Noen som har hatt det som meg?

[Gjest Chevy]

er så urolig at jeg ikke får sove.. ofte det skjer:( så her sitter jeg midt på natta.. hater dette.

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet to innlegg til deg der jeg foreslår depresjon, men de overser du.

Alt du ramser opp er typisk.

[Gjest Chevy]

Jeg har skrevet to innlegg til deg der jeg foreslår depresjon, men de overser du.

Alt du ramser opp er typisk.

jeg beklager hvis du føler at jeg overser det du skriver, jeg er litt i tåka, leser alle svar og har takket litt lenger oppe her.. men hvis du har svart etter det så beklager jeg, for jeg setter veldig pris på svarene.

det letter litt på det massive trykket i hjernen min, tusen takk dere.

[Gjest Chevy]

nå har jeg tenkt fra idag av og kutte ut ceratetten og se om det har noe og si..

men, spørsmål.. hvis det er den som tuller med hodet mitt, bør jeg lavære og bruke p-piller da? eller bare bytte merke?

[Gjest trolte]

Det som slo meg først var at dette kunne være et tegn på GAD. Ellers er depresjon nevnt her, som også kan gi slike symptomer. Husk at depresjon også kan være del av en bipolar lidelse. Jeg ville dratt til legen og blitt henvist til psyk. for en utredning av dette.

[Gjest ggg]

Høres også for meg veldig psykisk ut....

Tankene som aldri stopper, som om det er masse forskjellige tanker på en gang- hjerne på høygir!

Hvis du med stresset mener urolig/nervøs uten grunn kjenner jeg meg godt igjen...

Noen dager/timer følte jeg meg lykkelig, for så å ligge på toalett gulvet å grine samme dagen. Irritabel og sint til tider, nesten uten grunn..

Er et stort steg å innrømme for seg selv at det er psyken som er syk, og så innrømme for seg selv at en ikke klarer å ordne opp i det på egenhånd- og så ta den samtalen med legen....

Men når du først har tvunget deg ned på legekontoret kommer du ikke til å angre(hvis du som meg hadde en forståelsesfull lege).

Men det tar ofte tid å innrømme for seg selv at en trenger hjelp, og en ser ofte/lenge etter andre grunner (fysiske)til at en føler seg som man gjør!!

Vet hvordan du har det, og ønsker deg lykke til!!

[Haustlauv]

Jeg har det også som deg, har en følelse av at dette er veldig vanlig, noe som ligger i tiden nesten. Tok meg to år å innse at jeg trengte hjelp, at jeg ikke bare kunne sette på meg en glad maske når jeg skulle gå ut, for så å gå hjem og gråte meg i søvn.

Har nå vært hos legen og fått henvisning til psykolog, og gleder meg veldig! Kjenner nesten det letter litt bare ved tanken på at jeg skal få snakke med noen om problemene mine. Jeg har også merket det veldig kroppslig, og som det blir jeg bekymret av å tenke på hva som er galt med meg. Men tror dette skal ordne seg etter en god del timer hos pyskolog.

Ser noen foreslår antidepressiva, men selv tror jeg at jeg ville sjekket ut om ikke dette løser seg ved samtale, sunn kost, fysisk aktivitet (rolig, i frisk luft, gjerne) osv.

Lykke til, håper det blir bedre for deg snart