Sex i samboerskap

[Roo]

Her har jeg erfaring fra to ekteskap:

I mitt nåværende, har jeg null problem med å ha sex selv om jeg kanskje ikke har direkte lyst. Jeg vil gjerne fordi mannen vil.

I det forrige ekteskapet, var det et konstant mas. Og han stoppet ikke å mase selv om stemningen ellers var på bånn. Jeg hadde en peroide sex med ham, selvom jeg egentlig var lei meg og ikke følte meg respektert. Dette gjorde noe med meg og det tok lang tid etterpå før jeg følte seksuell lyst igjen...mange år faktisk.

Derfor tror jeg at det kommer helt an på forholdet man er i. I hvilken grad det blir mast på sex, og at det kan gå begge veier.

Godt svar! Mas er døden for sexlyst. Det skal jo være lystbetont!

[Roo]

Sex er da strengt tatt ikke en plikt. Har man ikke lyst, så har man ikke lyst. Enkelt og greit

Ordet plikt var mest for å sette det på spissen.

Vi får eniges om å ueniges. Personlig synes jeg det er hyggelig å glede mannen sexuelt selv om jeg der og da kanskje ikke er like lysten som han.

[Cammomille]

Han har mer lyst enn meg, men klarer stort sett å få meg tent når han virkelig går inn for det. Sex uten lyst blir for meg helt feil.. Da ville jeg følt meg brukt!

[Gjest norah]

Tabu og tabu, det jeg synes er en uting er at man legger opp forventninger om at sex er en plikt. Det jeg lurer på, er om man ville opplevd en høyere grad av lyst om man i en periode ikke gjorde noe man egentlig ikke har lyst til. Jeg er litt inhabil på lystsiden, men jeg vet bare at mas og press er drepen for meg på andre felt. For meg er det viktig at partneren har like lyst som meg, det smitter jo gjensidig over og resulterer i langt bedre kvalitet enn om man egentlig har hodet litt andre steder. Heller kvalitet enn kvantitet om jeg må velge.