Studenter som sløser

[AnonymBruker]

Ikke mangel på penger som gjør at en får økonomisk sans? Jeg er uenig med deg der. Jeg har foreldre som har god råd og hjalp meg økonomisk det første året som student. Jeg tok opp lån og stipend, men foreldrene mine betalte husleien. Jeg var aldri uten penger det første året, jeg visste jeg hadde råd til mye selvom jeg ikke kjøpte alt det jeg ville ha. Men den sikkerheten at jeg visste at jeg hadde penger selvom jeg kjøpte noe dyrt og at jeg faktisk hadde råd til det, gjorde at jeg ikke lærte å være så økonomisk. Var det noe jeg virkelig ville ha, så kjøpte jeg det. Også levde jeg på nudler og pasta resten av måneden.

Det andre året ville foreldrene mine at jeg skulle betale husleien selv, noe jeg gikk med på til slutt. Det ble andre boller det året. Da kunne jeg ikke kjøpe hva jeg ville ha, da måtte jeg tenke på husleie og diverse andre regninger, og så se hva var til overs. Det var veldig lite, så da måtte jeg lage budsjett til meg selv. Det resulterte i at jeg ble mye flinkere med penger. Og nå ringer jeg så og si aldri til foreldrene mine for å få økonomisk støtte. Jeg klarer meg med de pengene jeg får utbetalt fra lånekassen.

Forbinder du økonomisk med billig?

Du ble tvunget av foreldrene dine til å kutte forbruket ditt, fordi du ikke greide å forvalte pengene dine på en forsvarlig, og økonomisk måte.

Jeg sa: Å ikke ha penger resulterer ikke i økonomisk sans. Å ha penger, og ved å forvalte pengene en har, innen rammen som mengden penger fastsetter, resulterer i økonomisk sans.

Du har fått bedre økonomisk sans, fordi du greier forvalter pengene dine innen rammen som mengden penger fastsetter, ikke fordi du har lite penger.

Du hadde allerede en ramme. Hvis du hadde greid å håndtere den, som var mer lik den virkelige verden, hadde du vel sagt at "å ha godt med penger gjorde at jeg fikk økonomisk sans"?

[ladyluna]

Du har fått bedre økonomisk sans, fordi du greier forvalter pengene dine innen rammen som mengden penger fastsetter, ikke fordi du har lite penger.

Du har en god definisjon av hvordan en får økonomisk sans. Men det er da innlysende at man får bedre økonomisk sans av å forvalte penger innenfor trange rammer, enn av å forvalte kr 7 632 per måned, som barnet/barna dine gjør!

7 632 kr i rene spennepenger utgjør ikke store utfordringen! "Hmmmm... hvilken av disse overpriste jeansene skal jeg kjøpe? Æh, jeg tar begge jeg!" Med kun stipend og lån til å dekke alle utgifter pluss spennepenger så må man lære seg å prioritere! DET er for meg en viktig del av det å ha økonomisk sans.

[Gjest Yellow Taxi]

Du har en god definisjon av hvordan en får økonomisk sans. Men det er da innlysende at man får bedre økonomisk sans av å forvalte penger innenfor trange rammer, enn av å forvalte kr 7 632 per måned, som barnet/barna dine gjør!

7 632 kr i rene spennepenger utgjør ikke store utfordringen! "Hmmmm... hvilken av disse overpriste jeansene skal jeg kjøpe? Æh, jeg tar begge jeg!" Med kun stipend og lån til å dekke alle utgifter pluss spennepenger så må man lære seg å prioritere! DET er for meg en viktig del av det å ha økonomisk sans.

Du glemmer menneskers adapsjonsegenskaper. Om du har 5000 i måneden eller 50.000 og rutte med har ingenting å si i forhold til å utvikle en god "økonomisk sans". Den med 50.000 vil venne seg til et høyere forbruk og vil føle på akkurat like sterke prioriteringer. - Dette er jo en subjektiv følelse. Økonomisk sans handler om ikke bruke over evne, og med mindre man har et tilnærmet ubegrenset tilgang på penger så vil man føle på dette i like stor grad.

Du kan selvfølgelig argumentere for at en som klarer seg på 5000 lærer seg gode verdier som sparsommelighet, beskjendenhet osv, om dette stemmer vet jeg ikke. - Men det har ikke noe med økonomisk sans å gjøre....

[AnonymBruker]

Du har en god definisjon av hvordan en får økonomisk sans. Men det er da innlysende at man får bedre økonomisk sans av å forvalte penger innenfor trange rammer, enn av å forvalte kr 7 632 per måned, som barnet/barna dine gjør!

7 632 kr i rene spennepenger utgjør ikke store utfordringen! "Hmmmm... hvilken av disse overpriste jeansene skal jeg kjøpe? Æh, jeg tar begge jeg!" Med kun stipend og lån til å dekke alle utgifter pluss spennepenger så må man lære seg å prioritere! DET er for meg en viktig del av det å ha økonomisk sans.

Helt enig med deg.

[AnonymBruker]

Du glemmer menneskers adapsjonsegenskaper. Om du har 5000 i måneden eller 50.000 og rutte med har ingenting å si i forhold til å utvikle en god "økonomisk sans". Den med 50.000 vil venne seg til et høyere forbruk og vil føle på akkurat like sterke prioriteringer. - Dette er jo en subjektiv følelse. Økonomisk sans handler om ikke bruke over evne, og med mindre man har et tilnærmet ubegrenset tilgang på penger så vil man føle på dette i like stor grad.

Du kan selvfølgelig argumentere for at en som klarer seg på 5000 lærer seg gode verdier som sparsommelighet, beskjendenhet osv, om dette stemmer vet jeg ikke. - Men det har ikke noe med økonomisk sans å gjøre....

Jo større forbruk, jo mindre økonomisk er man.

[AnonymBruker]

Du har en god definisjon av hvordan en får økonomisk sans. Men det er da innlysende at man får bedre økonomisk sans av å forvalte penger innenfor trange rammer, enn av å forvalte kr 7 632 per måned, som barnet/barna dine gjør!

7 632 kr i rene spennepenger utgjør ikke store utfordringen! "Hmmmm... hvilken av disse overpriste jeansene skal jeg kjøpe? Æh, jeg tar begge jeg!" Med kun stipend og lån til å dekke alle utgifter pluss spennepenger så må man lære seg å prioritere! DET er for meg en viktig del av det å ha økonomisk sans.

Nei, det er på ingen måte innlysende. Du blander sparsommelighet med å være økonomisk. Å utnytte pengene en har disponibelt, på en effektiv måte, både for fremtid og nåtid, er å være økonomisk.

Jeg kunne gitt dem 30,000/mnd, og de kunne fortsatt hatt økonomisk sans. Summen spiller ingen rolle..

[pinar]

Tror ikke det er vanlig å få dekket husleie pluss å få 4000 i mnd av foreldrene sine når du studerer. Kjenner ingen, og har aldri kjent noen som har fått dette. (Som jeg vet, eller som har sagt det høyt).

Selv studerer jeg nå uten å ta lån, kun stipend og jobber noe ved siden av. Da helst kveld og helger hvor man tjener ekstra. Har lite penger til overs. Har en samboer, også med lite penger men det hjelper når vi skal handle mat osv at vi har to små inntekter å ta av.

Kjøper lite kantine mat, men kjøper kaffe. Må ha månedskort da avstander mellom jobb, hjem og skole blir litt lange å gå.

Jeg røyker ikke, og drikker ikke alkohol. Sparer sikkert noe på det. Kjøper mest klær på nett billig, som f.eks EBay etc.

Jeg får ikke, og har aldri fått økonomisk støtte fra familie under studier. Ikke på vgs heller.

Så aner ikke jeg, fler ikke at jeg sløser, men unner meg noe ekstra nå og da. Får det på et vis til gå rundt. Dessuten er ikke kantine mat så god, jeg baker rundstykker hjemme heller og tar med. Sunnere, billigere og bedre :D

[AnonymBruker]

Jeg er student og føler meg rik. Har råd til alt jeg har lyst på av hverdagsting, men liker ikke å sløse. Kjøper svært sjeldent kantinemat, det syns jeg er bortkasta penger.

Jeg har ikke lån/stipend, lever på pengene jeg tjener. Jeg bor hjemme og har få faste utgifter. Har 2 jobber ved siden av studiene, og går økonomisk i pluss hver mnd. De pengene sparer jeg, har nå sparekonto på over 100 000, som skal gå til leilighet.

Shopper veldig mye og ofte klær, går nok et par tusen til det i mnd, minst, Kjøper ikke så dyrt (glad i H&M), men ofte. Sikkert 2 dager i uken på shopping. Fester 1-2 ganger i mnd, bruker lite penger på byen og drikker sprit fra utlandet.

Mamma sponser meg mye (mer enn hva jeg egentlig vil, jeg spør aldri!). Hun betaler busskort og det meste av mat. Fordi hun vil og kan, jeg ser ikke noe gale i det. Jeg slipper studielån, og slipper leve kjipt i 5 år mens jeg tar utdannelse. Det er jeg kjempetakknemlig for!

Har ikke bil, så null utgifter der. Går sjeldent på kafe/restaurant. Spiser billig mat som pasta og poteter, fordi jeg liker det best.

Jeg er flink med penger, har god økonomisk sans selv om jeg ikke lever trangt. Eneste området jeg "sløser" er klesshoppingen, men det vet jeg at jeg kunne kuttet ut om jeg behøvde det. Jeg sparer mye og tenker over pengebruken selv om jeg har nok. Jeg får dårlig samvittighet om jeg bruker mye penger, fordi jeg vet de trengs senere når jeg skal kjøpe eget.

[AnonymBruker]

Jeg leier for 3500 i måneden, og har bare busskort og internett som ekstra utgift, henholdsvis 300 og 350 i måneden. Har en veldig snill utleier, så jeg har enda ikke betalt noe strøm. Ellers betalerer pappa parabol og hver gang de kommer på besøk fylles fryseren og kjøkkenskapene opp, så det eneste jeg kjøper av matvarer er melk, frukt, pålegg osv. (slikt som går fort tomt). Da jeg flyttet inn i leiligheten pusset jeg og familien opp, så jeg fikk to gratis husleier, og det har gjort at jeg forsatt har mye igjen av den første store utbetalingen fra lånekassen. Depositum måtte jeg heller ikke betale. Ellers så betalte mamma og pappa for alle møblene mine og andre nødvendigheter, noe som vel var en 20 000. Jeg har alt jeg trenger, så jeg shopper egentlig bare i perioder når jeg har lyst på noe spesielt. Kan fint bruke en 1000 kr på klær og sminke en lørdag, men da handler jeg ikke noe slikt på en noen uker igjen.

Jeg er enebarn, så foreldrene mine har bare meg å bruke penger på, men jeg er ny som student, og tror ikke de kommer til å være like spandable hvert år, men det er heller ikke nødvendig da jeg har flunkers nye møbler og som sagt - alt jeg trenger! Etter nyttår skal jeg skaffe meg en jobb!

[Lista]

Herlig da.

Jeg drikker heller ikke. Men bruker over 1000 kr i mnd på å komme meg hjem til familien og kjæresten, så det er der mesteparten av mine penger går. Bruker sikkert maks 500 kr på mat i mnd, og da spiser jeg god og vanlig mat.

Det tror jeg ikke på. Bevis?

[weni]

Jeg er en kantinamat/lunsj kjøper så kan svare for meg selv....

Selv har jeg oppsparte penger fra hele oppveksten min som jeg kan bruke for å "unne" meg selv noe fint.

[Gjest Survival]

Det som irriterer meg mest om studenter, er at mange studenter får foreldrene til å kjøpe seg leilighet til 2 mill i studentbyen. Da er det umulig for oss etablerte studenter som skal kjøpe sammen å komme inn på boligmarkedet...

[AnonymBruker]

Det som irriterer meg mest om studenter, er at mange studenter får foreldrene til å kjøpe seg leilighet til 2 mill i studentbyen. Da er det umulig for oss etablerte studenter som skal kjøpe sammen å komme inn på boligmarkedet...

Hvordan kan en student, som ikke eier bolig, bli definert som "etablert"? Er ikke "etablert", per definisjon, det samme som å ha slått seg ned, ferdig utdannet, fulltidsjobb og med egen bolig?

[Gjest Survival]

Hvordan kan en student, som ikke eier bolig, bli definert som "etablert"? Er ikke "etablert", per definisjon, det samme som å ha slått seg ned, ferdig utdannet, fulltidsjobb og med egen bolig?

Det kom litt dårlig fram i innlegget mitt, men en student som er sammen med en som har fulltidsjobb og er ferdig utdannet. Eller to studenter som har jobber ved siden av studiene (fast jobb), og som ikke har bolig.

Etablert eller ikke, kanskje jeg har misforstått definisjonen av ordet. Men det var uansett ikke poenget.

[AnonymBruker]

Det kom litt dårlig fram i innlegget mitt, men en student som er sammen med en som har fulltidsjobb og er ferdig utdannet. Eller to studenter som har jobber ved siden av studiene (fast jobb), og som ikke har bolig.

Etablert eller ikke, kanskje jeg har misforstått definisjonen av ordet. Men det var uansett ikke poenget.

Men hvorfor blir du irritert når studenter får hjelp hjemmefra til å kjøpe bolig?

[Gjest Survival]

Men hvorfor blir du irritert når studenter får hjelp hjemmefra til å kjøpe bolig?

Fordi når foreldre som er 40-50 år gamle med godt betalte jobber, nedbetalte lån, ja rett og slett økonomiske midler til å kjøpe hele boligen til sønnen som skal studere, da presser de oss studenter og arbeidere som har vært ansatt i en jobb i kanskje bare 3 år med studielån, ut av markedet. Vi har også økonomiske midler til å kjøpe bolig, men er det flere som legger inn bud på boligen og foreldrene til studenten er èn av dem, så er det nesten garantert at foreldrene får boligen.

[AnonymBruker]

Fordi når foreldre som er 40-50 år gamle med godt betalte jobber, nedbetalte lån, ja rett og slett økonomiske midler til å kjøpe hele boligen til sønnen som skal studere, da presser de oss studenter og arbeidere som har vært ansatt i en jobb i kanskje bare 3 år med studielån, ut av markedet. Vi har også økonomiske midler til å kjøpe bolig, men er det flere som legger inn bud på boligen og foreldrene til studenten er èn av dem, så er det nesten garantert at foreldrene får boligen.

Hvorfor er det nesten garantert?

[Gjest Survival]

Hvorfor er det nesten garantert?

Fordi at de har som regel muligheten til å strekke seg lenger over takst. Rett og slett.

[AnonymBruker]

Fordi når foreldre som er 40-50 år gamle med godt betalte jobber, nedbetalte lån, ja rett og slett økonomiske midler til å kjøpe hele boligen til sønnen som skal studere, da presser de oss studenter og arbeidere som har vært ansatt i en jobb i kanskje bare 3 år med studielån, ut av markedet. Vi har også økonomiske midler til å kjøpe bolig, men er det flere som legger inn bud på boligen og foreldrene til studenten er èn av dem, så er det nesten garantert at foreldrene får boligen.

Fordi at de har som regel muligheten til å strekke seg lenger over takst. Rett og slett.

Da har du jo ikke økonomiske midler til å kjøpe den hypotetiske boligen...

[Serenity_]

Både jeg og de fleste mine venner støtter ungene finansielt mens de studerer. Jeg gir 4000/mnd + betaler leien deres, sålenge de ikke bruker lånet de får av lånekassen eller jobber med noe som er urelatert studiet.

Hva i alle dager??!!?

Dette har jeg aldri hørt om!! Er så sjokkert jeg ikke helt finner ord!! Så om du har 3 barn blir dette fort mellom 25.000 og 30.000 kroner i mnd!!!!

Kaller du dette å oppdra selvstendige barn?!