Hva er det mest rørende du har opplevd?

[AnonymBruker]

Kan være alt mulig rart, fra fødsel, frieri, å se andre oppleve glede eller sorg, eller en venn som strekker ut en hånd. Vil rett og slett vite hva du personlig har opplevd som aller mest rørende her i livet.

[Gjest Survival]

Mitt mest rørende øyeblikk i livet var et øyeblikk jeg hadde med kjæresten. Vi hadde vært borte fra hverandre i en veldig lang periode. Ingen visste hva vi betydde for den andre, og ingen av oss visste hva som skjedde når vi møttes igjen. Så plutselig stod vi der sammen, igjen, og så på hverandre. Jeg tror begge skjønte at det skulle være oss to... Første gangen jeg gråt tårer av glede.

[Gjest evo6]

Det øyeblikket sønnen min kom til verden... var med på fødselen og aldri opplevet noe så sterkt i hele mitt liv. og jeg har opplevet en del...

reddsel,glede.lykke,bekymringer om hverandre. redselstårer,gledestårer .

[Gjest ms_kwang]

Jeg har blitt mobbet fra jeg var i barnehage til ca 18.

Jeg var utslitt som 18åring, traff veggen, jeg gikk på skole da, holdt på å droppe ut.

Helt til en lærer, sto fram i klasserommet og fortalte at han hadde holdt øye med noen av elevene i klassen, at en elev hadde det veldig vanskelig, mens resten gjorde alt de kunne for å få den eleven til å føle seg enda værre.

Han kunne ikke fatte å forstå hvorfor 3 av hannes elever, hadde kastet ut elev pc'en hennes fra vinduet. Hvorfor guttene gikk i gjenger på 3-5 stk, for å slå henne ned, for å ta vinterjakka i altfor mange minus grader, å dyppe den i elva.

Også sa han navnet mitt, at de i klassen min ikke engang hadde brydd seg om å bli kjent med meg. Læreren min sa det på en slik måte:" Det er alltid de hyggeligste, snilleste, flotteste,vakreste menneskan som går igjennom bullshit" jeg visste ikke om jeg ville le, eller bli sint på han, Men tårene, de rann.

Aldri blitt så glad i hele mitt liv, bare å høre de tingene, at noen faktisk bryr seg.

Å etter å ha hørt de tingene, det tok meg 2 år, så var jeg flyttet fra den plassen, nå har jeg ikke bodd der på 4 år, har ikke blitt mobbet siden da heller, og det føles så utrolig hærlig!

Men når jeg tenker tilbake til den dagen, så griner jeg, det er noe av det varmeste noen, noen gang har sagt til meg

[K.B.E]

-Da en jeg kjenner sang for meg på konfirmasjonen min, i tillegg til alle talene til meg.

-En rådgiver/engelsklærer som en gang sa til meg at jeg var en av de elevene som betydde noe spesielt for henne.

-En dag jeg var litt lei meg på folkehøgskolen når alt var ganske nytt og jeg snakket med linjelæreren min, og han sa han var begynt å bli glad i meg. Og det han sa om folkehøgskoleåret om at det er et verdifullt år med mange muligheter til utfordringer og plutselig er det over der fotolæreren tar bilder av oss siste dagen.

[Gjest Solmåne]

ms_kwang.. jeg fikk tårer i øynene nå...

[Gjest happy_me]

Den dagen jeg kom til sykehuset der kjæresten min hadde vært i to dager med sin nyfødte sønn, for å ta ham med hjem på fulltid.

Første gangen jeg så den lille gutten ligge der i sengen sin, visste jeg at han her skal jeg ta vare på og beskytte til enhver pris, og at det ikke lenger var jeg som var viktigst i livet mitt.

Det ble vanskeligere enn jeg hadde trodd, det skal jeg innrømme, men såå verdt alt slitet også

[HedvigR]

Da jeg skulle flytte fra Trondheim i Sarpsborg gikk jeg i 6. klasse, og var selvfølgelig veldig lei meg for å flytte fra vennene mine og bytte skole. Rett før flyttedato var jeg med ei venninne hjem, og der venta resten av vennene mine, de hadde ordna overraskelsefest for meg! De hadde også laga ei minnebok, med bilder, personlige hilsener fra alle i klassen, og mange morsomme historier.

Edit: Fikk også høre fra min første lærer på barneskolen at jeg er en av de elevene som har gjort størst inntrykk på henne i hele hennes karriere (på en positiv måte ), og at hun alltid har hatt sånn tiltro til meg. Utrolig fint og rørende å høre, siden jeg alltid har sett på henne som en veldig god lærer.

Endret 20. oktober 2011 av HedvigR

[Djungelvrål]

Da faren til sønnen min kom inn til meg på¨oppvåkningen med han etter keisersnitt, det var i det øyeblikket jeg "fødte"... Jeg glemmer aldri utrykket i ansiktet på exen...

Endret 20. oktober 2011 av Liquorice

[Xaphan]

Noe av det mest rørende jeg har opplevd må være 25 Juli i år, da det var en minnesmarkering før fakkeltoget. På slutten spilte de Imagine, og alle AUFerne lagde en stor ring foran scenen, hvor vi holdt rundt hverandre og gråt. Bak oss kunne vi se nesten 50 000 mennesker i alle aldre og av alle nasjonaliteter som sto sammen og holdt hender og gråt med oss. Trist, vakkert og veldig, veldig rørende øyeblikk.

[Gjest Bomullsdott]

En sa til meg en gang: "Jeg må bare få si at jeg syns du er en utrolig hyggelig jente".

Det høres kanskje ikke ut som en big deal for dere, men for meg betydde det utrolig masse å høre det. Jeg har nesten bare fått slengt dritt i trynet hele livet, så når noen utenom familien sier noe pent til meg, varmer det virkelig hjertet mitt.

Og at mamma begynte å gråte foran meg da jeg var 11 år fordi legene hadde funnet en kul i magen min rett ved eggstokken. Mamma (og alle andre) trodde selvfølgelig det var kreft. Det var ikke kreft, men en godartet cyste. Jeg syns det var rørende å se mamma gråte, da følte jeg at hun var glad i meg. (Ikke at jeg ikke føler hun er det ellers! Eller at jeg har tvilt på det), men det var rørende.

Og en som kom bort til meg en gang og sa "Du må ikke sitte alene". Så tok han meg med seg, og lot meg få sitte ved siden av han med vennene hans. Det var så rørende å se at han brydde seg om meg. Vanligvis bryr ikke folk seg om jeg er alene, de gjør i alle fall ikke noe med det.

[Anglofil]

Noe av det mest rørende jeg har opplevd må være 25 Juli i år, da det var en minnesmarkering før fakkeltoget. På slutten spilte de Imagine, og alle AUFerne lagde en stor ring foran scenen, hvor vi holdt rundt hverandre og gråt. Bak oss kunne vi se nesten 50 000 mennesker i alle aldre og av alle nasjonaliteter som sto sammen og holdt hender og gråt med oss. Trist, vakkert og veldig, veldig rørende øyeblikk.

Må si meg enig i dette.

Ellers, da en av lærerne mine sa til meg "Yvonne, du kommer til å bli noe stort". Etter å ha kjempet meg gjennom mange år med mobbing var det utrolig flott å høre.

Må også nevne at det å holde tale for min kjære i bryllupet var ekstremt rørende.

Mvh Yvonne

[Gjest ms_kwang]

ms_kwang.. jeg fikk tårer i øynene nå...

Ja jeg bare scroller fort ned, for å ikke lese over det jeg skrev igjen, da er det over og ut med meg igjen, jeg ønsker å glemme, men å glemme er ikke lett

[kaprifolen]

Da niesen min kom løpende mot meg og ropte "tanteeeeee" for første gang!

Da mannen min fridde, og hadde bedt mor og far om velsignelse først!

Da jeg hadde et "breakthrough" med en mishandlet hun jeg hadde hjemme på "trening", første gangen hun lot meg kose med henne, og hun begynte å kose meg tilbake.

Da min egen hund løftet den skadde labben sin, og la den i hånden min så jeg kunne hjelpe! Hun HATER å bli tatt på potene, og hadde store smerter. Var fantastisk varmt å få den bekreftelsen på at hunden VET at jeg vil henne bare godt!

[AnonymBruker]

Det må være den dagen når jeg fortalte rådgiveren på skolen at jeg er homofil. Hun var den aller første jeg fortalte det til. Det var det beste og vanskeligste jeg har gjort. Det var godt å ha den opplevelsen i bagasjen når jeg skulle fortsette den videre ferden ut av skapet.

[Gjest CrazyCatlady]

ms_kwang.. jeg fikk tårer i øynene nå...

Jeg også.Flere lærere skulle vært sånn

[AnonymBruker]

Skriver dette anonymt, for de som kjenner meg vet om det, og om de leser det vet de bare at jeg er her, ikke hvilken profil jeg har! :-)

* Har jobba som frivillig i Namibia ved to anledninger, på et dyrerehabiliteringssenter. Første gangen jeg var der falt jeg totalt for tre halvannet år gamle løver. De hadde vokst opp med mennesker rundt seg, og vi gikk turer med dem langt ute i bushen (kjørte dit med dem i bil, og de løp/gikk fritt rundt oss), og det gikk også an å sitte i innhegningen deres og kose med dem. Det var et sted der menneskene var der for dyra og ikke motsatt. De var ikke dressert, gjorde ingen triks, og fikk være løver. (Nå, to år etter er de på vei til å bli sluppet fri, etter endt rehabilitering).

Anyway. Jeg hadde vært inne hos disse løvene hver dag i fire uker, prata og kosa med dem, i tillegg til å ha gått flere turer. De betydde enormt mye for meg den tiden, jeg var utbrent og mye deppa, og jeg følte trygghet og ro med dem.

Den siste dagen min, da jeg skulle dra hjem, sto jeg opp ved soloppgang og gikk opp til farmen i bare pyjsbukse og jakke, for å si hadet til dem. Gikk inn porten og sto der og ropte på dem. De kom opp til meg, strøk seg mot beina mine som katter gjør, og gikk litt rundt meg, bort til gjerdet og tilbake.

Jeg snakka med dem og sa jeg skulle dra. Så gikk den ene løven mot meg og strøk seg mot hele overkroppen min når jeg bøyde meg ned mot ham. En skikkelig løveklem, med hodet mot kinnet mitt. Så gikk han innover i innhegningen og vekk. Jeg så etter ham en stund, og snudde meg. Der sto den andre løven og venta på tur, før han også strøk seg mot meg og ga en skikkelig klem. Så gikk han sin vei, og jeg ble stående og se etter dem begge. Før en snute dytta til meg, og den tredje løven sto klar til å gi meg klem. Etter å ha blitt klemt av ham også, og kjent den varme pelsen mellom fingrene og langs kinnet, ble jeg stående og se på dem langt der borte i innhegningen, mens sola sto opp.

Et utrolig magisk øyeblikk!!

[Rainbow]

Veldig mange koselige øyeblikk med hesten min, som da hun humra til meg første morgenen etter at hun var blitt min.

Ellers mange med kjæresten. Det største var nok da jeg hadde vært lenge borte, og møtte henne på flyplassen. Da spratt tårene i øynene mine, for jeg ble så glad for å se henne igjen!

[AnonymBruker]

kanskje at mamma sa at den lykkeligste dagen i hennes liv var når hun fødte meg

[AnonymBruker]

vet ikke egenetlig