Hvordan skal en stemor oppføre seg mot mannens "barn"

[Gjest Maya]

Innblikk:

Faren min fikk to barn med min mor, og jeg er det eldste barnet som skriver. Og med min stemor som han giftet seg med i 2003-4 fikk han 2 barn med, de få årene de var gift. Far og datterforholdet mellom ham og meg glapp sakte men sikkert frem til dagsdato, og det er enda ikke på bølgelengde pga nåværende stemor...

Er det riktig at en stemor skal:

-Kjefte på barna som ikke er deres egne. Å få kjeft fra mamma eller pappa er helt ok. Fordi det er jo selvsagt mine foreldre. Men at en stemor skal ta seg friheten til å rope og kjefte til barna er uakseptabelt.

Samme er å snakke dritt om barnas mor. Ved avsluttningen til mine søstre sin avsluttning før sommeren hadde hun nevnt høyt nok til at min nest siste lillesøster hadde overhørt henne si at hun nektet å sitte ved samme bord som pappas ex'ser.

Jeg synes heller ikke om at stemødre skal ringe og etterlyse mannen sin når han har kvalitetstid med barna sine på sermonielle avsluttninger etc.

- Finne feil med barna... i de få årene nåværende stemor og pappa har vært gift har hun ofte slengt negative kommentarer til både meg og mine småsøstre. Disse kommentarene har ofte vært støtende og sårende.

- holde jerngrep på inntekten og utgiften til pappa, pappa er fra før av gnien på pengene sine og har ofte i løpet av mitt tennåringsliv kanskje lånt meg en 200 lapp, men dermed sagt at han skal ha pengene tilbake. Dette er selvsagt ett problem som gjelder pappa da... men hun.. hun har vel ikke noe med å skal kontrollere alt..

- kjøpe "gaver" og påpeke HØYT og tydelig at gaven som jeg/de andre fikk var kjempedyre at de nesten ikke hadde hatt råd til den. når jeg hører slikt blir det man får ikke så spesielt morro lengere å åpne.. prøv det selv og se REAKSJONEN til vedkommende.

- påpeker at man bør bynne å slanke seg, men stapper fryseren med div. pizza'er og annet lettvindt "junkfood" når jeg faktisk har sagt i fra at jeg ikke vil spise junkfood.Jeg har sagt tydelig i fra at jeg foretrekker mest frukt og grønt og fornuftig mat.

er det riktig av en far å:

- Glemme å nevne alle unntatt 1 av barna sine i bryllupstalen sin?

- være gnien

På pappas siste bryllup som var 10.07.10, ble jeg spurt om å være forlover. Som datter vil man jo glede sin far å svarer ja, selv om jeg innvendig ville skrike ut NEI. Kvinnen han hadde valgt seg vil jeg i mine øyne si at hun er en djevel. bryllupsdagen kom og jeg og min kommende stebror var begge forlovere( vi var myndige altså), mens de andre jentene og minstemannen hennes var brudepiker og ringbærer. Man kan jo nesten tenke seg at det skulle være en lykkelig dag men, det som kanskje tok mest knekken på meg var at pappa, MIN egen far glemte å nevne meg i talen sin. Han nevnte sin kone, hans mor, hans mormor, onkel, brudens mor og hennes 2 sønner + mine 3 småsøstre og KATTEN deres... han avsluttet med at han hadde en komplett familie. Den elste stebroren min nevnte meg ei han og. Sjokkerende nok nevnte hun meg med i talen.

Hjemme hos dem... har alle de yngre et rom/tilholdssted, unntatt meg og hennes eldste sønn. jeg er utflyttet og han bor hos sin far. Selv om jeg kanskje ikke bort hjemme lengere så liker jeg å vite at jeg er velkommen både hos min mor og min far. hos min mor har jeg ett eget rom, skap etc som også blir brukt som lager for arrangemang min søster deltar på. Men jeg vet at jeg alltids kan komme hjem, når jeg måtte ønske..

hos min far derimot er det såvidt fotografier av meg, jeg har ingen egen seng eller en liten skuffe til og oppbevare klær de gangene jeg er på besøk og passer katten.

*Selv om pappa er gift så må de begge huske at alle barna er en del av livet hans, og det vil vi alltid være- siterer fra cosmopolitan nr 10-okt2011*

[Gjest Solveig]

Innblikk:

Faren min fikk to barn med min mor, og jeg er det eldste barnet som skriver. Og med min stemor som han giftet seg med i 2003-4 fikk han 2 barn med, de få årene de var gift. Far og datterforholdet mellom ham og meg glapp sakte men sikkert frem til dagsdato, og det er enda ikke på bølgelengde pga nåværende stemor...

Er det riktig at en stemor skal:

-Kjefte på barna som ikke er deres egne. Å få kjeft fra mamma eller pappa er helt ok. Fordi det er jo selvsagt mine foreldre. Men at en stemor skal ta seg friheten til å rope og kjefte til barna er uakseptabelt.

Samme er å snakke dritt om barnas mor. Ved avsluttningen til mine søstre sin avsluttning før sommeren hadde hun nevnt høyt nok til at min nest siste lillesøster hadde overhørt henne si at hun nektet å sitte ved samme bord som pappas ex'ser.

Jeg synes heller ikke om at stemødre skal ringe og etterlyse mannen sin når han har kvalitetstid med barna sine på sermonielle avsluttninger etc.

- Finne feil med barna... i de få årene nåværende stemor og pappa har vært gift har hun ofte slengt negative kommentarer til både meg og mine småsøstre. Disse kommentarene har ofte vært støtende og sårende.

- holde jerngrep på inntekten og utgiften til pappa, pappa er fra før av gnien på pengene sine og har ofte i løpet av mitt tennåringsliv kanskje lånt meg en 200 lapp, men dermed sagt at han skal ha pengene tilbake. Dette er selvsagt ett problem som gjelder pappa da... men hun.. hun har vel ikke noe med å skal kontrollere alt..

- kjøpe "gaver" og påpeke HØYT og tydelig at gaven som jeg/de andre fikk var kjempedyre at de nesten ikke hadde hatt råd til den. når jeg hører slikt blir det man får ikke så spesielt morro lengere å åpne.. prøv det selv og se REAKSJONEN til vedkommende.

- påpeker at man bør bynne å slanke seg, men stapper fryseren med div. pizza'er og annet lettvindt "junkfood" når jeg faktisk har sagt i fra at jeg ikke vil spise junkfood.Jeg har sagt tydelig i fra at jeg foretrekker mest frukt og grønt og fornuftig mat.

er det riktig av en far å:

- Glemme å nevne alle unntatt 1 av barna sine i bryllupstalen sin?

- være gnien

På pappas siste bryllup som var 10.07.10, ble jeg spurt om å være forlover. Som datter vil man jo glede sin far å svarer ja, selv om jeg innvendig ville skrike ut NEI. Kvinnen han hadde valgt seg vil jeg i mine øyne si at hun er en djevel. bryllupsdagen kom og jeg og min kommende stebror var begge forlovere( vi var myndige altså), mens de andre jentene og minstemannen hennes var brudepiker og ringbærer. Man kan jo nesten tenke seg at det skulle være en lykkelig dag men, det som kanskje tok mest knekken på meg var at pappa, MIN egen far glemte å nevne meg i talen sin. Han nevnte sin kone, hans mor, hans mormor, onkel, brudens mor og hennes 2 sønner + mine 3 småsøstre og KATTEN deres... han avsluttet med at han hadde en komplett familie. Den elste stebroren min nevnte meg ei han og. Sjokkerende nok nevnte hun meg med i talen.

Hjemme hos dem... har alle de yngre et rom/tilholdssted, unntatt meg og hennes eldste sønn. jeg er utflyttet og han bor hos sin far. Selv om jeg kanskje ikke bort hjemme lengere så liker jeg å vite at jeg er velkommen både hos min mor og min far. hos min mor har jeg ett eget rom, skap etc som også blir brukt som lager for arrangemang min søster deltar på. Men jeg vet at jeg alltids kan komme hjem, når jeg måtte ønske..

hos min far derimot er det såvidt fotografier av meg, jeg har ingen egen seng eller en liten skuffe til og oppbevare klær de gangene jeg er på besøk og passer katten.

*Selv om pappa er gift så må de begge huske at alle barna er en del av livet hans, og det vil vi alltid være- siterer fra cosmopolitan nr 10-okt2011*

Jeg vil først bare si at jeg skjønner hvordan du har det!! Det å ha en ste-mor som ikke likner grisen er ikke noe moro, og det er ikke bare å "ikke tenke på det". Slike ting kan såre! Og jeg må si at jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Du kan selv ta en titt på min tråd ( http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=599798).

Men du skriver at du er utflytter(hvor gammel er du?) ; og dermed kan jeg skjønne at de kanskje ikke har mulighet til å ha et rom oppe til deg, som du mest sannsynlig ikke bruker.. (spørs jo på alderen din, antagelig flytter du ikke tilbake når du først har flyttet ut). Dette tror jeg er fornuft (+plassmangel?), og ikke noe direkte negativt rettet mot deg.

Men jeg vil si at det er mange tanker og meninger om hvordan en ste-mor skal behandle barna.. Og jeg tror at hvis du er såret, så gjør hun det på en feil måte, og slik skal det ikke være. Si ifra, og stå opp. Husk at du er ikke alene

[Gjest Solveig]

Og hva sa faren din når han oppdaget at han hadde glemt deg i talen???

FOR EN TUFS. Sånn skal bare ikke skje....

[AnonymBruker]

Jeg tror du er ganske flink til å lete etter feil selv. Noen av tingene du nevner er uheldig/uakseptabelt, men de fleste tingene er enten helt normalt eller det kan være resultat av uhell/misforståelser.

[AnonymBruker]

Da mamma glemte meg i talen, ropte jeg høyt :"Men mamma, hva med meg da??"

Mamma ble flau og alle i bryllupet lo

Så sa mamma noen ord om meg også

[AnonymBruker]

Da mamma glemte meg i talen, ropte jeg høyt :"Men mamma, hva med meg da??"

Mamma ble flau og alle i bryllupet lo

Så sa mamma noen ord om meg også

Hehe, ja, ikke sant! En far utelater jo ikke ene barnet sitt med vilje, så fremt han er noenlunde frisk mellom ørene. Det var vel bare en liten glipp. Tipper han var stresset under talen og ikke merket det selv, eller håpet ts ikke merket det.

At du ikke har eget rom hos faren din når du har flyttet ut er vel ikke så rart. Når man har huset fullt av barn så trenger man gjerne plassen til de som faktisk bor der.

Og at en stemor irettesetter mannens barn er en selvfølge i min verden. Voksne er med på å oppdra barn, uansett hvilken relasjon det er mellom dem. Jeg er med på å oppdra mine nieser, nevøer og barna til vennene mine også. Oppfører de seg dårlig så irettesetter jeg dem.

At stemoren din sa at hun ikke vil sitte sammen med sin manns eks var kanskje ikke ment for din søsters ører, men det går vel neppe under kategorien drittsnakking?

At hun ringer din far er også en sak mellom henne og ham, ikke noe du har noe med. Det kan være noe viktig. Og en kone har da lov å ringe mannen sin ved behov selv om han har barn fra før.

Når det gjelder økonomi så har din stemor antakelig langt større rett til å mene noe om din fars pengebruk enn du har. Dersom de deler utgifter så kan det hende hun må passe på hva han bruker penger på fordi enkelte er dårlige på det selv. Jeg må styre økonomien hjemme hos oss fordi min mann er elendig med penger og har vært nær ved å gjøre oss begge konkurs tidligere. Det er ikke alt man forteller barna. Du har ikke noe med hvordan de organiserer økonomien seg imellom.

Det er derimot ikke greit at stemor sier slemme ting til dere, men jeg er ærlig talt ikke sikker på om det hun har sagt er så ille med tanke på de andre tingene du har kritisert ved henne her i tråden.

Mest av alt virker det som du har behov for en syndebukk for at forholdet til faren din er dårlig at da passer det fint å lage seg et bilde av den onde stemoren. Men husk at din far er en voksen mann og det er HANS ansvar å ha et godt forhold til barn.

[Gjest damen]

At hun er din stemor betyr ikke at alle stemødre er som dette, men du har vært uheldig med din vil jeg si...

Hun er et kjipt menneske, og det ville hun ha vært selv uten å være din stemor.

[Gjest gjest]

Du høres ut som en ufordragelig dritt unge, skjønner godt at du ikke har noe godt forhold til stemoren din. Å opparbeide det til et slikt barn som hater deg uansett hva som blir gjort er en umulig oppgave. Jeg er sikker på at hvis vi hadde hørt historien fra en tredje person ville den vært helt andreledes.

Klart en stemor kan irettesette barna til sin mann om de gjør noe som er uakseptabelt eller som bryter med de reglene de har i den familien. Det er ikke et stebarns rett å kun mota kjeft fra den ene voksne personen i huset. Hvis du syns det er ok å mota kjeft av mor eller far er det helt ok at stemor og sier fra..

Og at hun ikke er spesielt glad i din fars exs må hun også få kov til., Du skriver at en av dine mindre søsken overhørte det, så det er tydelig at hun ikke snakker nedverdigene om moren din til dere...

Når det gjelder økonomien er det også stemors fulle rett å blande seg inn. de har felles husholdning. og bruker faren din mer på dere må hun betale mer for de felles utgiftene de har. din far betaler antagelig barnebidrag for dine småsøsken og da skal han ikke betale noe for dere, han har allerede betalt det dere skal ha til deres mor, så dere må spørre henne om ekstra penger.

Og at du ikke har eget rom ?? Hallo !! er du klar over hva bolig koster ?? med så mange barn og der noen er voksne er det naturlig at du som ikke bor der ikke kan ha ett eget rom! Det er forøvrig mange samværs foreldre som ikke har eget rom til særkulsbarna som ikke bor hjemme.. Det betyr ikke at de ikke er like glad i dem, men med en stramm økonomi der man allerede betaler husleie hos eksen (den av foreldrene barnet bor hos) for dette barne så kan ikke dette barnet disponere et helt eget rom som bare er dens..

Håper du snart blir voksen og greier å se ting fra en annen vinkel.. Sender varme tanker til stemora di.. for jeg tror ikke hun er en dårlig mor eller bonusmamma...

[AnonymBruker]

Jeg må bare si at jeg er glad din far ikke har møtt min mor De høres nemlig kliss like ut! Mamma kunne også fint funnet på å nevne katta heller enn å nevne (alle) sine barn i en bryllupstale. Men; jeg synes du skal la tvilen komme han til gode her, og velge å tro at det var en glipp.

Økonomien til din far og hans kone har du ikke noe med. At stemoren din sier ting som at de knapt hadde råd til å kjøpe denne kjempedyre gaven, er en utrolig smålig handling.

Irettesetting av stebarn MÅ være ok, så lenge stemor og far er enige om hva som skal slås ned på og hvilke reaksjoner det skal få. Hvis stemor kjører sitt eget løp og far melder seg ut, så er dette faktisk fars feil. Far er den som skal ta ansvaret for barna og oppdragelsen.

At stemor ikke vil sitte sammen med fars ekser er faktisk forståelig. Det er derimot ikke alltid gjennomførbart (f.eks. i bryllup, konfirmasjoner o.l.), og det må alle involverte parter godta.

Å ikke ha eget rom hos foreldrene etter å ha flyttet hjemmefra er faktisk vanlig i de fleste familier med mer enn 2 barn. Jeg flyttet da jeg var 17, og har ikke engang hatt en fast seng i min mors hus siden jeg var 19. De gangene jeg har overnattet der har jeg brukt den senga som var ledig den natta.

Det henger 1 bilde av meg hos pappa. Det er bryllupsbildet av meg og min mann. Hos mamma henger det samme, og et bilde av meg som baby i tillegg. Ikke alle er opptatte av å ha familiebilder på veggene.

[Husfrua]

Da jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg først: Huff! for ei drittkjærring til stemor du har. Men så leste jeg hva de andre hadde skrevet, og da tenker jeg at hun er kanskje ikke så ille allikevel. Det er alltid to sider av en sak, og hadde hun skrevet dette innlegget, så hadde det vel mest trolig hørtes litt annerledes ut.

Jeg er selv stemor og har nokså sterke meninger om barnas mor, økonomien, hva som henger av bilder på veggene her osv osv. Jeg håper at barna føler seg behandlet på lik linke med våre felles barn, men i noen tilfeller kan det være vanskelig å vite hvordan de oppfatter ting jeg sier og gjøre. Mannen min og jeg har en regel på å aldri snakke nedsettende om deres mor sånn at de kan høre det. Men det kan jo være at de har snappet opp ting som ikke var ment for deres ører? Det er ikke så lett å gjøre alt 100% riktig hele tiden merker jeg...

[AnonymBruker]

Martin Daly og Margo Winston har forsket på noe de kaller The Cindarella effect.

Daly & Wilson (2007): Steforeldre mangler ofte grunnleggende empati for sine stebarn.

[Dunkel]

Hun hørtes ut som min stemor... Jeg vet faktisk hvor fælt du har det. Det er ikke noe fint å høre av henne at jeg ikke var fin på håret før osv, og alle de gangene hun har skreket til meg, selvom eg har oppført meg osv. Mamma reagerer og på det, og synes det er helt tåpelig av henne å bli sur hvis min søster nevner mamma. Heldigvis trenger du ikke å ha så mye med henne å gjøre lengre siden du har flyttet ut.

De som sier du er en drittunge osv burde skamme seg! Jeg blir helt sjokkert! Det er stemoren din det er noe i veien med.

[AnonymBruker]

Jeg vil si som andre har sagt tidliere, at det virker som om du letter etter feil hos stemor for å døyve smerten over at du og far har et dårlig forhold.

Selvsat skal stemor få lov til å irettesette barna når de bryter husets regler. Er jo ikke alltid far er tilstede og kan ta tak i det, å da er det naturlig at den voksenpersonen som er der tar det der og da å blir ferdig med det.

Når det gjelder far og stemors økonomi, så har du ingenting med den å gjøre, det hører til deres privatliv sm de overhode ikke trenger å innvolvere dere barna i, å ihvertfall ikke de som er voksen og har flyttet hjemmefra.

Det er ikke ok at en voksenperson snakker nedlatende eller negativt om barnas andre foreldre, om man er stemor eller ikke.

Jeg lurer på hva du tenker ang det at du ikke har eget rom hos far og stemor? Du har jo flyttet ut. Mener du at du da skal prioriteres foran de barna som fortsatt bor hjemme, å hvor lenge mener du at du skal ha et disponibelt rom hos dem, å hvor ofte har du behov for rom der? Det virker som om far og stemor har endel barn, å det er jo grenser for hvor mange soverom et hus eller en leilighet kan ha.

Husk at du også har et ansvar for å få respekt av stemor, det år ikke bare den ene veien, å jeg har ikke akkurat inntrykk av at du noen gang har gjort noen innsats for å få et godt forhold til dine stemødre.

[Gjest Gjest nå]

Det er nok ikke lett å være hverken stebarn eller stemor. Det er mange faktorer som spiller inn med hensyn til hvor mye en stemor skal ha å si; både hvor lenge far og stemor har bodd sammen, hvor gamle stebarna var, hvor enig far og mor er, hvor mye far velger å overlate til stemor, hvor mye ansvar stemor tar, hvordan stebarnet behandler stemor, hvordan stemor behandler stebarnet. I tillegg har du økonomi.

Jeg kan godt fortelle om hvordan det er å være stemor. Jeg og faren har ikke vært gift lenge, og både mine og hans barn var store barn/tenåringer når vi giftet oss. Barna er her like mye og samtidig, det siste etter eget valg.

Jeg har valgt å behandle alle barna likt med hensyn til hva jeg forlanger at de skal gjøre hjemme, jeg kjøper likt med klær til hans og mine barn, jeg gir hans barn like mye penger som mine egne. Den store forskjellen hos oss ligger i at hans barn tør krangle mer med faren enn med meg (egentlig har vi kranglet lite) mens jeg har fått mer skyld enn jeg bør ( særlig i saker der far og mor er enige som feks innetid, mens jeg får skylden for å stå bak. Kan legge til at den diskusjonen var jeg ikke med på, og der var mor strengere enn far) Det er nok lettere å overreagere på en stemor enn på en mor, og det er lettere å mistolke og misforstå ting som blir sagt og gjort.

Når det gjelder fedre, så er vel de mer slepphendt enn oss mødre, ergo oppstår en del konflikter i kjølevannet av rot og at barna i huset deltar for lite/utfører ikke det de skal. Vi kvinner liker vel helst å ha det mer ryddig og rent enn menn. Det er naturlig at det da blir stemor som blir både sur og sint for egne barn og stebarn som roter.

Jeg vegrer meg for å "kjefte" så mye på stebarn som egne barn, ergo føler mine barn at de må gjøre mye mer hjemme, selv om alle har i utgangspunktet fått tildelt likt (feks støvsuge stue og kjøkken hver sin gang) Det er ikke lett å være stemor heller sånn sett. Ikke lett å være noen i en utvidet familie...

Når det gjelder sårende kommentarer, så får du heller tenke på hvordan du hadde reagert om moren din sa det, eller om moren til venninna di sa det. Hadde du reagert på samme måte? Er det mer sensitivt å få høre fra stemor at man kanskje heller hadde kledd lang lugg enn om mor til bestis sa det? Selvsagt er også måten ting blir sagt på avgjørende! Sjeldent sier familie og venner ting for å såre, selvsagt uten at jeg kjenner stemoren din!

Håper du kan se litt på stemoren din med nye øyne, og heller legge alt bak deg - se fremover og forsøk å skap et godt forhold til henne og faren din Lykke til!

[AnonymBruker]

Den eneste som jeg kan se ha skyld i situasjon du er utsatt for er din far. Det høres ikke ut som din stemor gjør noe feil med mindre det med at hun snakker nedsettende til deg og dine småsøsken.

hva det måtte gjelde økonomi, irettesetting, eget soverom til deg som er flytta ut og mat er det ikke noe du har noe med å gjøre overhodet i det hele tatt. er du flytta ut så regner jeg med at du har egen økonomi så er det noe du har lyst på mat så fåt du værsågod skaffe det selv tenker jeg.

Nå må folk slutte å holde steforeldre som syndebukk i alle slags situasjoner, man gjør så godt de kan i de fleste tilfeller, men bortskjemte drittunger med bio foreldre uten vett i skallen er vanskelig å tilfredstille.

[Frøken Smilla]

Som flere over meg skriver: en sak har alltid to sider. Er du sikker på at du og/eller dine søsken oppfører deg/dere akseptabelt overfor "stemor" også? Eller har dere hatt holdningen "stemødre er hekser" hele veien, og følgelig møtt henne slik?

Jeg har tilbragt tenårene og hele mitt voksne liv som "stedatter". I dag er jeg "stemor" til en tenåring. Jeg uttaler meg derfor kanskje litt mer nyansert i dag enn jeg ville gjort som 20-åring, fersk ut av hjemmets lune rede.

For det første vil jeg si at det er en del ting som jeg tenker at kun er din far og hans kones anliggende. Økonomi er en av de tingene, i alle fall så lenge du er voksen. Er du over 18 år har ikke foreldrene dine noe økonomisk ansvar for deg lenger, men kan gjerne hjelpe deg dersom de synes det er ønskelig, behov eller de har anledning til det. Dersom din far og stemor har felles økonomi, så er det deres bord, ikke ditt.

Ville din fars økonomiske syn vært annerledes dersom han bodde alene eller sammen med din mor, tror du? Eller er han den typen som bare låner ut penger, aldri gir dem bort?

Du lurer på om stemor har "rett til" å kjefte på barn som ikke er hennes egne. Vet du, det synes jeg. Oppfører ikke barn seg, holder husregler, i mitt hus, får de en tilbakemelding på det. Enten det er mannens barn, tantebarna mine, venners barn eller andre barn som måtte være innom. Nå vil jeg vel ikke selv definere mine tilbakemeldinger som "kjeft", snarere "korrigering av uønsket adferd", men for barnet som får tilbakemeldingen er nok forskjellen minimal ... Allikevel: jeg tenker som så at "my house, my rules", og er jeg og mannen enige om hvordan vi skal ha det, så er det like mye min rett (og plikt!) å håndheve reglene.

Drittslenging om særkullsbarns andre forelder og/eller om selve barna foran barna er selvsagt ikke akseptabelt, og man skal som voksen også sørge for at man ikke sier ting om overnevnte som barna kan komme til å høre (altså at man _tror_ man er utenfor hørevidde, man skal _vite_). Å uttrykke misnøye med kroppsspråk og blikk er selvsagt heller ikke greit. Samtidig kan det være kjempevanskelig å være en del av en ny familie, enten det er som ekser eller som nye partnere, og man kan ha små glipper. Da mener jeg at man som voksen skal be om unnskyldning, slik at man viser at man lar barnas hensyn veie tyngre enn egne. Dog er dette vanskelig.

Du skriver at stemor har kommet med ugreie kommentarer og bemerkninger til deg og dine søsken. Dette blir litt for "ullent" for meg å kommentere, og jeg lurer på om du har noen eksempler på hva hun sier? Er det kommentarer som du, i lys av å ikke ha et ok forhold til din far og henne, tolker som negative uten at de nødvendigvis er det?

Hvor gammel er du, TS?

Jeg synes ikke du skal forvente at dine foreldre, ste- eller ei, skal ha rom som er ditt hvis du har flyttet hjemmefra. Ei synes jeg heller du kan forvente at de skal ha mat i fryseren som du ønsker å spise. Er man på besøk, spiser man det man får (eller lar være å spise). Kommentarer om vekt synes jeg dog er en uting, uansett hvem og hvordan de er ment.

At din far ikke nevnte deg i sin bryllupstale, bør han lastes for. I alle fall ikke din stemor, når hun a) valgte deg som forlover, og b) omtalte deg i sin del av talen.

Hvor mange fotografier foreldre har av sine barn hjemme, er nok individuelt, og er ikke en pekepinn på hvor nært forhold man har til sine barn.

[Frøken Smilla]

Martin Daly og Margo Winston har forsket på noe de kaller The Cindarella effect.

Daly & Wilson (2007): Steforeldre mangler ofte grunnleggende empati for sine stebarn.

Kan du være så snill å lenke til undersøkelsen, hadde vært interessant å lese den.

[AnonymBruker]

Kan du være så snill å lenke til undersøkelsen, hadde vært interessant å lese den.

http://www.mhskanland.net/page64/page65/page5/page5.html#01

Nederst på sida ser du artiklar dei har publisert og andre forfattarar som har skrive om det same.

[Audry76]

Kikket kjapt gjennom linken, men vet ikke helt hvor du vil...

Nei, jeg elsker ikke mine stebarn som jeg ville elsket egne barn. Gjør det meg til et dårlig menneske? En dårlig stemor? Jeg mener ikke det. Mine stebarn elsker jo heller ikke meg på samme måte som de elsker sin mor og far.

[Frøken Smilla]

http://www.mhskanland.net/page64/page65/page5/page5.html#01

Nederst på sida ser du artiklar dei har publisert og andre forfattarar som har skrive om det same.

Men dette er en forskning på fysisk mishandling, grov vold mot, drap på og/eller seksuelt misbruk av stebarn? Jeg synes ikke det er spesielt vesentlig for TS' sak, synes jeg.