Dere som har voksne hannhunder

[la Flaca]

Har en eurasiergutt som nærmer seg 4 år, og alltid har vært veldig hormonell.

Uansett hvor ei tispe er hen i syklusen er det sikling og skumming, klapring med tenner og forsøk på parring. Han har et godt språk, men respekterer ikke at tispa sier ifra, uansett hvor tydelig hun er. Selv om han er blitt sosialisert med begge kjønn siden valpealder. Både i bånd på tur, løs på tur og under lydighetstrening. Resultatet er at han må være i bånd når vi er på tur med tisper (eller gå fvf), og det er jo veldig synd.

Under lp-trening fungerer han forsåvidt greit selv om det er tisper i nærheten, han kan bare ikke få lov til å hilse på dem.

Dette kan da ikke være normalt? Har en annen voksen hanne som ikke prøver seg på tispene med mindre de har løpetid, og han er to år yngre. Slitsomt.

[AnonymBruker]

Jeg har en hannhund på 12 år, og han har aldri oppført seg slik du beskriver. Han hilser selvsagt på tisper i begge ender , men blir ikke helt vill og gal med mindre tispen har løpetid.

Skal du bruke hunden i avl? Hvis ikke kan det kanskje være lurt å diskutere kastrering med en veterinær?

[HvittHus]

Det høres ikke helt normalt ut, nei. Mine hanner har ukentlig besøk av tispene til datteren min, og etter den første sedvanelige luktingen bak, oppfører de seg som vanlig.

Synes også at du bør snakke med veterinæren om kasterering hvis du ikke skal bruke hunden i avl. I første omgang kjemisk, siden det jo ikke er sikkert at kasterering virker på din hund, og da er det unødvendig med en operasjon.

[la Flaca]

Jeg har en hannhund på 12 år, og han har aldri oppført seg slik du beskriver. Han hilser selvsagt på tisper i begge ender , men blir ikke helt vill og gal med mindre tispen har løpetid.

Skal du bruke hunden i avl? Hvis ikke kan det kanskje være lurt å diskutere kastrering med en veterinær?

Sukk, så behagelig det må være, både for han og deg!

Har ikke tenkt å bruke han i avl nei. Han har ikke merittene som skal til fordi han er vanskelig å stille, (blir råstressa av tispelukta) og jeg tror han ville blitt enda verre dersom han fikk lov til å parre seg.

Har tenkt på å prøve kjemisk kastrering i første omgang. For jeg syns ikke andre hanner vi omgåes er på langt nær så ille som han her...

[AnonymBruker]

Har tenkt på å prøve kjemisk kastrering i første omgang. For jeg syns ikke andre hanner vi omgåes er på langt nær så ille som han her...

Tror kjemisk kastrering kan være lurt for dere, da har man jo også en "angrerett" dersom dere ikke merker noen bedring.

Nå har ikke du tenkt til å bruke han i avl, så dette gjelder ikke deg, men til andre som er innom og kanskje har samme problem så synes jeg man bør være veldig kritisk til å drive avl på en hund som har et slikt "problem".

Skulle gjerne brukt hannhunden min i avl, men hvis han fortsetter å være like hormonstresset som han er nå så vil jeg ikke gjøre det selv om han er vakker og perfekt på alle mulig andre måter. Han er riktignok ikke halvannet år enda engang, så han har lov til å være pubertal en stund til.

Lykke til, håper dere finner en løsning som passer for dere!

[la Flaca]

Det høres ikke helt normalt ut, nei. Mine hanner har ukentlig besøk av tispene til datteren min, og etter den første sedvanelige luktingen bak, oppfører de seg som vanlig.

Synes også at du bør snakke med veterinæren om kasterering hvis du ikke skal bruke hunden i avl. I første omgang kjemisk, siden det jo ikke er sikkert at kasterering virker på din hund, og da er det unødvendig med en operasjon.

Mmm, ja jeg tror heller ikke det er normal oppførsel av en hannhund. Ihvertfall ikke hensiktsmessig fra naturens side. Så sånn sett kan det forsvares å gjøre noe med det.

Jeg tror nok en kastrasjon vil ha effekt siden det er kjønnsdriften og testosteronnivået som er problemet her. Men man er jo skeptisk siden resten av personligheten hans er perfekt, og jeg vil ikke at han skal forandre seg. Pluss at det er et stort inngrep, narkose ++. Og han er jo ikke syk.

[la Flaca]

Nå har ikke du tenkt til å bruke han i avl, så dette gjelder ikke deg, men til andre som er innom og kanskje har samme problem så synes jeg man bør være veldig kritisk til å drive avl på en hund som har et slikt "problem".

Skulle gjerne brukt hannhunden min i avl, men hvis han fortsetter å være like hormonstresset som han er nå så vil jeg ikke gjøre det selv om han er vakker og perfekt på alle mulig andre måter.

Den tanken har slått meg! I den grad kjønnsdrift er arvelig?

[AnonymBruker]

Jeg kan svare fra tispeeiers vinkel, og selv om min tispe har en tendens til å sette i gang slik adferd hos veldig mange hannhunder, så er det ikke vanlig at de fortsetter etter at hun har sagt fra noen ganger. De eneste gangene jeg har oplevd at vi må skille dem, fordi hannhund aldri gir seg har det stort sett ligget andre adferdsproblemer bak. Men siden du høres ut som du kan hund ville jeg nok vurdert kastrering, siden han rett og slett høres overhormonell ut. Har venner som kastrerte sin hund, og den eneste synlige endringen i adferd var at vår tispe plutselig bare var interessant som vanlig lekekompis.

[O'hara]

Jeg har en labrador hanne på 4, snart 5, og han er ikke på det viset. Ja, han reagerer på løpetid, men ikke så mye som din.

Vi har en tispe i nabohuset, og ja, han reagerer når hun har løpetid, og det kan være vanskelig å få han med seg, og for å si det slik, han går ikke løs når hun har løpetid. Jeg prøver å nekte han å snuse for mye, da jeg har blitt fortalt at han da øker produksjonen av hormoner, noe som gjør han stresset. Fra han var ung, nektet jeg han å ri, noe som sikkert kan diskuteres, men jeg orket ikke å ha en hanne som rir på "alt og ingenting". Han prøver seg selvsagt på enkelte tisper, spesielt om de ikke sier ifra, og det kan være slitsomt, skrekkelig slitsomt.

Aner ikke om kjønnsdrift er arvelig.

Men jeg ville også ha vurdert kastrering om problemet er så ille som du beskriver. Eventuelt tatt kontakt med noen som har høy kunnskap om hundedressur for å få noen timer med hjelp til å "behandle" det.

Masse lykke til!

[la Flaca]

Jeg kan svare fra tispeeiers vinkel, og selv om min tispe har en tendens til å sette i gang slik adferd hos veldig mange hannhunder, så er det ikke vanlig at de fortsetter etter at hun har sagt fra noen ganger. De eneste gangene jeg har oplevd at vi må skille dem, fordi hannhund aldri gir seg har det stort sett ligget andre adferdsproblemer bak. Men siden du høres ut som du kan hund ville jeg nok vurdert kastrering, siden han rett og slett høres overhormonell ut. Har venner som kastrerte sin hund, og den eneste synlige endringen i adferd var at vår tispe plutselig bare var interessant som vanlig lekekompis.

Ja, enkelte tisper lukter generelt godt tror jeg. ;)Men siden jeg har to hanner er det tydelig hvem som er noe å stresse etter og ikke. Eurasiern er like gira uansett dessverre, og han har ikke blitt klokere med årene heller. Det hadde vært supert om han kunne se tisper som lekekompiser, sånn som yngstemann gjør. Eller ihvertfall ikke gått fra konseptene rundt tisper.

Jeg har selv tenkt på om det er noe jeg kunne gjort annerledes, om det ligger et atferdsproblem bak som du sier. Men jeg tror rett og slett det er hormonstyrt.

[O'hara]

Jeg har selv tenkt på om det er noe jeg kunne gjort annerledes, om det ligger et atferdsproblem bak som du sier. Men jeg tror rett og slett det er hormonstyrt.

Jeg tror definitivt at det ikke nødvendigvis er adferdsproblemer som alltid ligger bak. Enkelte hanner har mer hormoner enn andre, og enkelte lar seg styre av hormonene mer enn andre.

[AnonymBruker]

Fra han var ung, nektet jeg han å ri, noe som sikkert kan diskuteres, men jeg orket ikke å ha en hanne som rir på "alt og ingenting".

Mulig det er en avsporing, men er det omdiskutert? Jeg har som sagt tispe, men anser det for normal folkeskikk at hannhundeierne forsøker å begrense hunden sin i å trakassere tispen min, og forventer at de ikke overser slik adferd. Selv demper jeg jo min hund, dersom hun blir for voldsom med å si ifra til hannhundene, når de allerede har gitt seg, og det blir ca samme sak.

[Honesty]

Jeg har også erfaring med en hannhund som reagerer ved løpetid, men det varierer faktisk ift. ulike tisper. Begge de nærmeste naboene har tisper, men han reagerer mye sterkere når den ene av dem har løpetid. Da ligger han klar ved ytterdøra ved den minste bevegelse i huset, og kommer med langtrukne pip i ultralyd. En gang stakk han avgårde, og endte opp skrapende på døra til huset hvor favorittobjektet bor, og da kom eierne gående tilbake til oss med ham i bånd.

Heldigvis mister han ikke matlysten eller blir veldig annerledes utover dette. Min teori er derfor at alle hannhunder reagerer i ulik grad på løpetid, og i tillegg varierer graden av påvirkning med de ulike tispene.

[la Flaca]

Jeg har en labrador hanne på 4, snart 5, og han er ikke på det viset. Ja, han reagerer på løpetid, men ikke så mye som din.

Vi har en tispe i nabohuset, og ja, han reagerer når hun har løpetid, og det kan være vanskelig å få han med seg, og for å si det slik, han går ikke løs når hun har løpetid. Jeg prøver å nekte han å snuse for mye, da jeg har blitt fortalt at han da øker produksjonen av hormoner, noe som gjør han stresset. Fra han var ung, nektet jeg han å ri, noe som sikkert kan diskuteres, men jeg orket ikke å ha en hanne som rir på "alt og ingenting". Han prøver seg selvsagt på enkelte tisper, spesielt om de ikke sier ifra, og det kan være slitsomt, skrekkelig slitsomt.

Aner ikke om kjønnsdrift er arvelig.

Men jeg ville også ha vurdert kastrering om problemet er så ille som du beskriver. Eventuelt tatt kontakt med noen som har høy kunnskap om hundedressur for å få noen timer med hjelp til å "behandle" det.

Masse lykke til!

Og labradorer er jo kjent for å ha mye hormoner i omløp...

Ettersom jeg har sett tendensen siden den første utstillinga som kjønnsmoden har jeg også prøvd å begrense ting som kan øke stresset. Men det er ikke lett. Problemet nå er ikke så mye klatring, men at han gjerne løper etter tispene med nesa klistra i rompa på dem, og stresser seg opp mer og mer. Det får han ikke lov til(!), og han er veldig lydig stakkar. Men etter en stund må han bare gi etter og så er han på sjekkern igjen. Så samvær med tisper blir jo da veldig hemmet og stressende og slitsomt for han.

[la Flaca]

Da ligger han klar ved ytterdøra ved den minste bevegelse i huset, og kommer med langtrukne pip i ultralyd.

Problemet med han her er at han er like stressa rundt tisper som ikke har løpetid...

[O'hara]

Mulig det er en avsporing, men er det omdiskutert? Jeg har som sagt tispe, men anser det for normal folkeskikk at hannhundeierne forsøker å begrense hunden sin i å trakassere tispen min, og forventer at de ikke overser slik adferd. Selv demper jeg jo min hund, dersom hun blir for voldsom med å si ifra til hannhundene, når de allerede har gitt seg, og det blir ca samme sak.

Aner ikke...

Men, som med alt annet, så er det sikkert "feil" det jeg har gjort..

[O'hara]

Og labradorer er jo kjent for å ha mye hormoner i omløp...

Ettersom jeg har sett tendensen siden den første utstillinga som kjønnsmoden har jeg også prøvd å begrense ting som kan øke stresset. Men det er ikke lett. Problemet nå er ikke så mye klatring, men at han gjerne løper etter tispene med nesa klistra i rompa på dem, og stresser seg opp mer og mer. Det får han ikke lov til(!), og han er veldig lydig stakkar. Men etter en stund må han bare gi etter og så er han på sjekkern igjen. Så samvær med tisper blir jo da veldig hemmet og stressende og slitsomt for han.

Og vi har en som er proppfull av hormoner, man ser det på typen, han er veldig mannemann i utseende, men jeg har muligens gjort noe riktig, eller jeg har vært skrekkelig heldig. Jeg vet ikke.

Men, jeg ville tatt kontakt med en eller annen "hundepsykolog" eller noe før jeg hadde kastrert. Har selv deltatt på lydighetskurs og fikk flere aha-opplevelser på hvordan jeg hadde oppført meg, så det var et kurs mer rettet mot meg enn hunden, på en måte

Og ja, jeg er full av feil, men har redusert noen av de nå hvertfall...

[la Flaca]

Mulig det er en avsporing, men er det omdiskutert? Jeg har som sagt tispe, men anser det for normal folkeskikk at hannhundeierne forsøker å begrense hunden sin i å trakassere tispen min, og forventer at de ikke overser slik adferd. Selv demper jeg jo min hund, dersom hun blir for voldsom med å si ifra til hannhundene, når de allerede har gitt seg, og det blir ca samme sak.

Trakassering skal man ikke tillate nei. Men i utgangspunktet er det veldig effektivt å la tispa si ifra fremfor at eier tar bort hannhunden før han har skjønt poenget. Men gir han seg ikke må man jo gripe inn.

Syns du skal tillate tispa de å si kraftig ifra til hannene, det tåler de.

[O'hara]

OT:

Jeg var på lydighetskurs med Vegar Nordby, og jeg har veldig sansen for han. Han fungerte for oss hvertfall.

Han kjører også kurs, og tar privattimer. Det er jo mulig å ta kontakt med han for å høre om han har noen tips?

http://www.nordbys.no/default.aspx

[la Flaca]

Har selv deltatt på lydighetskurs og fikk flere aha-opplevelser på hvordan jeg hadde oppført meg, så det var et kurs mer rettet mot meg enn hunden, på en måte

Og ja, jeg er full av feil, men har redusert noen av de nå hvertfall...

Problemet er bare at på lydighetsfronten er han veldig fin og fungerer bra. Han kan godt tvinge seg til å gå fri ved fot i nærheten av ei løpetispe for eksempel. Men han takler ikke "sosial omgang" med tisper, løpetid eller ei.

Den eneste medisinen jeg har funnet er begrensa omgang med tisper, avbryte med ei lydighetsøkt osv. Men det er jo så slitsomt å holde på sånn... særlig når den andre hannen fungerer fint med tisper.