"De kule/populære jentene i klassen"

[CeNedra]

I klassen min, barneskolen og ungdomsskolen var det en jentegjeng på 4-7 jenter som var de ytterst populære, de gikk kun i lewis, kule klær og hadde alltid kjærester som passet med alderen deres i følge noen regler. For eksempel virket det som om alle fikk kjærester på 15-16 da de var 14, kjærester på 20 da de var 18 og lignende. Dessuten fikk alle serfikat og bil da de ble 18. Mesteparten av dem hadde foreldre som virket å gi dem alt. Alle var normalt eller mer enn vanlig pene. Alle begynte på vidergående allmenn, selv om noen av dem begynte å gjøre det dårlig der. Det virket som om de alle var en, at de hadde regler.

Tror jeg alltid syntes de var fryktelige fra de prøvde å tvinge meg til å hoppe strikk i frimenutt på barneskolen. De baktalte og forsøkte alltid å bestemme over andre.

Senere har jeg hørt at noen av dem har sagt at det var forferdelig å være i denne gjengen da de ble tvinget til å slanke seg, ikke være med folk som ikke ble godtatt og nektet å til og med si hei til folk de var imot.

[Gjest Seleena]

JA! Sånn var det på min ungdomskole og jeg husker det godt.

Jeg var sånn midt på treet.

Men det var en del baksnakking i min klasse og jeg følte meg ofte litt uttafor

Men jeg husker det bedret seg på Vgs, da fikk jeg myyye selvtillit og mangen gode venner som tok deg for den du er ( Det fanst ikke noe som het "En mer populær enn den andre")

[CeNedra]

ja den populære gjengen fallt fra på vidergående. De gikk omkring i sin egen "vi er så populære"-verden, mens andre så på de som veldig rare siden de var oppførte seg slik fortsatt. Men det hører med til historien at de tok opp alle plassene i russestyret og at ingen var fornøyd med jobben de gjorde siden de la alle festene etter sin egen timeplan. heldigvis var jeg ikke russ med dem!

[Gjest GreenSky]

På ungdomsskolen var det bare meg og bestevenninna mi som hang sammen. Hele tiden. Konstant. Vi var frivillige outsidere.

På vgs skole havnet jeg med bare en fra i klassen fra ungdomsskolen - de andre i paralellklassen. Men vi fortsatte sammen som en gjeng likevel.

Jeg søkte ikke kontakt med de andre jentene i klassen - Vi delte ikke de samme interessene i det hele tatt.

Dessuten var jeg veldig sjenert på den tiden - kikket knapt nok på guttene i klassen. Senere fikk jeg vite at jeg hadde flere "beundrere". Hadde jeg bare visst det da...! Sukk...

[Livets datter]

Vi hadde EN forholdsvis populær jente i klassen på ungdomsskolen. Hun het Linda, og hadde langt, lyst hår og enorme JUR! Hmmm... lurer på om det kan ha noe med saken å gjøre, for hun var egentlig ikke så veldig pen .

Det var tre "klaner" i klassen: De ultrakule, de "alminnelige" og nerdene. Jeg var "alminnelig".

Er egentlig det fortsatt.

Jeg "hørte vel også til" under denne gruppen.

[Salt]

I klassen min på ungdomsskolen var det tre gutter og tjueen jenter.....

Anbefales IKKE.

Vi hadde et ræva miljø...

Det er et eller annet med det der at jenter er jenter verst. På ungdomsskolen var det en god del flere gutter enn jenter i klassen min, og miljøet var helt supert, alle var sammen med alle.

[Amarone]

Klassen min var ganske ok, men i de andre klassene på samme trinn i ungdomsskolen var ganske fæle. Faktisk byttet en del folk over til vår klasse for å slippe unna mobbingen de opplevde. Men naturligvis - de som var überkule i de andre klassene prøvde jo å tråkke på folk i vår klasse og, men de fikk ikke så mye respekt... Og som flere har nevnt, er det de "kule" som ikke har flyttet ut, ikke tatt utdannelse og fått 15 barn alt for tidlig... Trist for dem!

Amarone

[Gjest gurimalla]

Jeg tilhørte nok "de kule", bestevenninnen min var etter sigende den peneste på vårt klassetrinn. Vi var venner med de "kuleste" guttene og var alltid invitert på de "kule" festene. Jeg må ta med at de var to "kule" grupperinger, den ene var de som hadde eldre kjærester med bil og de "idrettskule" - jeg tilhørte den siste gruppen.

Jeg kan ikke huske at vi var slemme mot de vi ikke var venner med, noe jeg får følelsen av at alle de andre "kule" var.

Når jeg leser denne tråden får jeg følelsen av at de fleste her ønsker de som har vært "kule" alt vondt i verden. Jeg vil nok skuffe flere av dere når jeg forteller at ingen i min gjeng er spesielt mislykkede i dag. Ingen er skilt, alle har utdannelse, alle ser fremdeles ganske bra ut og alle er fremdeles hyggelige mennesker.

[Gjest sexysadie]

Ønsker ikke de kule noe vondt i verden.

De må da gå rundt å være kule.

[Gjest Lea]

Vi hadde noen slike populære jenter på min skole også. Gutta skrev opp lister over hvem som var penest en gang i uka tror jeg. En gang fikk jeg en delt reserveplass .

De kuule/pene/populære satt alltid bakserst i bussen. Jeg var så "heldig" at jeg fikk sitte rett forran dem, fordi jeg var venninne med en av dem. Dessuten hadde en av de kuule/kjekke gutta forbarmet seg over meg og var min høye beskytter .

De pene jentene fra den gangen kjenner jeg fremdeles. De er akkurat som alle andre jenter/kvinner. De valgte jo ikke akkurat å bli populære. Stort sett toppet de liste fordi de hadde langt hår, moderne klær eller rike foreldre.

Livet var jammen enkelt/komplisert når man var 12-14 år

[Gjest Zalomine]

Det var noen som var penere enn andre ja... og en ganske mange normale... Jeg var nok ikke populær, ei heller pen, derimot fikk jeg gode karakterer... og DET er jo ikke populært akkurat.

Jeg vet ikke jeg hva disse folkene driver med. Var på gjenforening med barneskolen for noen år siden. Bare to hadde fått barn, bare ett hver, ingen av dem var der da. Noen var studenter, det var også jeg.

En sånn der 10-årsfest for ungdomsskolen, jo dit kunne jeg sikkert tenkt meg å gå. Jeg har få gode minner fra den tiden, det er ikke derfor, men bare rett og slett vise dem... (vel, jeg skulle gjerne hatt fast jobb først da...) Og kaaanskje truffet igjen den jenta fra barneskolen (hun var ikke på den festen) som sa at de som var tynne som barn ble kjempetykke som voksen. Bare for å vise henne at jeg fortsatt er slankere enn hun var i skoletida (nei, jeg er ikke opptatt av vekt, har ikke noen spiseforstyrrelse, men jeg er naturlig slank, det har jeg alltid vært)

Men ja, jeg husker navnet på den slanke jenta med litt former, laaaaaangt lyst hår, pene klær og sminke... (at hun ikke akkurat var noe skolelys, at hun hang sammen med eldre gutter og sånn der, ja det skjønner dere vel selv)

[Isiselin]

Når jeg leser denne tråden får jeg følelsen av at de fleste her ønsker de som har vært "kule" alt vondt i verden.

Ønsker ikke "de kule" alt vondt i verden. Ønsker mobbere alt vondt i verden slik at de får kjenne hva de har gjort...

Ellers er jeg fullt klar over at det går ann å være både pen og kul uten å være ekkel og tåpelig. Det jeg bittert fikk erfare er at noen av disse kule følte det så kult å være kul at de trodde at de var bedre enn alle andre og at de derfor kunne gjøre hva de ville med de som ikke var kule (og hvem som ikke var kule var det jo selvfølgelig de kule som bestemte).

Det er synd at noen skal være så maktsyke at de ødelegger andre for å være på toppen selv.

Gurimalla: Jeg er glad på dine vegne for at du fikk være med på det kule og morsomme da du var yngre og jeg er glad for at din gjeng ikke var av den typen jeg beskriver ovenfor. Og siden dere ikke var av denne typen unner jeg dere alt godt.

[Gjest Zalomine]

Når jeg leser denne tråden får jeg følelsen av at de fleste her ønsker de som har vært "kule" alt vondt i verden. Jeg vil nok skuffe flere av dere når jeg forteller at ingen i min gjeng er spesielt mislykkede i dag. Ingen er skilt' date=' alle har utdannelse, alle ser fremdeles ganske bra ut og alle er fremdeles hyggelige mennesker.[/quote']

Jeg ønsker ikke "de kule" vondt, ønsker sånnsett ikke mobberene heller å gå gjennom det de gjorde mot andre. Nei, for jeg klarer ikke unne noen, selv ikke de som ødela så mange år av mitt liv, det å fortsatt i vosken alder tro at en selv er dum, på tross av den utdannelse man har. Det å tro at en selv ikke har egenverdi. Det å spørre andre om ALT. For å vise hvor banalt: I dag skal vi ha pølser og spagetti til middag, min samboer valgte det (for han spiser nesten aldri middag, de dagene han er hjemme da lar jeg ham velge) Det var svært nært at jeg ringte ham oppigjen for å spørre om de skulle kokes, eller stekes i småbiter... Men jeg valgte å la være å ringe, og bare koke dem slik han nok forutsetter at jeg gjør. Selv om jeg godt kunne tenke meg å steke dem. Men å ta en slik avgjørelse er vanskelig for meg, pga at min selvtillit ble revet så langt ned. At alt jeg vil/mener/liker, det er dumt, og håpløst, at selvsagt vil aldri noen andre finne på å velge det.

Jeg skriver ikke dette for sympati, jeg vet mange har hatt det langt verre enn meg (og akkurat nå fikk jeg lyst til å steke pølsene "på pur F", og vet jo innerst inne at min samboer slett ikke har noe mot det heller) men.. vet ikke hvorofr jeg skrev det. Men je unner ikke noen å ha så lite tillit til egen meninger. Fott at noen var kule. Dumt at det betydde at mange av dem (ikke alle sikkert, men mange) måtte støte ut resten, og oppføre seg lumpente (dog, det var "de normale" som mobbet meg, de populære registrerte vel knapt at jeg fantes)

Kjekt for dem som fikk være pen og populær som barn. Jeg vil ikkedem noe vondt, jeg vil bare vise dem jeg, at dumme, lille meg faktsik har klart det. At jeg har en god utdannelse, og samboer som elsker meg. Selv om jeg altså er stygg, dum og generelt håpløs...

[Gjest Tristessa]

Husker godt "de populære" ja. Merkelig nok skulle det bare litt videregående skole og aksept for intelligens til - vips så er jeg vel blant de som kalles "de kule". Altså: vi som går på kafè, restaurant og på byen sammen og som ikke sitter inne med mamma om kveldene. De som var "kule" på barne- og ungdomsskolen synes jeg er dumme som brød, og dessuten tidvis stygge. Jah, det merkes at jeg er svært bitter.

JEG VANT TIL SIST!

[Gjest Seleena]

Jeg ønsker ikke de "kule" alt vondt i verden jeg heller! For all del...

De fleste kule var ganske snille og jeg hadde ikke vondt for å komme i kontakt med dem! Jeg var ikke "nerden" for å si det sånn...

Men de som ofte mobba eller baksnakka TRODDE de var ganske kule, men egentlig tror jeg at de følte seg ganske "misslykka" og måtte tråkke på andre for å føle seg bra og populær.

Det kan være stor forskjell på å være KUL og gå rundt å være stygg mot folk...

[Gjest Bjørnsdatter]

Husker at de "kule" på ungdomsskolen var de jentene som trengte ny foring før de gikk ut av niende...

Griner ikke akkurat når jeg tenker på at mine tidligere mobbere ikke har det så kult i dag.

Jeg kan ikke noe for det, men jeg tenker at de får som fortjent.

[Gjest sexysadie]

Husker at de "kule" på ungdomsskolen var de jentene som trengte ny foring før de gikk ut av niende...

.

Ny foring?????

[Gjest Bjørnsdatter]

Akkurat det du tenkte, SS...

[Gjest Zalomine]

Vel, jeg vet ikke hva S tenkte, men jeg aner ikke hva du mener... Men vi har jo allerede fastslått at jeg er dum, så det er greit....?

[Retz]

Jeg slapp heldigvis unna ungdomsskolen.