Jeg er en rotekopp

[AnonymBruker]

Vi har et litt motsatt problem enn de fleste par. Jeg er nemlig en forferdelig rotekopp som ikke evner å rydde opp etter meg, og mannen min er stadig vekk den som maser. Jeg får dårlig samvittighet noen ganger og skjerper meg i korte perioder, før jeg faller tilbake til samme dårlige vaner. En ting er at jeg ikke tar min del av husstellet, men det som sliter verst på forholdet er alle de halvferdige "prosjektene" mine som ligger rundt. Bladene som jeg holder på å lese som ligger på sofabordet. Fotografiene som er strødd utover spisebordet fordi jeg skal sette dem i album. Ingrediensene til kaken på kjøkkenbenken som ikke ble noe av. Haugen med klær på soveromsgulvet som jeg skal sortere igjennom for å plukke ut det som er blitt for lite. Osv osv.

Problemet er at jeg ikke ser dette som rot. Jeg skjønner jo at andre ser det som det, og vet egentlig med meg selv at jeg aldri blir ferdig med noen ting fordi jeg holder på med alt for mye, og ikke evner å konsentrere meg om en ting av gangen. Men jeg tenker med meg selv at "jeg skal jo fortsette med det snart, så ikke noen vits i å rydde det bort. Jeg skal bare først" (Jeg er vokst opp med en mor som alltid ryddet opp etter oss, så noe av problemet ligger der)

Så hvordan kommer jeg ut av dette? Hvordan kan også jeg få et fint og ryddig hus som et det er koselig å komme på besøk til (på grunn av alt rotet bruker vi heller ikke tid og penger på interiør)? Kjenner jeg er frustrert, lei og sliten. Jeg kan ta et skippertak nå, men hvordan beholder jeg det ryddig? Hvordan lar jeg være å bare legge meg ned på sofaen igjen etter to uker? Håper noen med aktive rydde gener der ute kan hjelpe meg!

[Lutetium 71]

Vi har et litt motsatt problem enn de fleste par. Jeg er nemlig en forferdelig rotekopp som ikke evner å rydde opp etter meg, og mannen min er stadig vekk den som maser. Jeg får dårlig samvittighet noen ganger og skjerper meg i korte perioder, før jeg faller tilbake til samme dårlige vaner. En ting er at jeg ikke tar min del av husstellet, men det som sliter verst på forholdet er alle de halvferdige "prosjektene" mine som ligger rundt. Bladene som jeg holder på å lese som ligger på sofabordet. Fotografiene som er strødd utover spisebordet fordi jeg skal sette dem i album. Ingrediensene til kaken på kjøkkenbenken som ikke ble noe av. Haugen med klær på soveromsgulvet som jeg skal sortere igjennom for å plukke ut det som er blitt for lite. Osv osv.

Problemet er at jeg ikke ser dette som rot. Jeg skjønner jo at andre ser det som det, og vet egentlig med meg selv at jeg aldri blir ferdig med noen ting fordi jeg holder på med alt for mye, og ikke evner å konsentrere meg om en ting av gangen. Men jeg tenker med meg selv at "jeg skal jo fortsette med det snart, så ikke noen vits i å rydde det bort. Jeg skal bare først" (Jeg er vokst opp med en mor som alltid ryddet opp etter oss, så noe av problemet ligger der)

Så hvordan kommer jeg ut av dette? Hvordan kan også jeg få et fint og ryddig hus som et det er koselig å komme på besøk til (på grunn av alt rotet bruker vi heller ikke tid og penger på interiør)? Kjenner jeg er frustrert, lei og sliten. Jeg kan ta et skippertak nå, men hvordan beholder jeg det ryddig? Hvordan lar jeg være å bare legge meg ned på sofaen igjen etter to uker? Håper noen med aktive rydde gener der ute kan hjelpe meg!

Jeg har det på samme måten, er ett gedigent rotehue, og har haugevis av prosjekter jeg har begynt på, men "daua" ifra. I tillegg en hel haug prosjekter jeg burde begynt på, men aldri kommer igang med. Yes.. skal bare ditt, skal bare datt, og dagene bare går, uten at noe blir gjort. Jeg får gjort noe innimellom da, men det er som med deg, jeg klarer aldri å holde oppe koken, det blir skippertak, og så er det tilbake i "udisiplinen" igjen. Det er akkurat som det preller av.

I mitt tilfelle er det nok pga ADD (står i kø for å begynne på medisinering), men slike "trekk" kan man godt ha uten at det er noe sykdom bak. Kommer litt an på hvor omfattende det er.

[Gjest Sobril]

Joda. Er nok ikke så verst rotete jeg heller.

[otilie]

jeg er veldig glad i esker!!

har noen halvferdige prsjekter selv, men jeg legger de i esker. gjerne fine esker så de pynter opp litt og liksom Så er det bare å dra frem eska når man føler for å fortsette på prosjektet. Da ligger det ikke å slenger overralt.

Tar ett minutt å legge det oppi eksa om man skal ta en 'pause' også...

Jeg var ekstremt rotete da jeg bodde hjemme, mest fordi jeg hadde så mange ting og dårlig plass!!! Men nå har jeg et greit system på hybelen, der ting er sortert, og skal jeg legge fra meg noe så legger jeg det der det skal.

Syntes det er frustrerende å ha ting liggende rundt overralt. Var sånn da jeg bodde hjemme og. Skittentøy på gulvet, nye klær i hjørnet, sysaker på gulvet.... tegnesaker strødd utover skrivebordet.... men jeg hadde jo ingen steder å gjøre av de. annet enn oppi skuffer og bokser der jeg hadde andre ting.... ble jo bare rot!

[Romla]

Dette er kjedlig og eg kjenne meg veldig igjen i det. Eg er ein forferdelig rotekopp, men elskar å ha det ryddig. Plutselig så er bare rotet der. Typen min er også veldig ryddig, men som eg sa til han når vi flytta i lag var at eg må få lov til å rote ein gong i blant ellers så kommer det til å klikke for meg.

En ting eg trur kan hjelpe deg er at når du f.ek. spiser mat så tar du bort oppvasken så fort du reise deg frå der du spiste og setter det i oppvaskmaskina. Det er noko som eg aldri pleide å gjere før, hehe.

Ein anna ting som kanskje kan hjelpe deg er å sette opp ei liste over ting du skal gjere og ta ein ting om gongen og fullføre det. Slike lister pleiar å funke for meg, sjølv om det tar tid.

Ein anna ting som hjelper meg er at eg har ein eller to plassar i huset eg har lov til å rote, der typen min ikkje skal bry seg om. Det er gjerne ei hylle der eg har mine "uferdige prosjekt". typen min har sitt eige kontor som er "plassen hans og ikkje min". Så det er liksom rettferdig.

Eg og typen min har ein fin regel, det er at stovebordet får ein ikkje rote på, det skal alltid vere ryddigt. Kjøkkenet skal alltid vere ryddig og viss ein ser rot, så tar ein det vekk og skyldar ikkje på noken (for det er lov og rote ein gong i blant). Gangen skal alltid vere ryddig og det samme med badet. Då er det eigentlig ganske så lett å følge det. Så hjelpe vi alltid kvarandre. Viss han rota litt, så har eg ingen problem med å legge det vekk og omvendt. Det er så mykje lettare å tenke sånn, berre ta det vekk og ikkje irriter deg over det.

Så klart skal ein sei i frå nokon gongar, men då gjer vi ikkje det med ein sur tone. For sånne små ting kan det fort blir kranglar av og det er ingen av oss intressert i.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mes sååååå igjen, jeg er en rotekopp (genetisk belastet på begge sider, jeg har gitt det videre til min datter , mens sambo er den som rydder (men bare etter seg selv). Jeg aner at det kan bli et problem i fremtiden, så jeg er bare nødt til å skjerpe meg. Jeg har ikke engang et lite snev av husmorgenet, det vil aldri falle naturlig for meg å ha det ryddig (det betyr ikke at jeg ikke kan, bare at det er veldig tiltak å sette i gang).

Et følgesproblem er at han ikke gidder å støvsuge/vaske med alt rotet omkring. Jeg liker ikke at det er møkkete, men hater å rydde, så jeg flytter gjerne rundt på rotet og vasker under om jeg vil ha det rent og ikke orker rydde. Resultatet er jo at når noe først blir gjort så er det jeg som gjør alt (bortsett fra kjøkkenet, han er superflink til å rydde der). Jeg er slik at når jeg først vasker/rydder så gjør jeg det "ordentlig", tørker støv av alle hyller, støvsuger bak/under ting, vasker frontene på kjøkkenet, rydder i skuffer/skap etc. Har tar de tingene som umiddelbart synes, og da helst bare støvsuging, sjelden vasking etterpå. Tar jeg frem støvsugeren fordi jeg ha sølt noe drar jeg gjerne over resten av gulvene om det trengs (liten leilighet), han kan støvsuge en kvm og sette inn støvsugeren selv om hybelkaninene flyr i hjørnene

Jeg tenker jo egentlig at siden han tydeligvis synes det er OK å rydde mens jeg synes det er OK å vaske så kunne vi fordelt det slik, men det virker som han er allergisk mot å flytte på ting som ikke er sine (sannsynligvis i frykt for kjeft, men han kunne jo tatt med tingene til det rommet de hører til). Han vasker ikke ting som kan vaskes uten rydding først heller da (jeg har testet hvor møkkete doen må bli før den blir ren uten min hjelp Han påstår han vasker badet noen ganger, men jeg kan bare huske en gang på to år. Nå har datteren min på fem fått det for seg at det er gøy å vaske badet, så det blir tatt innimellom uansett

Nå virker det sikkert som jeg går og irriterer meg, men ovennevnte er egentlig bare observasjoner, ikke noe jeg irriterer meg særlig over. Greia er at jeg har en ekstrem terskel for både rot og til dels skitt, så jeg bekymrer meg mer for ham, at han skal bli lei og flytte ut (noe som hadde passet j****g dårlig etter som vi har kjøpt nytt hus og har en baby på vei). Jeg får starte med meg selv, så får jeg se om han følger på Kanskje blir det også enklere når vi flytter inn i vårt hus, nå er det min leilighet vi bor i. Hvis ikke får vi ta "the talk", så ting ikke utvikler seg.

[AnonymBruker]

Dette er kjedlig og eg kjenne meg veldig igjen i det. Eg er ein forferdelig rotekopp, men elskar å ha det ryddig. Plutselig så er bare rotet der. Typen min er også veldig ryddig, men som eg sa til han når vi flytta i lag var at eg må få lov til å rote ein gong i blant ellers så kommer det til å klikke for meg.

En ting eg trur kan hjelpe deg er at når du f.ek. spiser mat så tar du bort oppvasken så fort du reise deg frå der du spiste og setter det i oppvaskmaskina. Det er noko som eg aldri pleide å gjere før, hehe.

Ein anna ting som kanskje kan hjelpe deg er å sette opp ei liste over ting du skal gjere og ta ein ting om gongen og fullføre det. Slike lister pleiar å funke for meg, sjølv om det tar tid.

Ein anna ting som hjelper meg er at eg har ein eller to plassar i huset eg har lov til å rote, der typen min ikkje skal bry seg om. Det er gjerne ei hylle der eg har mine "uferdige prosjekt". typen min har sitt eige kontor som er "plassen hans og ikkje min". Så det er liksom rettferdig.

Eg og typen min har ein fin regel, det er at stovebordet får ein ikkje rote på, det skal alltid vere ryddigt. Kjøkkenet skal alltid vere ryddig og viss ein ser rot, så tar ein det vekk og skyldar ikkje på noken (for det er lov og rote ein gong i blant). Gangen skal alltid vere ryddig og det samme med badet. Då er det eigentlig ganske så lett å følge det. Så hjelpe vi alltid kvarandre. Viss han rota litt, så har eg ingen problem med å legge det vekk og omvendt. Det er så mykje lettare å tenke sånn, berre ta det vekk og ikkje irriter deg over det.

Så klart skal ein sei i frå nokon gongar, men då gjer vi ikkje det med ein sur tone. For sånne små ting kan det fort blir kranglar av og det er ingen av oss intressert i.

Det er godt å se at det er flere av oss der ute. Får jo noen ganger følelsen av at "alle" kvinner er perfekte husmødre som sliter med rotete, udugelige menn. Har lurt noen ganger på hva som feiler oss

Jeg er veldig glad i lister, så det kan nok hjelpe. Det høres også lurt ut med soner som alltid skal være ryddige, og soner hvor det er lov å rote. Og flere esker til å gjemme ting bort i!

Akkurat nå har vi veldig åpen planløsning, så det eneste stedet som ikke synes for gjester er soverommet, men vi håper at når vi flytter skal vi få hvert vårt hobbyrom/kontor/roterom. Jeg har hatt det en gang før, med regelen at han kunne få lov til å legge alle tingene mine som fløt rundt inn dit. Resultatet ble et rom som var så rotete at det knapt gikk an å bevege seg der inne

[liv]

Samme problemet her... Men vi har ansatt vaskehjelp, og dermed MÅ jeg rydde før hun kommer...

[Romla]

Det er godt å se at det er flere av oss der ute. Får jo noen ganger følelsen av at "alle" kvinner er perfekte husmødre som sliter med rotete, udugelige menn. Har lurt noen ganger på hva som feiler oss

Jeg er veldig glad i lister, så det kan nok hjelpe. Det høres også lurt ut med soner som alltid skal være ryddige, og soner hvor det er lov å rote. Og flere esker til å gjemme ting bort i!

Akkurat nå har vi veldig åpen planløsning, så det eneste stedet som ikke synes for gjester er soverommet, men vi håper at når vi flytter skal vi få hvert vårt hobbyrom/kontor/roterom. Jeg har hatt det en gang før, med regelen at han kunne få lov til å legge alle tingene mine som fløt rundt inn dit. Resultatet ble et rom som var så rotete at det knapt gikk an å bevege seg der inne

Eit roterom har eg og typen min bestemt oss for å ikkje ha, men vi har ein roteskuff. Der vi la alt av småting som vi ikkje visste kor vi skulle legge hen. I tillegg har eg og han dagar der vi tar skikkelig skjau, ryddar i skap og skuffer, vaskar og organiserar. Vi tar ofte eit rom om gangen eller to. Slik at det vert ryddig og organisert, vi har hatt ein på rommet slik at vi tømte skap for kle som vi ikkje har brukt på 12 mnd og ga det til fretex. Det er veldig flott.

Vi har og kjøpt inn litt kurvar, hengarar, boksar og beholdarar slik at ting får sin plass. Då er det lettare å halde det ryddig.

[Judge Judy]

Jeg sliter med dette også! Har ingen tips å komme med, men følger nøye med i tråden.

Jeg har vokst opp med en rotekopp av en mor, slik at jeg nå ikke ser rot lengre. Har blitt oppdratt til at alt skal samles på, for man får bruk for alt en gang (kjekt å ha :gjeiper: ). Mannen liker å ha det ryddig, og svigermor jobber som renholder, så han har alltid hatt det fint rundt seg.

Problemet er at mannen har ryggproblemer slik at jeg blir den som står ansvarlig for alt av rydding og vasking. Synes det er utrolig vanskelig, siden jeg ikke klarer å se rotet, og ikke vet hvor jeg skal begynne når jeg først kommer i gang. I tillegg så tenker jeg ofte som de over at "jeg skal jo bruke den snart, så den kan ligge litt til..". Som om ikke det var nok så har vi en toåring i hus. Det ser ut som det har vært en tornado i stua etter hun har vært i fri utfoldelse :gjeiper: Men hovedsaklig så tror jeg at jeg har litt vondt i viljen siden jeg i tillegg til all denne ryddingen skal klare å være fulltidsstudent, jobbe flere dager i uken og være en god mor og kone. Jeg har rett og slett ikke nok timer i døgnet!