De ler av meg

[AnonymBruker]

Jeg går i 2. klasse på vgs og er fryktelig sjenert. Psykologen min sier jeg har sosia fobi, og det kan stemme.

Uansett, så prøver jeg å komme meg ut av det. Tøye mine egne grenser og oppsøke situasjonene jeg frykter.

Før holdt jeg kjeft hele dagen og turte ikke snakke med noen. Nå prøver jeg meg litt forsiktig. Jeg tør ennå ikke å være med i samtaler eller starte en lang diskusjon med noen, men å spørre om konkrete ting der jeg får et raskt svar, går greit. Eller hilse på noen kan gå noen ganger, men ikke alltid.

Jeg tør å rekke opp hånda litt mer i timen enn hva jeg gjorde før.

Jeg har veldig dårlig selvtillit og grunnen for at jeg har sosial fobi er fordi jeg ble mobbet. Derfor er jeg livredd for å oppleve det samme igjen. Hvis jeg merker at noen syns jeg er dum, trekker jeg meg tilbake. Jeg takler ikke kritikk eller vemmelige kommentarer, for da forverrer bare angsten seg, og jeg blir enda mer sjenert. Jeg trenger gode erfaringer med mennesker for å tørre og bli mer sosial.

Når folk da bryter meg ned, blir det veldig vanskelig.

Det er noen jenter på skolen som er veldig fnisete, og ler ofte sammen og hvisker når jeg sier noe. Jeg får lyst til å grine av det. Jeg skjønner ikke hvorfor de ler av akkurat meg. Dette dreper selvtilliten min, og ødelegger så mye i prossessen når jeg skal komme ut av angsten min. Noen tips til å takle dette? Jeg tar negativt til meg, og er veldig var for mennesker som er slemme mot meg. Jeg har blitt mobbet før, så det er ikke bare å si at jeg skal være sterk.

De mobber meg ikke. Og det er ikke alltid de fniser heller. Men jeg merker at det er de samme jentene og at de ofte fniser etter jeg har sagt noe. Det kan jo ikke være noe annet de fniser av da?

Hva skal jeg gjøre? Jeg orker ikke sånne drittjenter som skal fnise i en alder av 17 år.

[Gjest Kv84]

Jeg sliter med det sammen, bare at jeg ikke er på skole. Det du kan gjøre er å tenke på ting du kan glede deg til: få år igjen til vgs er ferdig, du kan glede deg til helgene, lage deg noe god mat når du kommer hjem etter skoledagen er ferdig, være sammen med en god venninne. (Jeg er alltid bare sammen med en, for ellers har de andre intern humor+++), du kan evt ta deg tur i skogen, få frisk luft og få ut onde tanker når du går, evt trening. Bruke energien din heller på trening, enn negative tanker.

Annet som kanskje hjelper, er at det er flere som deg der ute, det kommer en tid hvor du ikke lar deg knekke av dumme/sårende kommentarer, tenk heller på at personen kanskje ikke tenker seg om før h*n snakker.