AnonymBruker Skrevet 26. oktober 2011 #1 Skrevet 26. oktober 2011 Når jeg blir kjempe sur på foreldrene mine kan jeg slå ikke hardt men slå og dette syns jeg er grusomt. Jeg mister liksom kontrollen og jeg er veldig imot at man skal slå. Men er redd jeg er påvirka av faren min. Da jeg var yngre og han ble kjempe sur på meg pleide han å klikke å løpe mot meg å dra i meg og slå osv så jeg ble redd. Han slo ikke hardt, men han skremte meg. Han har heldigvis slutta kanskje fordi jeg pleide å true med barnevernet osv, han har ikke slått meg på mange år, men når han blir sur kan han løpe sånn skummelt mot meg og jeg tror han skal slå, så jeg forsvarer meg å slå han Er redd jeg skal bli voldelig. En gang ble jeg sur når vi spiste middag og jeg spruta ketshup på hele pappa LOL angret sykt etterpå, eller noen ganger har jeg kasta appelsiner og ting rundt i stua (ikke spisse ting), og slått mamma hva skal jeg gjøre??
origin Skrevet 28. oktober 2011 #3 Skrevet 28. oktober 2011 Når jeg blir kjempe sur på foreldrene mine kan jeg slå ikke hardt men slå og dette syns jeg er grusomt. Jeg mister liksom kontrollen og jeg er veldig imot at man skal slå. Men er redd jeg er påvirka av faren min. Da jeg var yngre og han ble kjempe sur på meg pleide han å klikke å løpe mot meg å dra i meg og slå osv så jeg ble redd. Han slo ikke hardt, men han skremte meg. Han har heldigvis slutta kanskje fordi jeg pleide å true med barnevernet osv, han har ikke slått meg på mange år, men når han blir sur kan han løpe sånn skummelt mot meg og jeg tror han skal slå, så jeg forsvarer meg å slå han Er redd jeg skal bli voldelig. En gang ble jeg sur når vi spiste middag og jeg spruta ketshup på hele pappa LOL angret sykt etterpå, eller noen ganger har jeg kasta appelsiner og ting rundt i stua (ikke spisse ting), og slått mamma hva skal jeg gjøre?? kanskje du kan prate med lege/helsepersonell om det? Eller begynne på boksing eller annen sport hvor du får ut aggresjon? Samboern min pleide å bli sur for den minste ting nesten, f.eks hvis et matredskap datt i bakken eller han rev det ned ved et uhell. Men etter at han begynte på karate så ble ting mye bedre.
HedvigR Skrevet 28. oktober 2011 #4 Skrevet 28. oktober 2011 Det er for det første utrolig bra at du er klar over problemet selv og vil ta tak i det! Det er en del terapi som går ut på sinnemestring, og det er det absolutt ingen skam i, og det kan kanskje være nyttig for deg? 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå