ringe/skrive til de psykologene som har statlig avtale som du kunne tenke deg (det er ganske vanlig å få en liste av legen), og fortelle psykologen at du har henvisning).

Om du føler du trenger å grunngi det at du ber om henvisning, så kan du fortelle at dette er noe du har tenkt på svært lenge, og virkelig har behov for. En lege kan ikke nekte deg henvisning, og du skal heller ikke være "suicidal" for å få det uten et kryssforhør! Det burde være et lavterskelstilbud i mye større grad enn det fremstår i dag... Svært mange jeg kjenner (som nesten uten unntak er svært veltilpassede, snille og kloke individer) har gått, eller går til psykolog.

Om du ikke føler du har en lege som tar deg på alvor, ville jeg enten byttet fastlege (kan gjøre det om du logger inn på norge.no med minID, om jeg husker rett), eller du kan velge å gå til privat psykolog. Vil dog anbefale henvisning, ettersom det er rimeligere; da trenger du bare å betale egenandeler inntil et visst beløp, og så får du frikort.

Fortell gjerne hvordan det går videre!

Endret 27. oktober 2011 av Cerasus

[AnonymBruker]

hvis du må krangle deg til en hennvisning til psykolog så har du bare å bytte lege, fysk slik skla det ikke være.

selfølelig er det mye svinn i raportene men det sies at ca 7 av 10 vil då en deprisjon i løpet av livet.

og selfølgelig dette er alle tatt under samme kam, de med lett forbigående til langt nede suicidal deprisjon.

jeg har gått til behandling i 8 år for en "forbigående depprisjon" som viste seg å være mye mer alvorlig en som så, med ADHD, bioplar, personlighetsforstyrrelse, angstlidelser osv...

det er dritt vanskelig å bli hørt av noen leger og har selv byttet lege 5 ganger for å endelig ha kommet til der jeg er nå og får skikkelig hjelp(ikke takket være fastlegen).

men kjenner andre som har lette deprisjoner som har veldig imøtekommende leger og blir fort friske, og det er jo det beste at man blir tatt seriøst når man er tidlig i sykdomen da er det større sjangse for å bli frisk, og frisk raskt.

men så er det slike som meg som har kjempet meg igjennom 5 leger og 14 psykologer..

stå på!! slå tilbake(selv om jeg vet det er vanskelig med deprisjon og angst lidelser) folk som er psykisk syke har altfor lett for å godta avslag.

man skla være vrisk for å være syk i det norske systemet.

Deprisjon er en alvorlig sykdom som må tas mer seriøst så man kan bli raskt frisk å ungå den økende veksten av uføre i norge, spesielt for unge.

[Gjest Raindrops]

Det høres ut som om du har vært veldig uheldig. Selv sa jeg bare til fastlegen at jeg ønsket henvisning på grunn av angst, sa egentlig ikke stort mer enn det annet enn å svare på spørsmål. Tror han merket raskt at en samtale med han ikke ville fikse problemene mine og skrev henvisning med en gang, med "indre uro" som beskrivelse.

Men jeg lurer nesten på om kommuner med lengre ventelister har mye høyere terskel for å gi henvisninger. Jeg vet ikke helt men. Min kommune er ihvertfall rask og har god kapasitet.

Det er ikke umulig, men jeg husker ikke hvor lenge jeg måtte vente på psykolog, så det er ikke godt å si. Får bare håpe du har rett, og ht jeg bare var uheldig

Skriv ned noen punkter på et ark sånn at du iallefall får sagt det du tenker på når du er der. Forbered deg på å åpne deg litt for legen sånn at han skjønner alvoret. Si litt om dimensjonene, hvor lenge du har følt det slik, hvordan dette hemmer deg i hverdagen. Jeg tror bare det lønner seg å være ærlig og oppriktig, ikke late som verken det ene eller det andre. Hvis du selv mener du trenger hjelp, så trenger du det. Lykke til! Håper du finner den støtten du trenger:)

Takk for tipset! Absolutt ikke dumt å skrive det ned, jeg synes det kan være vanskelig å få tak på hva som faktisk er problemet når jeg er inne i en bra periode, slik som nå. Så det er sikkert lurt å tenke litt over det og få skrevet det ned

[Gjest Raindrops]

Tja, to muligheter:

Enten forsto ikke legen alvoret (en rekke allmennleger i dag er ikke i stand til å se på psyken, bare kroppen), eller så er personen forutinntatt og ute av stand til å lese mennesker.

Jeg synes du skal fortelle legen at du enkelt og greit ønsker å få en henvisning til psykolog. Basta. Også kan du velge hvilken psykolog du ønsker å kontakte selv (det er bare å ringe/skrive til de psykologene som har statlig avtale som du kunne tenke deg (det er ganske vanlig å få en liste av legen), og fortelle psykologen at du har henvisning).

Om du føler du trenger å grunngi det at du ber om henvisning, så kan du fortelle at dette er noe du har tenkt på svært lenge, og virkelig har behov for. En lege kan ikke nekte deg henvisning, og du skal heller ikke være "suicidal" for å få det uten et kryssforhør! Det burde være et lavterskelstilbud i mye større enn det fremstår i dag... Svært mange jeg kjenner (som nesten uten unntak er svært veltilpassede, snille og kloke individer) har gått, eller går til psykolog.

Om du ikke føler du har en lege som tar deg på alvor, ville jeg enten byttet fastlege (kan gjøre det om du logger inn på norge.no med minID, om jeg husker rett), eller du kan velge å gå til privat psykolog. Vil dog anbefale henvisning, ettersom det er rimeligere; da trenger du bare å betale egenandeler inntil et visst beløp, og så får du frikort.

Fortell gjerne hvordan det går videre!

Takk for utfyllende svar. Har byttet fastlege forlenge siden, denne episoden hendte for en 5-6 år siden. Jeg har enda ikke truffet legen jeg skal til nå (det er gratis tilbud for studenter gjennom helsestasjonen for ungsom), men jeg håper han er lettere å ha med å gjøre

hvis du må krangle deg til en hennvisning til psykolog så har du bare å bytte lege, fysk slik skla det ikke være.

selfølelig er det mye svinn i raportene men det sies at ca 7 av 10 vil då en deprisjon i løpet av livet.

og selfølgelig dette er alle tatt under samme kam, de med lett forbigående til langt nede suicidal deprisjon.

jeg har gått til behandling i 8 år for en "forbigående depprisjon" som viste seg å være mye mer alvorlig en som så, med ADHD, bioplar, personlighetsforstyrrelse, angstlidelser osv...

det er dritt vanskelig å bli hørt av noen leger og har selv byttet lege 5 ganger for å endelig ha kommet til der jeg er nå og får skikkelig hjelp(ikke takket være fastlegen).

men kjenner andre som har lette deprisjoner som har veldig imøtekommende leger og blir fort friske, og det er jo det beste at man blir tatt seriøst når man er tidlig i sykdomen da er det større sjangse for å bli frisk, og frisk raskt.

men så er det slike som meg som har kjempet meg igjennom 5 leger og 14 psykologer..

stå på!! slå tilbake(selv om jeg vet det er vanskelig med deprisjon og angst lidelser) folk som er psykisk syke har altfor lett for å godta avslag.

man skla være vrisk for å være syk i det norske systemet.

Deprisjon er en alvorlig sykdom som må tas mer seriøst så man kan bli raskt frisk å ungå den økende veksten av uføre i norge, spesielt for unge.

Trist å høre at du måtte kjempe så lenge for å få hjelp. Det er veldig vanskelig når man ikke blir tatt seriøst, og føler at problemene blir sett på som bagateller. Iallefall for min egen del så er det vanskelig nok å gå til det steget å be om hjelp fra før av, og leger som du snakker om gjør det ikke lettere.

[AnonymBruker]

Trist å høre at du måtte kjempe så lenge for å få hjelp. Det er veldig vanskelig når man ikke blir tatt seriøst, og føler at problemene blir sett på som bagateller. Iallefall for min egen del så er det vanskelig nok å gå til det steget å be om hjelp fra før av, og leger som du snakker om gjør det ikke lettere.

[AnonymBruker]

Jeg har fått henvisning til psykolog i flere omganger, av ulike fastleger.

Begge gangene bare forklarte jeg at jeg ønsket henvisning - og det var ikke noe problem.

Jeg måtte selvsagt forklare litt rundt hvorfor, men det var ikke noe problem - sånn utover eventuell ventetid selvsagt.

Den ene gangen ble jeg henvist til en klinikk for voksne barn av rusmisbrukere(og problematikken handlet om akkurat det) - men neste gang, da jeg slet med angst - så fikk jeg henvisning til samme sted(pga en terapeut de har der) - selv om ikke problematikken gikk på min oppvekst.

Så du har nok bare vært veldig uheldig.

Du bør forklare at du har vært selvskader, og at du har sluttet med selve skadingen med ikke klarer gå videre enda.

Fortell at du ble nektet henvisning på tidspunktet av en annen lege, og at dette ødela mye fremgang for deg - og at nå har du et reellt behov for å bli tatt på alvor.

[Mooria]

I sånne tilfeller må du bare bytte lege. Og i tillegg sende inn en skriftlig klage på legen. Man skal da kunne føle seg trygg på å få den hjelpen man trenger!