Sliter med psyken

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er rett sted å ta opp problemet mitt, fant ingen andre steder som passet bedre her inne.

Jeg sliter med psyken (depresjon eller bipolar type 2) Har ennå ikke fått en endelig diagnose. Jeg har jobbet heltid i et par år frem til nå. For noen uker siden ble jeg sykemeldt pga psyken.

Jeg skal til legen igjen senere denne uken for oppfølging. Forrige gang jeg var hos denne legen og fortalte om problemene mine, lo hun faktisk av meg. Ikke sånn ha-ha (høy latter) men litt overlegen halvveis latter om dere skjønner hva jeg mener. Nedlatende blikk og avfeide problemene mine. Jeg ble helt satt ut, lei meg og viste ikke hva jeg skulle si. Det føler veldig tungt å ikke bli tatt på alvor av legen. Jeg fikk en ny time og ble sykemeldt av en annen lege. Denne uken skal jeg altså tilbake til damen som lo av meg.

Sånn som det er nå orker jeg ikke å jobbe. Jeg kommer meg rett og slett ikke opp. Har hatt min første time hos psykolog (endelig) og håper det kan hjelpe meg - men sånn som det er nå orker jeg rett og slett ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal si til legen min og er redd hun nekter å gi meg sykemelding videre. Jobben min er krevende for meg fordi jeg jobber veldig tett oppå en person som forsterker blandt annet stesset jeg slter med.

Jeg synes også det er veldig vanskelig å informere sjefen (som jeg jobber veldig tett med) at jeg er sykemeldt. Jeg vet det er vanskelig å dekke vaktene mine og tenekr mye på dette. Har dårlig samvittighet og vet jeg blir snakket om på arbeidsplassen.

Noen som har erfaringer med lignende situasjon? Jeg føller meg veldig alene og vet ikke hva jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg har vært borti en lege tidligere som hadde en overlegen holdning, det gir ikke akkurat grunnlag for tillit, noe som er veldig viktig. Jeg byttet. Han jeg har nå er kjempeålreit. Så mitt tips; bytt lege!

[AnonymBruker]

Jeg har vært borti en lege tidligere som hadde en overlegen holdning, det gir ikke akkurat grunnlag for tillit, noe som er veldig viktig. Jeg byttet. Han jeg har nå er kjempeålreit. Så mitt tips; bytt lege!

Jeg har ikke denne legen som fastlege, men jeg får jo aldri snakke med fastlegen min..

[Gjest Illiya]

Vet ikke om dette er rett sted å ta opp problemet mitt, fant ingen andre steder som passet bedre her inne.

Jeg sliter med psyken (depresjon eller bipolar type 2) Har ennå ikke fått en endelig diagnose. Jeg har jobbet heltid i et par år frem til nå. For noen uker siden ble jeg sykemeldt pga psyken.

Jeg skal til legen igjen senere denne uken for oppfølging. Forrige gang jeg var hos denne legen og fortalte om problemene mine, lo hun faktisk av meg. Ikke sånn ha-ha (høy latter) men litt overlegen halvveis latter om dere skjønner hva jeg mener. Nedlatende blikk og avfeide problemene mine. Jeg ble helt satt ut, lei meg og viste ikke hva jeg skulle si. Det føler veldig tungt å ikke bli tatt på alvor av legen. Jeg fikk en ny time og ble sykemeldt av en annen lege. Denne uken skal jeg altså tilbake til damen som lo av meg.

Sånn som det er nå orker jeg ikke å jobbe. Jeg kommer meg rett og slett ikke opp. Har hatt min første time hos psykolog (endelig) og håper det kan hjelpe meg - men sånn som det er nå orker jeg rett og slett ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal si til legen min og er redd hun nekter å gi meg sykemelding videre. Jobben min er krevende for meg fordi jeg jobber veldig tett oppå en person som forsterker blandt annet stesset jeg slter med.

Jeg synes også det er veldig vanskelig å informere sjefen (som jeg jobber veldig tett med) at jeg er sykemeldt. Jeg vet det er vanskelig å dekke vaktene mine og tenekr mye på dette. Har dårlig samvittighet og vet jeg blir snakket om på arbeidsplassen.

Noen som har erfaringer med lignende situasjon? Jeg føller meg veldig alene og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Å ikke orke å komme seg opp om morgenen, eller ikke å orke å jobbe, kvalifiserer dessverre ikke for sykemelding. Skjønner at du ble satt ut av en lege som ikke tok deg på alvor, men jeg er redd det skal mer til enn å ikke orke for det å kunne sykemelde seg.

At legen din lo av deg skal jo ikke forekomme, legen bør jo ta deg alvorlig, uansett hva du kommer med. Men dessverre så er det ikke alt som kvalifiserer for sykemelding. Selv om du føler det er vanskelig å komme seg opp om morgenen.

[Gjest evo6]

Å ikke orke å komme seg opp om morgenen, eller ikke å orke å jobbe, kvalifiserer dessverre ikke for sykemelding. Skjønner at du ble satt ut av en lege som ikke tok deg på alvor, men jeg er redd det skal mer til enn å ikke orke for det å kunne sykemelde seg.

At legen din lo av deg skal jo ikke forekomme, legen bør jo ta deg alvorlig, uansett hva du kommer med. Men dessverre så er det ikke alt som kvalifiserer for sykemelding. Selv om du føler det er vanskelig å komme seg opp om morgenen.

hmmm .kvalifiserer seg ikke? om man sliter med psykiske ting?

hvorfor kvalifiserer ikke det til sykemelding ,når det gjør sånn at man orker ikke livet lenger på samme måte som før... pga psykiske ting...

bare meg som ser ts skrev noe om biopolar,psykolog osv...

det er mer enn bra nok grunn. folk sykemelder seg pga kjærlighetssorg.så dette er mer enn godkjent grunn...

bytt fastlege

[Gjest Illiya]

hmmm .kvalifiserer seg ikke? om man sliter med psykiske ting?

hvorfor kvalifiserer ikke det til sykemelding ,når det gjør sånn at man orker ikke livet lenger på samme måte som før... pga psykiske ting...

bare meg som ser ts skrev noe om biopolar,psykolog osv...

det er mer enn bra nok grunn. folk sykemelder seg pga kjærlighetssorg.så dette er mer enn godkjent grunn...

bytt fastlege

Folk sykemelder seg ikke for kjærlighetssorg, det kan de ikke, i og med at det er legen som sykemelder og ikke de enkelte som sliter med kjærlighetssorgen.

De som mister et barn eller sin kjære kan heller ikke sykemelde seg pga sorg, for det er ikke en diagnose. Får man en depresjon, eller er midlertidig ustabil psykisk etter noe sånt, kvalifiserer det for sykemelding, fordi det er en diagnose.

Så dessverre, kjærlighetssorg er ikke en godkjent grunn, en må ha en medisinsk diagnose for å kunne bli sykemeldt. All den tid ts ikke har det, så kan hun heller ikke bli sykemeldt fordi hun ikke orker å komme seg opp om morgenen. Synd, men sant.

[Ego]

Folk sykemelder seg ikke for kjærlighetssorg, det kan de ikke, i og med at det er legen som sykemelder og ikke de enkelte som sliter med kjærlighetssorgen.

De som mister et barn eller sin kjære kan heller ikke sykemelde seg pga sorg, for det er ikke en diagnose. Får man en depresjon, eller er midlertidig ustabil psykisk etter noe sånt, kvalifiserer det for sykemelding, fordi det er en diagnose.

Så dessverre, kjærlighetssorg er ikke en godkjent grunn, en må ha en medisinsk diagnose for å kunne bli sykemeldt. All den tid ts ikke har det, så kan hun heller ikke bli sykemeldt fordi hun ikke orker å komme seg opp om morgenen. Synd, men sant.

Så lenge TS faktisk går til psykolog og er under utredning så er det absolutt på sin plass med sykemelding om hun føler hun trenger det. En ting er de psykiske vanskene i seg selv, i tillegg er det ofte en ganske stor belastning å skulle starte i behandling.

TS; om du ikke får treffe din fastlege så gi iallfall beskjed om at du ikke vil se denne legen som lo av deg! Og gi gjerne klar beskjed om nettopp hvorfor du ikke ønsker det.

Endret 17. oktober 2011 av Ego

[Gjest evo6]

Folk sykemelder seg ikke for kjærlighetssorg, det kan de ikke, i og med at det er legen som sykemelder og ikke de enkelte som sliter med kjærlighetssorgen.

De som mister et barn eller sin kjære kan heller ikke sykemelde seg pga sorg, for det er ikke en diagnose. Får man en depresjon, eller er midlertidig ustabil psykisk etter noe sånt, kvalifiserer det for sykemelding, fordi det er en diagnose.

Så dessverre, kjærlighetssorg er ikke en godkjent grunn, en må ha en medisinsk diagnose for å kunne bli sykemeldt. All den tid ts ikke har det, så kan hun heller ikke bli sykemeldt fordi hun ikke orker å komme seg opp om morgenen. Synd, men sant.

naiv er du a? jeg kjenner da til mange historier der man ikke orker nå.at man føler seg så lei seg at man ikke orker stå opp ,dra på jobb osv. og de HAR FÅTT SYKEMLDING .pga fastlegen har sagt at ,du får ta deg en ekstra uke ferie og samle deg på! . sorg kan man sykemelde seg for. om det er lovlig er noe helt annet...

[Gjest Illiya]

naiv er du a? jeg kjenner da til mange historier der man ikke orker nå.at man føler seg så lei seg at man ikke orker stå opp ,dra på jobb osv. og de HAR FÅTT SYKEMLDING .pga fastlegen har sagt at ,du får ta deg en ekstra uke ferie og samle deg på! . sorg kan man sykemelde seg for. om det er lovlig er noe helt annet...

Om jeg er naiv? Ja, sikkert! Ettersom jeg tror og håper at trygdesystemet ikke tillater at man er hjemme fordi man ikke orker.

Men det er noen som får nektet sykemelding fra NAV fordi de ikke har en diagnose. Og det å ikke orke å komme seg opp om morran er faktisk ikke grunn nok for sykemelding. Tro det eller ei. Håper virkelig det ikke er mange leger som gir sykemelding på et sånt grunnlag, og nå snakker jeg generelt, og ikke om ts.

I så fall kunne vi alle gått til legen og sagt vi ikke orker.