Liker egentlig dyr barn?

[AnonymBruker]

Hører ofte, spesielt familier som er ute etter dyr, som oftest hund, om liker barn.

Men gjør egenlig dyra det? Vil et dyrr like et menneske bare fordi det er barn?

Gjelder dettte alle dyr eller bare hunder? Og hvorfor skulle de like barn så godt?

Hva er det med barna som for dyrene til å like dem?

Jeg ville jo egentlig tro de liker folk som er snille med dem uavhengig av barn og jeg vet jo selv at en del barn kan jo være litt harde met dem.

[AnonymBruker]

Jeg har med selvsyn opplevd en diger hingst som var mannevond mot voksne menn og den reneste kosebamse til unger. Kan ikke forstå annet enn at den må ha blitt påført smerte av en mann og har kanskje funnet trøst i kjørlighet fra fra barn, før den kom dit jeg traff den? HEster føler de samme følelsene som vi gjør, så de blir ikke upåvirket av uttrykk for kjærlighet og omsorg. De kan føle seg varme om hjerteroten de også

Min egen hund og barnet mitt kommer ofte svært godt overens i lek, men har like ofte litt problemer med å se hverandres grenser. De snakker jo ikke samme kroppsspråk, så det er kanskje ikke så rart. Like fullt setter de pris på hverandre, og hunden blir tydelig yr av gjensynsglede over å se barnet om morgenen og ettermiddagen.

Mener å ha sett inntil flere hunder som viser spesiell og genuin interesse for unger. Sikkert mye på grunn av str, men kanskje barna også kommuniserer litt annerledes med dem enn voksne gjør? At dyrene føler seg mer sett og respektert av barna? Jeg vet ikke..

Jeg har tilgode å se voksne katter og minityrhunder som foretrekker barn framfor voksne.

[Gjest Survival]

Det er veldig vanskelig å svare helt konkret på det siden vi mennesker ikke kan vite det 100% sikkert.

Jeg har en hund av en rase som sies at skal være utrolig glad i barn. Og det kan jeg absolutt bekrefte! Hunden min er egentlig ei ganske bajas, aktiv, lita frøken som elsker å være i 100 hele tiden, men med en gang hun er i nærheten av et barn skifter hun helt temperament. Hun blir rolig og ikke minst tålmodig. Hun elsker å leke med barna, men hun trår veldig varsomt rundt dem. Mens hun kan slite og dra i leker og bite i sokkene mine mens vi leker, gjør hun aldri det med barn. Barna løper etter dem og hun løper fra dem med logrende hale. Hun underkaster seg til dem og vil at de skal stryke henne på magen. Har hatt en episode hvor et veldig lite barn tok tak i ansiktshårene hennes og drog skikkelig, og da gjorde hun ingenting! Hun reagerte med å grynte litt, men bare rygget unna ungen uten å vise tegn på aggresjon eller noe annet.

Jeg VET at hunden min liker barn, men jeg vet også at hunden min bare liker barn en liten stund. Absolutt alle hunder kan bli overstimulert og det kan de lett bli rundt barn. Barn er jo ganske aktive hele tiden og skal kose og leke med hunden, og man som voksen må passe på at det ikke går for langt. Når hunden legger seg ned borte fra ungen for å slappe av, da er leken over.

Om hunder liker barn er veldig rasebestemt og individbestemt. Man må se an hver hund.

[Tabris]

Det er ikke gitt at et dyr er glad i barn. Det har mye med hvilke erfaringer de får. Hvis en hund erfarer at barn gjentatte ganger trår over deres grenser, og at deres advarsler ikke blir hørt, så kan den begynne å bite bare et barn går forbi. (I slike tilfeller er det ikke hunden som burde bøte med livet, men kanskje heller foreldrene til barna som har herjet med hunden, men det er vel en annen diskusjon).

Noen hunderaser sies å være mer "barnevennlige", et uttrykk jeg selv er noe skeptisk til. Men det betyr vel at enkelte hunder er mer sosiale, robuste og lite nervøse/aggressive/usikre, og kan derfor fint tolerere barns støynivå og mas uten å bli stresset av det. Hvis de i tillegg er energifulle og lekne, så kan de passe godt med litt eldre barn.

Min hund logret og dro ivrig i båndet hver gang hun så barn. Men så var jeg også svært streng når det gjaldt hva barn fikk gjøre med henne, noe som førte til at hun bare hadde gode erfaringer med barn.

[Gjest Vampen]

Jeg tror det er svært forskjellig fra dyr til dyr. Det kommer sikkert også an på hva de er vant til. Vi har 4 katter og jeg tror jeg kan si ganske sikkert at de ikke liker barn. Vi har ikke barn, men hver gang vi får besøk av barn gjemmer kattene seg. I samme øyeblikk som barnet går ut, så kommer de frem igjen. Og jo mer pågående ungene er, jo mer misfornøyd blir kattene. Dette er katter som er svært sosiale, med voksne skal de både kose og "hilse på". Med barn er det noe helt annet. Og det ser ut til å gjelde barn generelt, både de de har møtt før og ukjente.

[Rainbow]

Hesten min er (i rak motsetning til meg) veldig glad i unger. Hun står helt stille selv om ti-femten smårollinger skal kose med henne, og ting som vanligvis ville skremt henne skikkelig får henne til å stå helt rolig når hun ser unger rett i nærheten. Hun skjønner altså at hun ikke må hoppe til og bli redd når de kan være i fare.

En annen morsom ting er at kun mennsker hun kjenner godt får lov til å ta henne i ansiktet, særlig på mulen og i panneluggen. Når fremmede gjør det snur hun hodet vekk eller dytter dem med hodet. Unntaket er barn. Småunger kan nærmest putte hendene inn i nesebora hennes, og de kan stryke hvor som helst i ansiktet. Hun står like stille.

Vanligvis går hun også folk nærmest ned hvis hun er lei av å kose eller ikke gidder, men barn får lov til å stå der helt til jeg ber henne gå videre.

Og dette er en hest som før jeg kjøpte henne gikk i rideskolen, så hun burde egentlig være drittlei av unger. Kan ikke annet enn å tenke at hun liker barna og at de sender ut en snill og god energi eller noe sånt.

[AnonymBruker]

Spør en dyretolk.

[AnonymBruker]

Man kan nok ikke ta for gitt at alle individer av en bestemt rase kommer til å like barn, og jeg tror også erfaringene dyret får vil være avgjørende. Men jeg har også sett eksempler på dyr som endrer atferd og er ekstremt tålmodige og rolige med barn, mens de er mer voldsomme ovenfor voksne eller fremmede. Vi hadde en polarhund som lot det lille søskenbarnet mitt sitte på ryggen hans (riktignok mens han lå) og sto helt stille om småbarn kom bort for å kose med ham, hunden til besteforeldrene til niesen min har gitt masse oppmerksomhet og kos til henne fra hun var baby. Men jeg har også sett dyr som er spesielt engstelige ovenfor uforutsigbare småbarn, og den samme polarhunden jeg beskrev over tok heller ikke fem øre for å løpe ned småunger under lek og erting. Katten til niesen min var forøvrig raskt ute med klørne når jenta ble for pågående, samtidig som den er nysgjerrig, koser og gjerne oppholder seg i nærheten av henne... Konklusjonen er vel at en uansett barnevennlighet alltid må holde oppsyn med dyr og barn.

[Rainbow]

Kanskje mange dyr oppfører seg spesielt rundt barn fordi de skjønner at et barn er et annerledes lite dyr (for dem) som funker på en annen måte enn voksne mennesker (som for dem er et dyr de kjenner til). Vet ikke om hunder/katter/hester og andre husdyr er sånn, men da jeg var i Namibia og jobba med dyr måtte de frivillige som var veldig lave være ekstra påpasselige når de jobba med løver og geparder. (Som har vokst opp med mennesker).

De forsto nemlig ikke at barn er mennesker, og ble veldig usikre og kunne reagere annerledes rundt barn enn voksne. Det ble som et nytt og fremmed vesen som lukta og oppførte seg annerledes, og når voksne var i barnehøyde kunne dette forvirre dem. Barn fikk aldri gå inn til disse dyra.

[Gjest Raindrops]

Jeg har bare denne erfaringen med hunder, men det er godt mulig det gjelder andre dyr også. Når vi har tatt til oss voksne hunder hjemme hos oss, så har de alltid vært tålmodige med småbarna i familien. Det virker som om de ser på hele familien som en flokk, der småbarna er omtrent valper som trenger litt ekstra tålmodighet rett og slett, og de slipper unna med mye rart.

[Gjest BettyBoop28]

Hører ofte, spesielt familier som er ute etter dyr, som oftest hund, om liker barn.

Men gjør egenlig dyra det? Vil et dyrr like et menneske bare fordi det er barn?

Gjelder dettte alle dyr eller bare hunder? Og hvorfor skulle de like barn så godt?

Hva er det med barna som for dyrene til å like dem?

Jeg ville jo egentlig tro de liker folk som er snille med dem uavhengig av barn og jeg vet jo selv at en del barn kan jo være litt harde met dem.

Tror gjerne ikke det gjelder katter. De pleier å være redde barn.

[Gjest Vampen]

Tror gjerne ikke det gjelder katter. De pleier å være redde barn.

Jeg har ikke inntrykk av at de er redde akkurat, men barn snakker ikke akkurat kattespråket. Jeg kjenner til flere katter som syntes det er helt greit med barn, men de er gjerne vant med barn. For katter som ikke omgås barn noe særlig, så blir det nok litt kræsj ved at barn oppfører seg på en måte som katter i utgangspunktet ikke er så begeistret for. For eksempel at de følger etter, løfter opp, skal ta på ect. Katten er jo ikke akkurat verdens minst sære skapning.

[Gjest Belle Gunnes]

Det er jo forskjell på alle dyr, men jeg hadde en fullblods engang, som elsket barn! Hver gang vi så barn, så skulle hun bort til de. Hun elsket å gå rundt med barn på ryggen også, men kun være litt av ei kule når voksne red henne

Den forrige ponnien min godtok barn. De kunne gjøre hva de ville med henne. Brukte henne gjerne som klatrestaiv. Hun bare kobla ut. Men hun likte ikke barn noe spesielt. Hun bare godtok de. De måtte gjerne stelle henne men de fikk ikke ri på henne.

Hunden min likte barn i 10-12 års alderen for de hadde mye energi og ville gjerne løpe og leke med henne. Men yngre barn, eller større tenåringe, likte hun ikke.

Nå har jeg tre rotter, og noen barn var på besøk. Den ene valgte å være sammen med barna, mens de andre valgte å holde seg unna. De får selv lov til å velge hvem de vil sosialisere seg med, og den ene ga helt klart uttrykk for at barn var kult.

[Roo]

Min hund elsker barn! Det er sikkert fordi han er valp og like leken og brå som dem.

[Sulosi]

Jeg har tre barn og samma hvilken hund eller katt som kommer på besøk her har gått på dem for kos. Den elste er helt super, to uker og en hund går til hennes rom når vi spør hvor hun er. Den mellomste har en egen respekt med seg og spes hunder elsker hans forsøk på å oppdra dem (han stimulerer intellektet dems) og den yngste, han er bare så utrolig glad i dyr og har en utrolig tolmodighet med dem og det senser dyr med en gang (her er det kos å få). Han vil ikke bli dyrelege pga alle sprøyter han da må gi (og det MÅ jo være vondt for hunden) *lol*

Jeg har siden de var små alltid passet på at de ikke leker for voldsomt med dyr. Eks at katten må få lov til å være i fred når den sover eller det gjemmer seg under sofaen. Så om dyr liker barn eller ikke har nok noe med at voksne lærer barn at også dyr må få lov til å få litt fred innimellom.

[Gjest otrivin]

Hunden min HATER unger. Og det skjønner jeg faen godt.

Hunder likte alltid meg overdrevet godt når jeg var mindre, men jeg var veldig rolig, tilbaketrukket, snakket rolig og ikke høyt, klappet de, koste de, hadde de på fanget og gidde de oppmerksomhet uten at det ble sånn "HÆHÆHÆ DEN SLEIKER MEG!!! HÆHÆHÆ" aktig. Jeg tror det har mye å si.

Min hund trekker seg vekk med en gang den ser barn, men det tror jeg er fordi vi bor rett ved en barneskole + har mange barn i gaten og de løfter han opp, drar han i halen, kaster ting på han, "klapper" han i øynene, tar hendene sine inn i munnen hans, drar i ballene/tissen hans, hyler, skriker, trakker på han og skremmer han. Så her tror jeg forklaringen er gitt.

Jeg tror (med hensyn til at dette ikke gjelder alle raser) at hunder tiltrekkes rolige, "sterke" individer som "viser" sin plass i flokken, koser med de, har mat, gir de godteri, går turer, leker med de, gir de positiv oppmerksomhet, ikke maser, ikke snakker/skriker høyt osvosv.

Jeg har enda veldig god "tone" (?) med hunder og de liker meg gjerne veldig godt og jeg får ofte til ting som ikke eieren får til og her tenker jeg kanskje at det er fordi de merker at jeg LIKER de også (hunden altså). At jeg er kjempeglad i hunder og blir sjarmert bare de kommer for å lukte på meg.

[Angelheart2]

Det er vel like vanskelige å svare generelt på som om man skulle spørre om menn liker barn?

Jeg har iallefall veldig forskjellige erfaringer fra dyr til dyr. Katten jeg har nå er iallefall veldig glad i guttungen på 7, men ikke like imponert over 5-åringen. Uansett så kan begge ungene bære rundt på katten uten at hun klager, mens hun ikke er spesielt fornøyd når jeg løfter på henne.

Vi har også 2 andre katter som jevnlig er på besøk, disse er ikke så glad i unger, men den ene er mer tolerant enn den andre.

[Vendie]

Hunden min HATER unger. Og det skjønner jeg faen godt.

Min hund trekker seg vekk med en gang den ser barn, men det tror jeg er fordi vi bor rett ved en barneskole + har mange barn i gaten og de løfter han opp, drar han i halen, kaster ting på han, "klapper" han i øynene, tar hendene sine inn i munnen hans, drar i ballene/tissen hans, hyler, skriker, trakker på han og skremmer han. Så her tror jeg forklaringen er gitt.

Du bør kanskje være mer varsom angående hvilke barn hunden din får hilse på eller være i nærheten av. Jeg lar hunden min hilse på fremmede barn hvis han vil, men merker jeg at de viser tendenser til å være slemme eller hypre rundt ham, kommer det ikke på tale at de får røre ham, jeg ser an barna først. Det skal vel noe til at hunden har så mange negative erfaringer med barn, da lurer jeg på om du har fulgt godt nok med?

[AnonymBruker]

Hunden min HATER unger. Og det skjønner jeg faen godt.

Hunder likte alltid meg overdrevet godt når jeg var mindre, men jeg var veldig rolig, tilbaketrukket, snakket rolig og ikke høyt, klappet de, koste de, hadde de på fanget og gidde de oppmerksomhet uten at det ble sånn "HÆHÆHÆ DEN SLEIKER MEG!!! HÆHÆHÆ" aktig. Jeg tror det har mye å si.

Min hund trekker seg vekk med en gang den ser barn, men det tror jeg er fordi vi bor rett ved en barneskole + har mange barn i gaten og de løfter han opp, drar han i halen, kaster ting på han, "klapper" han i øynene, tar hendene sine inn i munnen hans, drar i ballene/tissen hans, hyler, skriker, trakker på han og skremmer han. Så her tror jeg forklaringen er gitt.Jeg tror (med hensyn til at dette ikke gjelder alle raser) at hunder tiltrekkes rolige, "sterke" individer som "viser" sin plass i flokken, koser med de, har mat, gir de godteri, går turer, leker med de, gir de positiv oppmerksomhet, ikke maser, ikke snakker/skriker høyt osvosv.

Jeg har enda veldig god "tone" (?) med hunder og de liker meg gjerne veldig godt og jeg får ofte til ting som ikke eieren får til og her tenker jeg kanskje at det er fordi de merker at jeg LIKER de også (hunden altså). At jeg er kjempeglad i hunder og blir sjarmert bare de kommer for å lukte på meg.

Jeg syns de har rukket å gjøre ganske mye med hunden. Hadde det vært mitt dyr så hadde de blitt stoppet lenge før.

[Gjest CrazyCatlady]

Når det gjelder katter så tror jeg det har mye med hva de har vært vant med.Våre katter er ikke spesielt glad i barn,men vi har jo ingen selv.Det gjelder spesielt små barn og da gjemmer de seg.Ene pusen vår syns at litt større barn er ok.

Noen i familien vår har katter som har vært vant med barn fra de var små og de ser ut til å like barn.De kattene tolererer i hvert fall mye som mine aldri ville gått med på

Tror også de kan ha mye med dyrets personlighet også.Noen dyr er jo mer reserverte enn andre,akkurat som mennesker er