Aldri blitt enset av gutter.

[AnonymBruker]

Interessant! Fins det egne begrep for oss?

Jepp. Søk det opp, love-shy forum. Et engelskspråklig forum for personer som ikke mestrer dette med relasjoner mellom kjønnene, dating osv. Mange gamle nervøse jomfruer der

[AnonymBruker]

Jeg har vel ikke så mange råd å komme med, men jeg vil bare si at jeg kjente meg veldig igjen i dette. Da jeg begynte på vgs for ti år siden, husker jeg at jeg fikk helt sjokk når det var en gutt som snakket til meg og bare ville være vennlig. På ungdomsskolen var jeg nemlig vant til daglig mobbing av gutter og kunne ikke skjønne at noen helt frivillig ville snakke med meg uten at de hadde onde hensikter. Det jeg egentlig ville si, var at dette har snudd totalt og at jeg nå snakker like lett med gutter som med jenter. Jeg tror du bare trenger å oppleve flere opplevelser med oppmerksomhet fra gutter, slik at du ikke blir så satt ut. Jeg er ikke helt sikker på hvordan du skal få øvd på det, men et tips kan være at du smiler og viser at du er åpen for kontakt, selv tar initiativ til samtaler og oppsøker situasjoner hvor det er gutter. Hva med å begynne på et dansekurs?

Ja, det kan hende jeg er veldig usikker på om jeg er bra nok utseendemessig. Og som barn og tenåring syns jeg gutter var skumle, så de gangene gutter har pratet til meg i 20-årene, så blir jeg satt ut - kanskje fordi de viser seg fra en vennlig og god side?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? For meg så høres det ut som lider av noe som på engelsk kalles love-shynes. Et underkommunisert tema i psykologien. Det dreier seg om en hel masse mennesker som aldri kommer i forhold selv om de tilsynelatendes er helt normale, inteligente osv. Har du noensinne vært på date? Har du vært intim med noen noengang? Har du søkt om hjelp?

Jeg er 29.

Har vært på date 1 gang i livet, da jeg var 21... Det ble bare med den ene gangen.

Da jeg var 22 rotet jeg meg borti en fyr som bare var ute etter 1 ting, Jeg var jo så forelska, noe ikke han var, så var intim noen ganger med han før han dumpet meg brått og brutalt.

Jeg har søkt hjelp, men har ikke fått noe hjelp ... De forstår ikke hva som er problemet mitt.

[AnonymBruker]

Jeg er 29.

Har vært på date 1 gang i livet, da jeg var 21... Det ble bare med den ene gangen.

Da jeg var 22 rotet jeg meg borti en fyr som bare var ute etter 1 ting, Jeg var jo så forelska, noe ikke han var, så var intim noen ganger med han før han dumpet meg brått og brutalt.

Jeg har søkt hjelp, men har ikke fått noe hjelp ... De forstår ikke hva som er problemet mitt.

Sånne erfaringer gjør jo ikke akkurat situasjonen bedre, TS. Jeg har vært borti det selv. Er tibakeholden og sjenert, og da jeg kom i kontakt med en mann og var intim, så dumpet han meg rått og brutalt. Er flere år siden nå, men jeg er sikker på at han ler av meg ennå. Syns det fortsatt er vondt å tenke på...

Mitt beste råd til deg er at du kaster deg ute på datingscenen igjen (prøv gjerne nettdating) så du får møtt noen hyggelige menn. Du trenger ikke ligge med de, eller involvere deg med de følelsesmessig, men det er godt å vite at det fins gode, hyggelige menn som ikke vil deg noe vondt.

Så når tankene om å ha blitt behandlet som søppel dukker opp, kan du "veie" det opp med å tenke på de koselige mennene som ville deg godt

[Pene sko...]

Jeg er en helt normal jente, eller ung dame da, som ikke er vant med gutter. Jeg er ikke vant til å bli sett eller enset i det hele tatt.

Jeg vet ikke hva som er galt med meg. Opp gjennom årene har jeg lagd meg forestillinger om at jeg er stygg, rar, kjedelig ... ja, alt mulig som kan være galt med meg!

Ja, jeg er litt tilbakeholden, og ikke kjempeutadvent. Men jeg er vel ikke så ille at jeg ikke skulle fange noens interesse?

Jeg er ikke opptatt av å slenge rundt på puppene eller vrikke på rumpa eller kaste på håret og flagre med øyevippene mens jeg lager trutmunn for å vise hvor sexy og deilig jeg er.

Er normalt opptatt av utseende, men er mer opptatt av å fremstå som intelligent og naturlig pen.

Etter å ha vært vant til å leve slik i alle år, så blir jeg helt satt ut om en gutt plutselig skulle prate til meg - JA MEG! Jeg blir først sånn "hæ, prater du til meg?" og ser meg nesten omkring. Også blir jeg veldig satt ut og ukomfortabel.

Er ikke vant til å få oppmerksomhet fra det motsatte kjønn

Vet ikke hva jeg skal gjøre ...

Det er helt sikkert ingenting galt med deg. Jeg har en kusine som kan minne ganske mye om deg. Hun trodde alltid at hun ikke var pen nok, smart nok, feminin nok, osv. I realiteten er hun en veldig vakker dame. Likeså gjelder det sikkert deg også, TS.

Ryggen rak, haken opp og elsk deg selv. Sannheten er at flere menn enn du aner holder et øye våkent for nettopp deg.

[197]

Ta saken i egne hender? Øv deg på å snakke med gutter/hvemsomhelst. Ingen er verdensmestere uten mye trening. De som er flinke til å snakke med andre, har som oftest mye trening i det. Jo mer man isolerer seg fra å snakke med andre, jo verre blir det og jo mer tilbakestående blir man på det området. Drit i om du sier rare ting, eller ikke vet hvordan du skal oppføre deg, det kommer med litt trening! Tenk på det slik: jeg er kanskje ikke helt dreven på å snakke med gutter enda, men jo mer jeg gjør dette, jo bedre blir det. Og man må feile for å komme seg fremover. De som virker som de har vært flinke til å skape samtale hele livet, har også vært dårlige en gang. De bare begynte tidlig, før alle andre, med å lære seg å skape samtale.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=600320

[4stars]

Ta saken i egne hender? Øv deg på å snakke med gutter/hvemsomhelst. Ingen er verdensmestere uten mye trening. De som er flinke til å snakke med andre, har som oftest mye trening i det. Jo mer man isolerer seg fra å snakke med andre, jo verre blir det og jo mer tilbakestående blir man på det området. Drit i om du sier rare ting, eller ikke vet hvordan du skal oppføre deg, det kommer med litt trening! Tenk på det slik: jeg er kanskje ikke helt dreven på å snakke med gutter enda, men jo mer jeg gjør dette, jo bedre blir det. Og man må feile for å komme seg fremover. De som virker som de har vært flinke til å skape samtale hele livet, har også vært dårlige en gang. De bare begynte tidlig, før alle andre, med å lære seg å skape samtale.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=600320

Dette er jeg enig i. Man blir bedre på det man øver på. Jobb med deg selv og press deg selv ut av komfortsonen gradvis.

[Pippi92]

Hver gang jeg får oppmerksomhet? ... vel, det skjer ytterst sjelden.

Jeg har så og si aldri fått oppmerksomhet, og er derfor vant til å få gå i fred og at ingen legger merke til meg.

Men de få gangene en gutt har pratet til meg, så blir jeg jo litt satt ut fordi det er uvant. Det blir som om jeg har får vite at jeg har blitt superstjerne over natta og det er masse paparazzier som tar bilde av meg. Sånn føles det.

Men når gutten prater til meg, så prater jeg jo tilbake, men

det svimler litt for meg siden jeg ikke vet hvordan jeg skal prate med en gutt.

Har aldri hatt en skikkelig samtale med en gutt, det har bare vært sånn overfladisk som "fint vær" "hva er klokka" "når kommer de andre" ... der man bare utveksler noen ord uten å gå dypere inn i samtalen.

Vet akkurat hva du mener! Har aldri vært vant med å omgås gutter i oppveksten, så nå blir jeg bare flau og vet ikke hva jeg skal snakke med dem om. Er ikke veldig utadvent, og tør derfor ikke ofte å møte blikkene til gutter. Vet ikke om det er vanlig å se på gutter når man feks. går i byen eller er på butikken? Føler meg helt rar når det kommer til gutter, selv om jeg er ei normal oppegående jente. Har ingen problemer med selvbilde, og hver gang en søt fyr prater med meg, tror jeg alltid han flørter selv om han kanskje bare er hyggelig..