Misnøye med firmaledelse/firmakultur

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg jobber i et firma der det er økende misnøye med firmaledelsen. Dette gjør arbeidsdagen lite motiverende, og jeg ønsker å bidra til å gjøre klimaet bedre.

Litt fakta:

Administrerende direktør - X - er utelukkende økonomisk orientert. X gir ikke inntrykk utad av å være interessert i alle oss som X jobber med, virker mest engasjert i forhold til konsernet firmaet inngår i. X kan lange perioder av gangen være helt usynlig i organisasjonen. Ingen informasjon, ingen tilbakemeldinger. Jeg har hatt en del med X å gjøre gjennom et tidligere prosjekt der jeg jobbet direkte med vedkommende. Da fikk jeg øye på en varm personlighet til tider, men jeg tror X ikke selv ser hvor viktig h*n er for motivasjonen i firmaet. Framstår oftere som stram og streng enn som hyggelig. Har en meget sterk tendens til å detaljstyre, også innen deler av driften h*n ikke har sine styrker. Dette oppleves av de ansatte som om X ikke har tillit til at de kan jobben sin, og at deres kompetanse er usynlig. X har meget bestemte meninger som det er vanskelig å utfordre fordi h*n bruker hersketeknikker slik at de som kommer med faglige innvendinger lett føler seg dumme.

Ellers i firmaledelsen sitter åtte personer. Alle sammen er sterke personligheter med stor gjennomslagskraft. Men vi som jobber lengre ned har gang på gang blitt forbauset over hvor svake disse personene er overfor X. Det skinner igjennom at de kan være uenige, men ikke nok til at de står på og får sine saker gjennom. Disse personene har personalansvar for hver sin avdeling, men det virker som om deres lojalitet ligger hos X, ikke hos oss. Unntaket er min sjef, som altså er en del av firmaledelsen. Jeg er svært godt fornøyd med ham, og han er lydhør og lett å snakke med. Også han er en sterk personlighet, men jeg er usikker på i hvilken grad han gir X motstand.

Det verste med firmaledelsens kultur er at de aldri tar med noen andre på råd. De gjennomfører store strategiendringer uten å innhente kunnskap fra de relevante fagområdene og uten å rådføre seg med ansatte med relevant kompetanse og som blir direkte berørt av disse endringene. Dette skaper enorm frustrasjon. Flere ganger har firmaledelsen måtte snu helt eller delvis fordi beslutningene deres ikke er praktiske og de selv innser dette når de ansatte har fått vite om endringene etter at de blir besluttet.

Firmaledelsen har også en uvane med å storme inn og ut av hverandres kontorer og slenge igjen døren. I et kontorlandskap skaper dette stor usikkerhet å bli vitne til at det hele tiden foregår samtaler vi tydeligvis ikke skal høre. Slike samtaler foregår naturligvis stadig vekk i bedrifter, men det ville sannsynligvis være lurere å sette seg på et møterom i stedet for å skape drama med å smelle med dører hele tiden.

Selv sitter jeg i en posisjon i bedriften som gjør at jeg har god kontakt med de aller fleste. Jeg får derfor stadig vekk høre hvor frustrerte alle er, og hvor mange som kunne tenke seg å søke seg vekk. Jeg synes dette er ille, og kunne tenke meg å ta situasjonen opp med min sjef, som ikke er vanskelig å snakke med. Men jeg vet altså ikke om han kommer til å ta det opp videre, eller om det stanser der fordi det er for vanskelig.

Noen tips?

[AnonymBruker]

Jeg kan fortelle hva jeg mener utifra det du forteller oss. Dette er mine tanker og meninger:

Hei!

Jeg jobber i et firma der det er økende misnøye med firmaledelsen. Dette gjør arbeidsdagen lite motiverende, og jeg ønsker å bidra til å gjøre klimaet bedre.

Litt fakta:

Administrerende direktør - X - er utelukkende økonomisk orientert. X gir ikke inntrykk utad av å være interessert i alle oss som X jobber med, virker mest engasjert i forhold til konsernet firmaet inngår i. X kan lange perioder av gangen være helt usynlig i organisasjonen. Ingen informasjon, ingen tilbakemeldinger. Jeg har hatt en del med X å gjøre gjennom et tidligere prosjekt der jeg jobbet direkte med vedkommende. Da fikk jeg øye på en varm personlighet til tider, men jeg tror X ikke selv ser hvor viktig h*n er for motivasjonen i firmaet. Framstår oftere som stram og streng enn som hyggelig. Har en meget sterk tendens til å detaljstyre, også innen deler av driften h*n ikke har sine styrker. Dette oppleves av de ansatte som om X ikke har tillit til at de kan jobben sin, og at deres kompetanse er usynlig. X har meget bestemte meninger som det er vanskelig å utfordre fordi h*n bruker hersketeknikker slik at de som kommer med faglige innvendinger lett føler seg dumme.

Hvordan administrerende direktøren leder firmaet har ikke du noe med. Hvis du synes han skaper et dårlig miljø på "gulvet", kan du ta det opp med din nærmeste sjef.

Ellers i firmaledelsen sitter åtte personer. Alle sammen er sterke personligheter med stor gjennomslagskraft. Men vi som jobber lengre ned har gang på gang blitt forbauset over hvor svake disse personene er overfor X. Det skinner igjennom at de kan være uenige, men ikke nok til at de står på og får sine saker gjennom. Disse personene har personalansvar for hver sin avdeling, men det virker som om deres lojalitet ligger hos X, ikke hos oss. Unntaket er min sjef, som altså er en del av firmaledelsen. Jeg er svært godt fornøyd med ham, og han er lydhør og lett å snakke med. Også han er en sterk personlighet, men jeg er usikker på i hvilken grad han gir X motstand.

Det verste med firmaledelsens kultur er at de aldri tar med noen andre på råd. De gjennomfører store strategiendringer uten å innhente kunnskap fra de relevante fagområdene og uten å rådføre seg med ansatte med relevant kompetanse og som blir direkte berørt av disse endringene. Dette skaper enorm frustrasjon. Flere ganger har firmaledelsen måtte snu helt eller delvis fordi beslutningene deres ikke er praktiske og de selv innser dette når de ansatte har fått vite om endringene etter at de blir besluttet.

Hvordan ledelsen ønsker å lede, er opp til dem. At de ikke ønsker å rådføre seg med ansatte i de diverse grenene av selskapet har ikke du noe med - de er ledelsen, de skal bestemme.

Firmaledelsen har også en uvane med å storme inn og ut av hverandres kontorer og slenge igjen døren. I et kontorlandskap skaper dette stor usikkerhet å bli vitne til at det hele tiden foregår samtaler vi tydeligvis ikke skal høre. Slike samtaler foregår naturligvis stadig vekk i bedrifter, men det ville sannsynligvis være lurere å sette seg på et møterom i stedet for å skape drama med å smelle med dører hele tiden.

Har du problemer med at de smeller dørene igjen, eller at de har møter på kontorene sine? Det er opp til dem hvor de skal ha møter - hvis du misliker måten folk lukker dørene på, kan du ta det opp med din nærmeste sjef.

Selv sitter jeg i en posisjon i bedriften som gjør at jeg har god kontakt med de aller fleste. Jeg får derfor stadig vekk høre hvor frustrerte alle er, og hvor mange som kunne tenke seg å søke seg vekk. Jeg synes dette er ille, og kunne tenke meg å ta situasjonen opp med min sjef, som ikke er vanskelig å snakke med. Men jeg vet altså ikke om han kommer til å ta det opp videre, eller om det stanser der fordi det er for vanskelig.

Jeg synes godt at du kan uttrykke bekymring til sjefen din. Hvis situasjonen gjør deg ulykkelig burde du også informere om det. Ellers er det ingenting jeg synes du burde gjøre - de er sjefene dine, du burde gjøre det de ber deg om, uansett om du er uenig. Hvis du blir ulykkelig av jobbsituasjonen burde du slutte.

Noen tips?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke tilfreds med det svaret.

Jeg vet at det er firmaledelsen som bestemmer og selv står fritt til å organisere bedriften og møtene sine. Jeg vet også at jeg kan slutte hvis jeg vil. Det jeg også vet er at denne misnøyen generelt i bedriften er så sterk at vi står i fare for å miste verdifull arbeidskraft, og at denne ledelsesformen dermed ikke gagner firmaet på sikt. Jeg er ikke ute etter firmaledelsen, men ønsker tvert i mot firmaets beste. Da føles det galt å vite om all frustrasjonen der ute uten å ta det videre.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke tilfreds med det svaret.

Jeg vet at det er firmaledelsen som bestemmer og selv står fritt til å organisere bedriften og møtene sine. Jeg vet også at jeg kan slutte hvis jeg vil. Det jeg også vet er at denne misnøyen generelt i bedriften er så sterk at vi står i fare for å miste verdifull arbeidskraft, og at denne ledelsesformen dermed ikke gagner firmaet på sikt. Jeg er ikke ute etter firmaledelsen, men ønsker tvert i mot firmaets beste. Da føles det galt å vite om all frustrasjonen der ute uten å ta det videre.

Jeg sa ikke at du ikke burde ta det videre. Du burde ta det videre til din nærmeste sjef.. Mer makt har du ikke.