Som forelder - ville du visst det? (mobbing)

[AnonymBruker]

Tenker litt på dette en gang iblant, så det kan jo hende dere har noen tanker om det.. Her er saken:

Jeg ble mobbet mye de siste årene på barneskolen, både psykisk og fysisk. Foreldrene mine vet om at jeg ble utestengt av jentegjengen og absolutt ikke hadde det bra, men jeg har aldri fortalt dem hvor omfattende det egentlig var. For eksempel vet de ikke at noen i klassen stadig dro av meg en del klærne, lugget og slo..

De er selvfølgelig klar over såpass mye at de ser at jeg ble mobbet, men ikke omfanget og at det også var fysisk.

Spørsmålet mitt er: Som forelder, ville du visst om dette nå, ca ti år etterpå, eller er det like greit at dere ikke vet alt, så lenge barnet deres på nåværende tidspunkt har det bra?

Selv har jeg ikke noe behov for å fortelle det, og føler kanskje at det eneste jeg hadde oppnåd med det er å gi dem skyldfølelse e.l..

[Gjest snoopy_93]

Jeg har alltid hatt et ganske åpent forhold til mine foreldre, eller pappa, så de vet om mobbingen, hva folk sa og hva de gjorde.

De fikk vite det med en gang siden jeg stadig kom hjem med neseblod. (ikke at jeg ble slått eller banka, men når jeg stresset mye, var veldig redd, bekymret eller lignende så begynte jeg alltid å blø neseblod)

Jeg tror de satte veldig pris på at jeg fortalte det til de, for da kunne de støtte meg i stede for å bare si "Skjerp deg" om jeg nektet å dra på skolen.

I ettertid kan det i noen tilfeller være greit å fortelle det, men om foreldrene dine er veldig flinke til å ta ting veldig til seg er det kanskje ikke så lurt med tanke på at de kan føle seg som dårlige foreldre osv.

Om jeg skulle fortalt det nå i etter tid ville jeg ventet til temaet evt kom på banen når vi snakket.

[Gjest Solsmil]

Tenker litt på dette en gang iblant, så det kan jo hende dere har noen tanker om det.. Her er saken:

Jeg ble mobbet mye de siste årene på barneskolen, både psykisk og fysisk. Foreldrene mine vet om at jeg ble utestengt av jentegjengen og absolutt ikke hadde det bra, men jeg har aldri fortalt dem hvor omfattende det egentlig var. For eksempel vet de ikke at noen i klassen stadig dro av meg en del klærne, lugget og slo..

De er selvfølgelig klar over såpass mye at de ser at jeg ble mobbet, men ikke omfanget og at det også var fysisk.

Spørsmålet mitt er: Som forelder, ville du visst om dette nå, ca ti år etterpå, eller er det like greit at dere ikke vet alt, så lenge barnet deres på nåværende tidspunkt har det bra?

Selv har jeg ikke noe behov for å fortelle det, og føler kanskje at det eneste jeg hadde oppnåd med det er å gi dem skyldfølelse e.l..

Det er litt vanskelig. Men hvis du ikke har noe behov for å snakke om det, så synes jeg ikke du skal fortelle det til dem. Det kan heller såre dem, og gi dem skyldfølelse.

[2shy]

Mamma visste aldri at jeg ble mobbet og utstott, saa hun opplevde stor sorg da hun fant det ut 15-20 aar etter. Hvis ikke det er noe spesiellt som maa snakkes om, saa ville jeg kanskje latt vaere aa fortelle.

[Gjesten]

La det ligge, det kan umulig gjøre dem godt å få vite nå.

[Explosive]

Jeg ville sagt det Jeg har sagt litt av hvert til moren min de senere årene, om ting jeg slet mye med når jeg var yngre. Det gjorde godt for meg, ble en slags terapi det da. Har aldri noen sinne prata om det med andre, det er ikke helt noe for meg det.

Mamma syntes også det var fint å prate om sånt, siden jeg ikke har åpnet meg for henne før, om dere skjønner.

Endret 14. oktober 2011 av Explosive

[SkalNED]

Jeg ville sagt det.

[Gjest Irma]

Som mor ville jeg ønsket å vite det. Det ville vært fryktelig trist, men ville gitt meg anledning til å la barnet mitt bearbeide de vonde opplevelsene. Jeg ville også sagt unnskyld for at jeg ikke så det, ikke sjekket nok og ikke kunne stoppet det.

Mobbing er et voksenansvar, barn skal ikke bære det alene. Den kan sjelden løse det alene. Mobbing som ikke stoppes blir ofte værre. Ofte underrapporterer barna problemene, slik du gjorde. Byrdene barnet bærer alene blir ekstra tung.

Isachsen sa "En smerte som deles taper sin kraft". Det er veldig sant.

Takk for et godt innlegg.

Mvh Irma fra Foreningen Mobbing i Skolen.

[Ethereal]

Jeg tenker at dersom du ikke har noe behov for å fortelle det selv, så trenger du ikke å gjøre det. Du er jo nå i starten av voksen-tilværelsen, og er ganske uavhengig fra foreldrene dine. Du trenger ikke å fortelle noe du selv ikke ønsker.