Bare så trist

[Aurora M.]

Jeg har ved en anledning tidligere "skrevet av meg" her inne når ting har vært ekstra tungt, og siden det hjalp litt dengang, tenkte jeg å forsøke igjen..

For noen uker siden fikk jeg melding om en katt som har hatt det så vondt. Eierne lot han gå fullstendig for lut og kaldt vann. Han fikk knapt mat (noen rester slengt ut til seg) og var tvunget til å gå ute i vinter i 25 minus natt og dag mens deres elskede hund fikk ligge inne foran peisen..

Kanskje fikk han litt kjærlighet i barndommen, mens barna i familien ennå syntes han var søt og spennende, men det varte ikke lenge før han måtte prøve å klare seg selv som best han kunne. Naboer kunne fortelle at han aldri forsøkte å komme inn noen steder (han visste nok hva som egentlig skulle være hans hjem), men han møtte alle med oppreist hale og et vennlig sinn, utmagret og vanstelt som han var.. Kanskje det ville vanke litt kos og en matbit? Kanskje til og med noen ville la han få komme inn i varmen og få litt kjærlighet igjen?

Men det skjedde aldri.. Han overlevde ved å grave i søppelkassene, og ble til irritasjon for alle, til tross for sitt vennlige sinnelag. Han ble sparket etter og jaget hver dag. Etterhvert fikk han ikke komme hjem til sitt opprinnelige hjem i det hele tatt. Faren i familien jaget han så snart han fikk se han.

Jeg møtte han for første gang for 4 uker siden. Jeg satte meg på huk og han kom løpende mot meg, haltende og utmagret, men med halen til vers og verdens snilleste øyne! Jeg tok han på fanget. Han kroet seg inntil meg med hodet inni armhulen min, utsultet på varme og nærhet. Det lå han så stille så stille, som om han ville at det aldri skulle ta slutt. Etterhvert kom det en forsiktig malelyd.. Han kastet seg over maten på villkatters vis, tok seg ikke tid til å tygge, men måtte få ned mest mulig på kortest mulig tid. Han var jo vant til å bli straffet for å prøve å stilne sulten litt.

Jeg lovet han at alt snart skulle bli bedre. Snart skulle han få en varm seng å sove i, han skulle alltid få spise seg mett. Jeg skulle passe på han.. Vanligvis tar jeg personlig inn bare de aller "verste" tilfellene (de sykeste, mest skadede og "villeste"), men denne stakkaren med disse milde øynene og denne hungeren etter kjærlighet, kunne jeg ikke stå imot..

Men mye må ordnes før en katt får et fosterhjem. 2 andre måtte ut for å få plass til han, det må klareres på ulike måter i forhold til tidligere eier (kan ikke gå for mye inn på det konkrete i denne saken), veterinærtime må ordnes o.s.v.

Denne katten var noen mil unna meg. Men så ofte jeg har kunnet har jeg vært der med mat. Han har møtt meg på samme rørende måte hver gang. En overstadig glede over at jeg har kommet. En stakket stund med varme og gode ord i en ellers så grusom tilværelse.

Han har løpt etter bilen min et stykke hver gang jeg har kjørt derfra. Det har vært så vondt å dra fra han, men tanken på at jeg snart skulle hente han for godt, har vært god.

Jeg hadde gledet meg til i kveld da jeg endelig skulle hente han. Så kjælen, leken og uendelig snill som han var og sånn et vondt liv som han har hatt, så fortjente han å endelig få oppleve godhet og kjærlighet tilbake.

Jeg ble forundret allerede da jeg nærmet meg området. Vanligvis pleide han å møte meg med en gang jeg kom, men nå var det ingen som kom..

Jeg gikk rundt noen timer og lokket, la ut mat og ventet. Men ingen glad liten en kom løpende mot meg denne gang.

Forundret og lett engstelig satte jeg meg i bilen og kjørte hjem. Da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å ringe en av naboene som hadde kontaktet meg. Lille pusen ble funnet overkjørt og drept i en veigrøft i går kveld.. Han hadde gått 3 kilometer "hjemmefra". Jeg antar på leting etter mat og nye mennesker, for det var meget små forhold langt ute på landet der han opprinnelig kom fra..

Jeg sitter her og ser på den nye matskålen og teppet hans nå, og tenker på den siste turen han tok langs hovedveien. Haltende, sulten og sikkert redd, men likevel med slik en lyst til å leve.. Han lette etter noen som kunne hjelpe han litt med det..

Jeg lurer på om han led lenge..

Kjære lille venn, jeg kom for sent. Jeg skulle ha kommet i går..

2-3 år var du. Et så kort, men så vondt et liv.

Jeg håper du har det godt nå.. Du slipper iallefall å lengte mer. Du fikk aldri noe navn mens du var her- ble bare kalt "katta". Jeg vet det er for sent, men du skal likevel få et av meg nå. Lille snille Lucas, sov godt..

[Gjest Silvermist]

Stakkars, stakkars pusen

[ninuska_]

Uff, så vondt å lese. Og som tårene rant når jeg kom mot slutten.. Sender en klem

[AnonymBruker]

Åh, så trist Tårene bare renner, stakkars lille katta.

Jeg blir så forbannet på eierne som ikke tar vare på dyrene sine og kaster de ut så fort de bli lei.

Hadde en katt for to år siden. Han var det skjønneste vesenet, men han stakk fra oss før vi rakk å kastrere ham. Han kom aldri tilbake, tenker av og til på hvor han tok veien og hvor han er i dag, han er nok mest sannsynlig død.

Sender deg en klem

[*Sinnataggen*]

Huff, det var rørende lesing s tidlig på morgenen.

[Mooria]

Nå begynte jeg å grine:-(

[Gjest Bobler]

Du er et godt menneske, Aurora M.

Grusomt det som skjedde med pus..

[Roo]

Uff så trist. Stakkars lille pus

Ikke klandre deg selv for at du kom for sent, du er et godt menneske!

[CathFoto]

Jeg visste jeg ikke skulle lest denne. Masse tårer.

[Dragonfly84]

Stakkars vesle pus Skjønner ikke at folk skaffer seg dyr før de har tenkt gjennom hva det innebærer!!

[altflyter]

Enkelte mennesker burde vært fengslet for dyremishandling. Tanken din var i hvert fall god

[Spitz]

Kom ikke halvveis før tårene begynte å renne. Så utrolig trist :-(

[Tullamore Dew]

Jeg respekterer ikke folk som ikke respekterer dyr. For en trist historie.. Du er god, Ts.

[Gjest CrazyCatlady]

Stakkars liten.Skjønner ikke hva det er med folk som skaffer seg dyr også gidder de ikke bry seg med en gang de blir lei.

[kazcade]

Stakkars, stakkars lille....

Jeg klarer aldri å fatte å begripe meg på mennesker som ikke tar vare på dyrene sine.

Jeg får av og til telefoner om påkjørte katter. Politiet gjør jo ikke noe, og det ender som regel med at andre må fjerne dem. Jeg hadde en krangel av dimensjoner her om dagen da vedkommende som skulle fjerne en stakkars katt bare hadde kastet den i en søppelkontainer uten så mye som engang å sjekke om den var id-merket osv. Endte med at vedkommende måtte tilbake igjen ja....

Jeg tenker på hvordan jeg ville følt det om en av pusegutta mine bare ble borte og jeg aldri fikk vite hva som hadde skjedd....

Forresten, hurra for dyrebeskyttelsen og alle som jobber med omplassering!!Dere gjør en kjempejobb!!!

Gjennom dem har jeg fått to skjønne pusegutter som gir meg uendelige mengder kjærlighet og som får meg til å smile hver dag. De var forlatt av sine eiere, den eldste ute vinterstid, og har sine "battlescar".De er allikavel verdens vakreste (og har en kjempestolt matmor).

[Aurora M.]

Tusen takk for all varme og alle gode ord! Tillater meg å takke på vegne av pusen og. Lucas betyr "lysende", og det var det han var, midt i sin elendighet. Jeg kommer iallefall aldri til å glemme han.

[Gjest Lille-pus]

Kjære, kjære Aurora

Skriv av deg her inne, og kan det hjelpe så la oss dele fortvilelsen og sorgens dypsvarte avgrunn. Håpløsheten i å være noen få timer for sent ute til å snyte døden for sitt bytte.....jeg tror det hjelper.

Jeg gråter med deg, som du gråt i fortvilelse i natt.... deler sorgen og fortvilelsen.... Kjenner på varmen fra Lucas' tynne, søkende kropp....

Ser inn i øynene hans.... møter blikket hans som inneholdet er håp om en bedre fremtid... et håp han ikke tillater seg å ha, men som alikevel tennes ved å kjenne varmen og kjærligheten fra et annet levende vesen.....

Kjenner fysisk på desperasjonen ved å se ham springe etter bilen.... Kjenner på sjelens desperasjon ved å tro at han vandret sine siste skritt i søken etter det mennesket som gav ham en smak av hva livet kan være.....

Kjenner at jeg ville gitt blanke f**n i papirmessig tilhørighet og oppfinnelsen av å kunne inneha "eierskap" til et annet levende vesen, å kunne "eie" en annens liv. Kjenner jeg ville ikke klart å kjøre fra ham....

Tilgivelse kommer lettere enn tillatelse... og den overordnede hensikten veier tyngre enn de spissfindige detaljene nedflet i ord i forskriftene....

Kroppen min kjenner reaksjonen din Aurora...

Endret 25. oktober 2011 av Lille-pus

[Aurora M.]

Kjære, kjære Aurora

Skriv av deg her inne, og kan det hjelpe så la oss dele fortvilelsen og sorgens dypsvarte avgrunn. Håpløsheten i å være noen få timer for sent ute til å snyte døden for sitt bytte.....jeg tror det hjelper.

Jeg gråter med deg, som du gråt i fortvilelse i natt.... deler sorgen og fortvilelsen.... Kjenner på varmen fra Lucas' tynne, søkende kropp....

Ser inn i øynene hans.... møter blikket hans som inneholdet er håp om en bedre fremtid... et håp han ikke tillater seg å ha, men som alikevel tennes ved å kjenne varmen og kjærligheten fra et annet levende vesen.....

Kjenner fysisk på desperasjonen ved å se ham springe etter bilen.... Kjenner på sjelens desperasjon ved å tro at han vandret sine siste skritt i søken etter det mennesket som gav ham en smak av hva livet kan være.....

Kjenner at jeg ville gitt blanke f**n i papirmessig tilhørighet og oppfinnelsen av å kunne inneha "eierskap" til et annet levende vesen, å kunne "eie" en annens liv. Kjenner jeg ville ikke klart å kjøre fra ham....

Tilgivelse kommer lettere enn tillatelse... og den overordnede hensikten veier tyngre enn de spissfindige detaljene nedflet i ord i forskriftene....

Kroppen min kjenner reaksjonen din Aurora...

Jeg forstår at det er lett å tenke sånn, og tro meg, trangen er veldig stor av og til.

Jeg kan som sagt ikke gå så mye inn på denne konkrete saken, annet enn å si at "katta" var chippet (utrolig nok), og "eier" ikke enkel- for å si det veldig mildt.. I tillegg kommer stappfulle fosterhjem (også mitt eget).

Husk at en skal ikke berge en katt bare for noen uker fremover, men for resten av livet..

Er det akutt fare for liv og helse, så tar jeg dem med en gang, men det var det ikke her (hadde blitt det snart dog).

Det er så mange puser som skal berges, og ofte kjemper man i motvind. Man er helt avhengig av andre katteelskere/naboer og bekjentes gunst for å lykkes i stor skala, og for at arbeidet skal kunne fortsette. Og du vet selv hva som har lett for å skje om man trår over streken.. De som driver slik holder ikke lenge.

Takk for !

[Meadow]

Nå fikk jeg tårer i øynene og verdens største klump i halsen!

Skulle ønske det var flere mennesker som deg, Aurora

[Gjest Lille-pus]

Jeg forstår at det er lett å tenke sånn, og tro meg, trangen er veldig stor av og til.

Jeg kan som sagt ikke gå så mye inn på denne konkrete saken, annet enn å si at "katta" var chippet (utrolig nok), og "eier" ikke enkel- for å si det veldig mildt.. I tillegg kommer stappfulle fosterhjem (også mitt eget).

Husk at en skal ikke berge en katt bare for noen uker fremover, men for resten av livet..

Er det akutt fare for liv og helse, så tar jeg dem med en gang, men det var det ikke her (hadde blitt det snart dog).

Det er så mange puser som skal berges, og ofte kjemper man i motvind. Man er helt avhengig av andre katteelskere/naboer og bekjentes gunst for å lykkes i stor skala, og for at arbeidet skal kunne fortsette. Og du vet selv hva som har lett for å skje om man trår over streken.. De som driver slik holder ikke lenge.

Å jeg vet.... jeg vet .....

Men alikvel blir tanken jo ofte som den tanken Peer har da han ved en tilfeldighet får han øye på en ung mann som kutter av seg fingeren for å slippe militærtjeneste. Tanken frister, men konsekvensen frister ikke:

"Ja, tenke det; ønske det; ville det med; - men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke !"

ID merkeing er i de aller, aller fleste tilfeller en sann velsignelse. Og en sjelden gang dukker det opp tilfeller som Lucas, - hvor ID merkingen blir bærerens forbannelse.

Og Lucas vekket til fulle all bevisthet om en annen liten gutt. En liten gutt med en kropp som var som å ta på et avgnagd kyllingkadaver i en Rema1000 pose. En gutt som fant tryggheten, varmen og kjærligheten, - og sov på mitt fang utendørs i et par timer hver dag i en lengre periode.