Nytt buss- spørsmål

[Gjest gjest1]

Fordi jeg helst ikke ønsker å sitte sammen folk jeg ikke kjenner. Når man har muligheten til det kan man vel sette seg der det er ledig.

Folk man ikke kjenner - kan væra fa'li det.....

[manji]

Og ja Manji, vi ER nok litt mindre sosiale sånn sett en mange andre, kanskje spesielt i Oslo? Men så lenge vi har nok med de vi har i livet, så behøver vi vel ikke prate og være venner med alle passasjerene på veien til og fra jobb heller? Det er jo X antall nye hver dag.

I den grad at du føler at du er nødt til å snakke med dem du sitter ved siden av, når du tar bussen, så skal du for all det få slippe det. Pleier ikke å små snakke med den jeg setter meg ved siden av jeg heller. Det var bare denne vestlige, nesa på høykant, ikke kom å snakk med meg - jeg har nok venner, mentaliteten jeg ville kommentere.

Er det ikke dette de kaller typisk norsk da?

Ikke for det, jeg forstår hva du mener.

Men det blir ikke mindre "norsk" av den grunn.

[Gjest Anonymous]

Jeg blir alltid sittende til jeg skal av, jeg... (tar bussen max 20 min.). Det dummeste jeg vet, er når bussen stopper på perrongen, og mange mennesker går av - samtidig som minst like mange står i kø for å gå på. Når mange seter så er ledige (siden alle er gått av, og de som skal på er i ferd med å gjøre det...), er det noen som 'spretter' opp, for å sikre seg et ledig dobbeltsete. Ja - for det virker jo kjempelogisk - mange av dem får sitte for seg selv i opptil 20 sekunder! (Blir litt ekstra irritert på det når jeg har med meg et barn, og vi dermed må sitte hver for oss, på grunn av den 'praksisen'...

Når det gjelder det at noen setter seg ved siden av dere selv om det er ledig - jeg skjønner dere faktisk IKKE... Har aldri opplevd å bli 'tvunget' til å snakke med noen. Hvis man småprater litt, er det som regel bare koselig - og bare LITT.

Har en fransk venninne, og hun reagerte veldig første gang hun tok buss i Norge, og alle satt en og en, på kvert sitt dobbelsete...

Er jo ikke så rart vi blir betraktet som kalde, da...

[aline]

jepp Manji, det er typisk norsk.

Og jeg er typisk norsk jeg og.

Nei, jeg føler ikke jeg må prate med sidemannen, og dersom det er mange på bussen, så har jeg heller ingneverdens ting imot å ha noen ved siden av meg.

Men, dersom bussen er så godt som tom, så synes jeg faktisk det er deilig å få sitte alene. Litt fordi jeg føler det påtrengende av den andre personen å skulle sitte "oppå" meg når det er drøssevis med plass, og litt fordi jeg faktisk ikke er så liten å tynn at jeg har like god plass til å sitte komfertabelt når det er to på tosetern. Og jeg liker å kunne sitte behagelig om det er lite folk på bussen.

Og til siste gjest: dersom du tok en buss du skulle sitte på en liten halvtime, du var sliten og bussen var sågodt som tom, synes du helt ærlig at det hadde vært helt fintat en medpassasjer absolutt skulle sitte ved siden av deg på ett dobbeltsete? når det var masse ledige dobbeltseter i resten av bussen? :o

Og, hvorfor i all verden SKULLE man ønske å klumpe seg sammen i en trang toseter, dersom man har masse plass ellers å ta av? (og det ikke står kø utenfor for å komme på bussen, det fortsetter altså å være masse ledig plass.) For det er det flere av oss reagerer på, ikke å ha folk ved siden av oss på en mellomfull til full buss.