Har endelig snakket med venninnen min...

[Holly Hobbie]

...og hun var ganske overrasket over at jeg skal gifte meg. Sa heldigvis "gratulerer", men fortsatte med "er du helt sikker på at du vil gifte deg, da?". Sukk. Hva sier man til sånt? Jeg er ikke 19 år og nyforelsket! Jeg sa at jeg håper hun vil være forlover, men samtalen var så kort (hun kjørte bil) så vi avtalte å snakkes en annen dag. Hun sa ikke nei til å være forlover, det bare forsvant i samtalen, liksom. Har bare på følelsen at hun ikke var overbegeistret...og hun fikk meg til å føle meg flau over at jeg skal gifte meg! Det er liksom ikke noe en oppegående, selvstendig og moderne ung kvinne gjør...?

[Gjest MrsL]

Synes det i såfall er en dårlig reaksjon fra din venninnes side :evil:

Er du sikker på at det er henne du absolutt vil ha til forlover da?

[Gjest Madam Felle]

Synes det i såfall er en dårlig reaksjon fra din venninnes side :evil:  

Er du sikker på at det er henne du absolutt vil ha til forlover da?

Tenkte akkurat det samme, og jeg tror nok jeg ville revurdert valget mitt en gang til hadde jeg vært deg.

[Gjest India Gyllenhaal]

Popelka, du har skrevet en god del om din forlovedes bisarre og klare tegn på kontrollerende oppførsel ovenfor deg her inne, blant annet med dette å bo/ikke bo sammen før bryllupet. Vet din venninne om dette? Kanskje hun rett og slett ikke ønsker å bidra til at du gifter deg med denne mannen og ikke tør si det til deg.

Jeg vet med sikkerhet at jeg aldri ville klart og være forlover for en av mine venninner dersom hun skulle gifte seg med en mann som åpenbart ikke ville behandle henne som en likeverdig.

[Holly Hobbie]

Min forlovedes kontrollerende oppførsel?! Vel, i alle forhold er det vel ting som diskuteres? Vi er jo enige nå, selv om han kan være sta på enkelte punkter så får jeg like my "viljen min" på andre områder. Nå har vi sett på hus sammen, han likte først ett kjempegodt men jeg påpekte at det kunne bli litt lite og han ombestemte seg. Men jeg tror kanskje jeg har klaget min nød en del ganger til henne, akkurat som hun har klaget sin nød til meg om sin kjæreste. Jeg har kanskje ikke vært så flink til å si hvor fornøyd jeg er med ham når ting er bra (99% av tiden)...derfor har hun kanskje fått feil inntrykk. Kjæresten min vet hvor glad jeg er i denne venninnen og vil gjerne ha et bedre forhold til henne, og foreslår at vi skal finne på noen en helg med henne. Kanskje det hjelper?

Det er ikke bare-bare å ikke ha henne til forlover. Det ville betdd kroken på døren for vårt vennskap. Vi har kjent hverandre hele livet og sånt betyr mye.

[Gjest MrsL]

Hvorfor ville det vært kroken på døra for vennskapet?

Hvis det er slik at mannen din og du har det bra sammen skal da denne venninnen være glad på dine vegne, ellers er hun faktisk ikke verdt det. men det er nå min mening.

Kanskje du skal slutte å klage til henne når det er noe da? Hvis hun bare får høre om de gangene det har skjedd noe negativt i deres forhold er det vel kanskje ikke så rart hun er skeptisk?

Men om hun blir forlover eller ei synes jeg er teit skal gå ut over vennskapet.

Jeg har selv to meget gode venninner, en av dem fra tidlige barndom og hun ble ikke min forlover, men vi er da like mye venner for det..........

[Gjest Kaldt vann i årene]

Jeg tenkte først det samme som India. Altså at venninnen din har samme oppfatning som jeg - nemlig at kjæresten din er småsær og har kontrollerende trekk.

DESSUTEN vil jeg påpeke at du (hvis signaturen din stemmer) bare er 24 år. Det er faktisk temmelig ungt (selv om jeg har lest 23-åringer uttale seg her inne om at de er "voksne nå, og vet hva vi vil" og sånt). Det kan ha vært det venninnen din reagerte på også - at du ikke er så veldig gammel. Da jeg var ca på din alder og ble overraskende gravid var det ALDEREN MIN mine venninner kicket på også... Jeg ble skuffet over dem da, men i ettertid skjønner jeg jo reaksjonene.

Dessuten: Dette var den FØRSTE reaksjonen hennes. Hun satt i bil, det var kort samtale. Snakk med henne siden under roligere forhold, så får du helt sikkert et annet inntrykk. Ikke særlig "voksent" og "modent" å dumpe henne som forlover bare fordi hun spurte om du var SIKKER og ikke røk i taket av glede med en eneste gang...

(selv om, må jeg skyte inn: regner med de fleste som er så langt at de spør forlovere er sikker på at de skal gifte seg )

[Gjest sexysadie]

Hvorfor forventer folk at man skal hoppe i taket av bare glede fordi de skal gifte seg????

Naturligvis er man glade på deres vegne men d vil jo ikke få noe innvirkning på andres liv, sånn sett.... :blunke:

[-ida-]

Jeg forstår deg jeg, har ei veninne jeg føler jeg må ha til folover om jeg vil eller ei, hvis ikke vil hun ikke ha noe mer med meg å gjøre. Hun er veldig opptatt av hva som er skjedd i fortiden og klarer ikke å glemme bageteller. Tenk deg godt om, men jeg vet det ikke er lett. Jeg har ennå ikke bestemt meg og gruer meg til å måtte gjøre det.

[Gjest Popelka ulogget]

Jeg vil jo absolutt ikke dumpe venninnen min, som noen tror. Men jeg tror det ville skapt en avstand å ikke ha henne som forlover. Snakket forøvrig mer med henne på søndag kveld, og hun er ikke så negativ som jeg trodde. Hun sa hun vil at jeg skal være lykkelig, det er det viktigste. Men vi snakket faktisk ikke noe mer om forlover-rollen. Egentlig betyr det ikke så mye for meg, føler a det egentlig er den formell rolle og ikke så viktig.

[Gjest MrsL]

Jeg tror også en del legger mer i rollen som forlover enn det den i utgangspunktet er.

Samtidig er det jo hyggelig å ha en forlover som du vet "godkjenner" det du er i ferd med å si ja til da.

Håper det løser seg for deg