Aldri blitt enset av gutter.

[AnonymBruker]

Jeg er en helt normal jente, eller ung dame da, som ikke er vant med gutter. Jeg er ikke vant til å bli sett eller enset i det hele tatt.

Jeg vet ikke hva som er galt med meg. Opp gjennom årene har jeg lagd meg forestillinger om at jeg er stygg, rar, kjedelig ... ja, alt mulig som kan være galt med meg!

Ja, jeg er litt tilbakeholden, og ikke kjempeutadvent. Men jeg er vel ikke så ille at jeg ikke skulle fange noens interesse?

Jeg er ikke opptatt av å slenge rundt på puppene eller vrikke på rumpa eller kaste på håret og flagre med øyevippene mens jeg lager trutmunn for å vise hvor sexy og deilig jeg er.

Er normalt opptatt av utseende, men er mer opptatt av å fremstå som intelligent og naturlig pen.

Etter å ha vært vant til å leve slik i alle år, så blir jeg helt satt ut om en gutt plutselig skulle prate til meg - JA MEG! Jeg blir først sånn "hæ, prater du til meg?" og ser meg nesten omkring. Også blir jeg veldig satt ut og ukomfortabel.

Er ikke vant til å få oppmerksomhet fra det motsatte kjønn

Vet ikke hva jeg skal gjøre ...

[*Sinnataggen*]

Vente til en rette kommer forbi:)

[Gjest D_flatmajor]

Som du selv sier, du har forestillinger om at du er kjedelig osv. Men det er ikke alltid selvbildet henger sammen med det andre mener. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forholde seg til menn når du har det slik. Jeg tror det er en vanesak, og er ikke helt enig med solosuper10 som mener du skal vente på den rette. Jeg tror jeg ville pusha meg selv ut av komfortsona. Bare litt.

[AnonymBruker]

Vente til en rette kommer forbi:)

Men om han aldri kommer?

[AnonymBruker]

Som du selv sier, du har forestillinger om at du er kjedelig osv. Men det er ikke alltid selvbildet henger sammen med det andre mener. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forholde seg til menn når du har det slik. Jeg tror det er en vanesak, og er ikke helt enig med solosuper10 som mener du skal vente på den rette. Jeg tror jeg ville pusha meg selv ut av komfortsona. Bare litt.

Disse forestillingene kom etterhvert som jeg var i 20-årene. Det gjør noe med en når alle rundt deg får kjæreste og en selv går singel år etter år. Da begynte jeg å lete etter feil med meg selv.

Må jo være noe galt med meg om INGEN ser meg?

[Gjest D_flatmajor]

Jeg tror iallefall ikke at det er noe galt med deg. Er du sikker på at ingen ser deg? Om noen flørter med meg så skjønner jeg det ikke før etter en god stund.

[Steinar40]

Disse forestillingene kom etterhvert som jeg var i 20-årene. Det gjør noe med en når alle rundt deg får kjæreste og en selv går singel år etter år. Da begynte jeg å lete etter feil med meg selv.

Må jo være noe galt med meg om INGEN ser meg?

Det som er "galt" er sannsynligvis at du ikke er spesielt utadvendt, og ikke liker å feste og være ute på byen hver helg?

[Gjest juvelia]

Har du selv noen gang tatt intiativet? Man trenger ikke være supermodel for å vekke en manns interesse,men hjelper ikke om man virker innesluttet og uintressert.

[Gjest Katten.]

Om du blir helt satt ut hver gang du får oppmerksomhet, så er det jo ikke sååå rart at det aldri skjer noe. Det er et ork å kjempe for å holde i gang en samtale.

[AnonymBruker]

Jeg er litt som deg på det punktet angående å vifte med puppene og by seg fram, det syns ikke jeg noe om. Gutta får like meg som jeg er. Jeg er såklart renslig og kler meg pent nok, men i sammenlikning med andre jenter er jeg ikke særlig pyntet. Tidligere var jeg veldig sjenert og turde omtrent ikke prate med gutter for jeg trodde ikke dem kunne like meg. Etterhvert gikk jeg ut av komfortsonen min og begynte å prate og spøke med gutta. Ikke med det målet at de skulle falle som fluer, men for at det er hyggelig. Da har det vært lettere for guttene å "oppdage" meg. Hvis jeg sitter i en krok og ser på alle andre ha det gøy så er jeg ikke særlig tilnærmelig. Når jeg kan prate med de fleste så har de muligheten til å se hva mer som bor i meg enn bare "naturlig skjønnhet" Det er egentlig ganske ufarlig, for du byr deg jo ikke fram og risikerer å bli avvist, du bare prater med dem. Så får man heller se hvordan det går fra der.

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Det som er "galt" er sannsynligvis at du ikke er spesielt utadvendt, og ikke liker å feste og være ute på byen hver helg?

Fra jeg var 18 og til begynnelsen av 20-årene var jeg ofte med på fest og utpå byen. Hadde det gøy med vennene mine. Jeg smilte og lo sammen med de, men det var aldri noen som så meg. Det var ingen som la merke til meg.

Gutter på den alderen er vel mest opptatt sv utseende, tenker jeg, men selv om jeg var litt tilbakeholden, så ville jeg jo pratet om noen tok kontakt.

Jeg har jo venninner som er litt tilbakeholdne også, men de blir lagt merke til.

Jeg ble lei av å gå på byen, så etter jeg fylte 23 så sluttet jeg gradvis med det. Nå er jeg i slutte av 20-årene, og sist jeg var ute var for 4 år siden.

[AnonymBruker]

Jeg er litt som deg på det punktet angående å vifte med puppene og by seg fram, det syns ikke jeg noe om. Gutta får like meg som jeg er. Jeg er såklart renslig og kler meg pent nok, men i sammenlikning med andre jenter er jeg ikke særlig pyntet. Tidligere var jeg veldig sjenert og turde omtrent ikke prate med gutter for jeg trodde ikke dem kunne like meg. Etterhvert gikk jeg ut av komfortsonen min og begynte å prate og spøke med gutta. Ikke med det målet at de skulle falle som fluer, men for at det er hyggelig. Da har det vært lettere for guttene å "oppdage" meg. Hvis jeg sitter i en krok og ser på alle andre ha det gøy så er jeg ikke særlig tilnærmelig. Når jeg kan prate med de fleste så har de muligheten til å se hva mer som bor i meg enn bare "naturlig skjønnhet" Det er egentlig ganske ufarlig, for du byr deg jo ikke fram og risikerer å bli avvist, du bare prater med dem. Så får man heller se hvordan det går fra der.

Masse lykke til!

Å, men de få gangene jeg har prøvd å ta kontakt med gutter bare for å prate, avviser de meg og er ikke interesset ...

[Gjest Heloise]

Jeg har ikke noe å si som hjelper noe særlig men kan jo nevne at jeg heller aldri har blitt enset av gutter. De kjærestene jeg har hatt ble kjærester etter at vi var gode kompiser først Så de tenke nok ikke på meg som noe som helst før etter de ble kjent med meg.

Det er ikke noe galt med deg TS! Du har bare ikke møtt noen som er verdt å bruke tid på enda

[AnonymBruker]

Har ikke noen gode råd til deg annet enn at du burde innse fakta og lære deg å leve med deg. Har det sånn selv, og det spiller ingen rolle hva slags klær eller sminke jeg har på, jeg er usynlig. Er nå i 30årene og syns det er mer OK enn for 10 år siden. Det blir bedre. Lykke til, TS

[AnonymBruker]

Om du blir helt satt ut hver gang du får oppmerksomhet, så er det jo ikke sååå rart at det aldri skjer noe. Det er et ork å kjempe for å holde i gang en samtale.

Hver gang jeg får oppmerksomhet? ... vel, det skjer ytterst sjelden.

Jeg har så og si aldri fått oppmerksomhet, og er derfor vant til å få gå i fred og at ingen legger merke til meg.

Men de få gangene en gutt har pratet til meg, så blir jeg jo litt satt ut fordi det er uvant. Det blir som om jeg har får vite at jeg har blitt superstjerne over natta og det er masse paparazzier som tar bilde av meg. Sånn føles det.

Men når gutten prater til meg, så prater jeg jo tilbake, men det svimler litt for meg siden jeg ikke vet hvordan jeg skal prate med en gutt.

Har aldri hatt en skikkelig samtale med en gutt, det har bare vært sånn overfladisk som "fint vær" "hva er klokka" "når kommer de andre" ... der man bare utveksler noen ord uten å gå dypere inn i samtalen.

[AnonymBruker]

Jeg har vel ikke så mange råd å komme med, men jeg vil bare si at jeg kjente meg veldig igjen i dette. Da jeg begynte på vgs for ti år siden, husker jeg at jeg fikk helt sjokk når det var en gutt som snakket til meg og bare ville være vennlig. På ungdomsskolen var jeg nemlig vant til daglig mobbing av gutter og kunne ikke skjønne at noen helt frivillig ville snakke med meg uten at de hadde onde hensikter. Det jeg egentlig ville si, var at dette har snudd totalt og at jeg nå snakker like lett med gutter som med jenter. Jeg tror du bare trenger å oppleve flere opplevelser med oppmerksomhet fra gutter, slik at du ikke blir så satt ut. Jeg er ikke helt sikker på hvordan du skal få øvd på det, men et tips kan være at du smiler og viser at du er åpen for kontakt, selv tar initiativ til samtaler og oppsøker situasjoner hvor det er gutter. Hva med å begynne på et dansekurs?

[Myrthel]

Det hadde ikke vært lurt for deg å lett etter en gutt, som kunne bli din "beste/gode venn? En gutt, som du kun har vennskapsfølelser for.

Jeg har mange gutte/mann(e)venner. Det har jeg hatt siden jeg var liten, og de har lært meg mye om hvordan gutter tenker og føler. De har gitt meg gode råd ved forelskelser oppover, og de har lært meg hva gutter liker.

Tror nemlig du skremmer bort mange ved å muligens virke avvisende, når du i virkligheten bare er usikker. Det er også stor mulighet for at mange ser på deg, men at du ikke legger merke til det - fordi du ikke tror noen vil se på deg.

(Sender en gutt ett blikk, men ikke får kontakt tilbake - vil han tro du ikke er interisert - og gå videre)

[Steinar40]

Fra jeg var 18 og til begynnelsen av 20-årene var jeg ofte med på fest og utpå byen. Hadde det gøy med vennene mine. Jeg smilte og lo sammen med de, men det var aldri noen som så meg. Det var ingen som la merke til meg.

Gutter på den alderen er vel mest opptatt sv utseende, tenker jeg, men selv om jeg var litt tilbakeholden, så ville jeg jo pratet om noen tok kontakt.

Jeg har jo venninner som er litt tilbakeholdne også, men de blir lagt merke til.

Jeg ble lei av å gå på byen, så etter jeg fylte 23 så sluttet jeg gradvis med det. Nå er jeg i slutte av 20-årene, og sist jeg var ute var for 4 år siden.

Ja, problemet med byen er jo at det er et kjøttmarked der man konkurrerer med en masse andre. Det gjelder både for jenter og gutter. Og er man da ikke spesielt utadvendt så drukner man fort i konkurransen.

Skal man konkurrere på dette marked så må man altså være litt (i det minste) utadvendt.

Er man ikke utadvendt så vil det være mye bedre å få kontakt på andre arenaer der man slipper konkurransen ifra alle skrikhalsene.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? For meg så høres det ut som lider av noe som på engelsk kalles love-shynes. Et underkommunisert tema i psykologien. Det dreier seg om en hel masse mennesker som aldri kommer i forhold selv om de tilsynelatendes er helt normale, inteligente osv. Har du noensinne vært på date? Har du vært intim med noen noengang? Har du søkt om hjelp?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? For meg så høres det ut som lider av noe som på engelsk kalles love-shynes. Et underkommunisert tema i psykologien. Det dreier seg om en hel masse mennesker som aldri kommer i forhold selv om de tilsynelatendes er helt normale, inteligente osv. Har du noensinne vært på date? Har du vært intim med noen noengang? Har du søkt om hjelp?

Interessant! Fins det egne begrep for oss?