Kunsten å holde en samtale

[Gjest Hannee]

Jeg er sånn som dere beskriver og irriterer dere over. Men jeg har autisme.

Jeg irriterer meg ikke over det, for man kan ikke vite hvorfor samtalen er slik, og man ikke vite hvordan det oppfattes for den du snakker med. En samtale kan være kjedelig for en person samtidig som den er interessant for den andre personen. Og man kan ikke vite hva slags personer man snakker med, hvis det ikke er en man kjenner veldig godt da.

[Gjest Bomullsdott]

Sikkert utrolig slemt av meg, men må bare lime inn en samtale jeg hadde med en jente på chatten på Facebook. Hun er alltid slik å snakke med, jeg blir så oppgitt av at hun aldri kan stille noen spørsmål tilbake, hun virker overhodet ikke interessert i å prate om andre enn seg selv. Blir helt matt av at det er mulig. Jeg trodde at jeg var elendig til å prate med folk, men hun tar virkelig kaka. Det er jo monolog hele veien fra min side. Det koster så lite å stille noen få spørsmål tilbake, synes jeg da...

Hun: Lenge siden vi har snakket!

Jeg: Jaaa! Hehe Hvordan går det med deg? Alt bra??

Hun: Joa, greit nok. Nå går jeg på folkehøyskole da, i Trønderlag.

Jeg: Så spennende :D hvordan er det på folkehøgskole? hva gjør dere der?

Hun: Er veldig lite som skjer... Vi gjør skole

Jeg: okay, men hvordan skole, hvordan fag liksom?

Hun: hehe... det er folkehøgskole. der vi har tro og livssyn og forskjellig sånn... og vask hver fredag

Jeg: oki er det et helt år du skal være der eller?

Hun: 7 1/2 måned skal vi være her. Og vi har vært her allerede en måned. Men ferier er inn i det også

Jeg: trives du så langt da? altså er det hyggelige folk der? blitt kjent med noen?

Hun: kjempe hyggelige folk! spess to stk... joa, har blitt kjent med noen

Jeg: så bra da :D hyggelig å høre hva heter folkehøgskolen egentlig?

Hun: *sier navnet på folkehøgskolen*

Jeg: oki, ellers da... noe som opptar deg?

Hun: Svarer igjen på spørsmålet uten å stille et eneste spørsmål tilbake, og slik fortsetter denne såkaldte "samtalen".

Føler meg slem som legger den ut, men er det meg eller hun det er noe galt med? Burde jeg gjort noe annet for å holde samtalen i gang? Dette er som sagt over internett. Jeg kunne jo fortalt mer om meg selv, men føler ikke hun er interessert i å høre om det, når hun aldri spør om hvordan jeg har det eller hva jeg driver med...

[Jellybean78]

Har jobbet innenfor ett serviceyrke i flere år og har iløpet av denne

tiden blitt over gjennomsnittet dreven på 'smalltalk',hver dag treffer

jeg 30 - 40 mennesker (kunder) i jobbsammenheng og prøver så godt jeg

kan å ha ett trivelig forhold til disse....dvs.å prate om noe 'litt'

felles som eks.ferieavvikling/nyheter i media/interesser o.a.

Dette er for å gi de ett mest mulig positivt inntrykk av meg selv

og selskapet jeg representerer,noe som er en god innstilling å ha...

da slipper du den der 'hei' 'hadet' repetisjonen som vi alle sikkert

har opplevd hundreogørti ganger før...

Denne innstillingen har jeg også 'overført' til privatlivet mitt,dvs.

når jeg treffer folk så prøver jeg å ha en liten 'samtale' med de

om løst og fast ut av ren høflighet,ikke fordi jeg er så voldsomt

interressert i hva de har å ytre,men rett og slett fordi jeg regner

med at de fleste mennesker er sosiale vesner (i større eller mindre

grad) og setter pris på en liten prat.

Problemet er bare at mange rett og slett ikke vet hvordan de skal

føre en samtale,ofte blir det nesten som om jeg må 'hale' ord ut

av enkelte,noe som kan være rimelig frustrende til tider.

Blir stadig vekk overrasket over den mangelen på 'sosial intelligens'

enkelte har....skjønner jo at noen er sjenerte/har sosial angst,men

tro meg dette er atferd jeg har lagt merke til i oppsiktsvekkende mange...

[HedvigR]

Jeg fikk virkelig øvd meg på "smalltalken" da jeg begynte å jobbe på sykehjem. Fordelen der var jo at jeg fikk gjentatt alt om igjen.. og om igjen... og om igjen!

[Gjest Herr Drue]

Jeg er ikke glad i smalltalk, så det prøver jeg å unngå. Hva generell samtale med mer eller mindre bekjente angår, styrer jeg alltid unna «streiting»-spørsmål, som «hva driver du med om dagen?» etc. Det er som regel helt dødfødt (særlig i forbindelse med sjekking), og slike samtaler har en tendens til å stagnere fort. Andre streitingtemaer jeg pleier å styre unna er været, boligmarkedet, jobb, utdanning, o.l.

Jeg liker å snakke om små morsomme ting. Eksempler på ting jeg har snakket med folk om det siste døgnet:

-Når er det for sent å si god helg?

-Kan man kjøpe et månedskort for barn og bruke på det for sykkelen, hvis man er en som pendler med sykkel?

-Hva er vanlig praksis når man skal håndhilse med en person rett etter at man har vaska seg? Skal man bruke håndleddet? Hva tenker den andre hvis du hilser med en våt hånd? Hva skal du si for å unnskylde deg?

Alle samtaleemnene har kommet naturlig...det er ikke innøvde replikker/temaer.

Ellers er nøkkelen til en morsom diskusjon og være påståelig, men med et glimt i øyet. Tør å terge opp den andre

Endret 17. oktober 2011 av Herr Drue