Kunsten å holde en samtale

[AnonymBruker]

Kommer med en liten observering....har dere lagt merke til at enkelte mennesker ikke helt

vet hvordan en skal holde en vanlig samtale ved lag?

Dette er ikke noe som jeg legger så mye brett på med 'ukjente' mennesker,men jeg har

lagt merke til det spesielt ved en kompis av meg og en tidligere sjef i arbeidslivet.

Det er selvfølgelig mange forhold som spiller inn,hva en snakker om,situasjon,

omstendigheter,tema,og annet,men jeg prøver ihverfall så godt jeg kan selv å komme med

ett noenlunde utfyllende svar som bærer preg av at jeg har reflektert og brukt litt tid

til å tenke over svaret...men merkelig nok er det enkelte mennesker som ikke helt har

'skjønnt' dette prinsippet virker det som....han kompisen som jeg nevnte over eksempelvis

kan finne på å stille meg ett konkret spørsmål om noe,og når jeg så svarer så godt jeg kan

på dette så skifter han plutselig fullstendig tema til noe annet.

Fryktelig irriterende må en si,noen som har opplevd noe lignende?

[Gjest Hannee]

Samtaler kan være vanskelig og lette. Det er forskjellig for alle hvordan det føles, hvordan det sies og hvordan det oppleves.

[HedvigR]

Jadaså... joda..været har jo ikke vært så ille i det siste

[Gjest Hannee]

Haha, den var bra HedvigR

[Gjest hogwash]

Husk også at noen av oss setter pris på stillhet iblandt, og synes tomprat er bare tull

[Gjest Hannee]

Ja, det er viktig å ta vare på stillheten også.

[Dragonfly84]

Jah! Så står man der og prøver å holde samtalen i gang, og så blir det samtaler av typen:

Jeg: "Hva driver du med da?"

Han: "Jeg jobber som daglig leder i butikk."

Jeg: "Åja! *nikker og smiler* trives du?"

Han: "Joa."

Jeg: "Eh... Hvilken butikk da?"

Han: "Kiwi."

Jeg: "Okei! Kiwi ja... Mm, det er vel en interessant jobb, å være daglig leder?"

Han: "Ja, jeg liker meg."

Jeg: "Mm... Ja-a... Men det er bra!"

Han: "Ja."

Jeg: "... Eh... Fint vær i dag!"

Han: "Ja, det er kanskje det."

Jeg: "Ja! Det er det! Veldig fint vær. Hehe! Eh... Mm... Sol og greier!"

Han: "Jo, ja."

Jeg: "Såh... Hva driver du med ellers da?"

Han: "Ikke noe spesielt"

Jeg: "Men så si noe da!! Er du helt sosialt inkompetent eller?? Skjønner du ikke at jeg sitter her og drar ordene ut av deg????? Kan du ikke komme med noe fornuftig??"

...får jeg hvert fall lyst til å si.

[Dragonfly84]

Jadaså... joda..været har jo ikke vært så ille i det siste

Åh, sånn er alle samtaler jeg har i heisen med de i blokka her! Det bor mange pensjonister her, som ikke har så mange å prate med, og så vil jeg jo være høflig og prate med dem, men det blir alltid den type samtale! Joda, været er så fint, det er sol og ganske varmt, men den siste tida har det blitt mye kaldere, det ser så fint ut med sola, men en må kle seg godt, for det blir fort kaldt i skyggen, og ikke varmer sola like godt nå heller, men pent er det om høsten...

[AnonymBruker]

Jeg er sånn som dere beskriver og irriterer dere over. Men jeg har autisme.

[Gjest happy_me]

Jah! Så står man der og prøver å holde samtalen i gang, og så blir det samtaler av typen:

Jeg: "Hva driver du med da?"

Han: "Jeg jobber som daglig leder i butikk."

Jeg: "Åja! *nikker og smiler* trives du?"

Han: "Joa."

Jeg: "Eh... Hvilken butikk da?"

Han: "Kiwi."

Jeg: "Okei! Kiwi ja... Mm, det er vel en interessant jobb, å være daglig leder?"

Han: "Ja, jeg liker meg."

Jeg: "Mm... Ja-a... Men det er bra!"

Han: "Ja."

Jeg: "... Eh... Fint vær i dag!"

Han: "Ja, det er kanskje det."

Jeg: "Ja! Det er det! Veldig fint vær. Hehe! Eh... Mm... Sol og greier!"

Han: "Jo, ja."

Jeg: "Såh... Hva driver du med ellers da?"

Han: "Ikke noe spesielt"

Jeg: "Men så si noe da!! Er du helt sosialt inkompetent eller?? Skjønner du ikke at jeg sitter her og drar ordene ut av deg????? Kan du ikke komme med noe fornuftig??"

...får jeg hvert fall lyst til å si.

Når folk er sånn når jeg prøver å snakke med dem så gir jeg opp. Da tenker jeg at de egentlig ikke er så interessert i å snakke med meg.

Men så er det jo veldig mange der ute med sosial angst da, som blir nervøse av å snakke vanlig med folk, på samme måte som andre uten sosial angst blir av å for eksempel holde et foredrag foran hundre ukjente mennesker. Ikke så lett å komme med gode svar når man er nervøs vet jeg

[Cata]

Jah! Så står man der og prøver å holde samtalen i gang, og så blir det samtaler av typen:

Jeg: "Hva driver du med da?"

Han: "Jeg jobber som daglig leder i butikk."

Jeg: "Åja! *nikker og smiler* trives du?"

Han: "Joa."

Jeg: "Eh... Hvilken butikk da?"

Han: "Kiwi."

Jeg: "Okei! Kiwi ja... Mm, det er vel en interessant jobb, å være daglig leder?"

Han: "Ja, jeg liker meg."

Jeg: "Mm... Ja-a... Men det er bra!"

Han: "Ja."

Jeg: "... Eh... Fint vær i dag!"

Han: "Ja, det er kanskje det."

Jeg: "Ja! Det er det! Veldig fint vær. Hehe! Eh... Mm... Sol og greier!"

Han: "Jo, ja."

Jeg: "Såh... Hva driver du med ellers da?"

Han: "Ikke noe spesielt"

Jeg: "Men så si noe da!! Er du helt sosialt inkompetent eller?? Skjønner du ikke at jeg sitter her og drar ordene ut av deg????? Kan du ikke komme med noe fornuftig??"

...får jeg hvert fall lyst til å si.

Når folk tar den spørsmålsrekka til meg så begynner jeg å lure på om jeg er havnet i et tredjegrads forhør. (Og, ja, det har hendt jeg har stått som "han" i det eksempelet der.) Hvorfor skal folk som jeg knapt kjenner vite "alt" om meg og jobben min?

[AnonymBruker]

Når folk tar den spørsmålsrekka til meg så begynner jeg å lure på om jeg er havnet i et tredjegrads forhør. (Og, ja, det har hendt jeg har stått som "han" i det eksempelet der.) Hvorfor skal folk som jeg knapt kjenner vite "alt" om meg og jobben min?

Men så skift tema og snakk om noe du vil snakke om, da? Ta litt ansvar selv.

[Cata]

Men så skift tema og snakk om noe du vil snakke om, da? Ta litt ansvar selv.

Jeg prøver, men det er ikke alle som er innstilt på annet enn "forhørsteknikker" dessverre.

[Dragonfly84]

Når folk tar den spørsmålsrekka til meg så begynner jeg å lure på om jeg er havnet i et tredjegrads forhør. (Og, ja, det har hendt jeg har stått som "han" i det eksempelet der.) Hvorfor skal folk som jeg knapt kjenner vite "alt" om meg og jobben min?

Det jeg skrev nå var jo bare et eksempel (et forsøk på å være morsom, beklager). Det er jo ikke det at jeg gjerne vil vite alt om jobben til noen jeg ikke kjenner, men det er gjerne sånn i samfunnet at man dessverre blir definert ut fra hva man gjør. Det er noe jeg absolutt ikke er enig i, men det er nå et holdepunkt mange har. Det er en enkel ting å spørre om når man ikke har noe å prate om. Og noen ganger havner man jo i sånne situasjoner, f.eks. at man blir sittende ved siden av noen på et arrangement, at man må tilbringe tid med folk man ikke kjenner eller havner langt unna alle man kjenner på bursdagsfest. Jeg hadde en gang en fyr som satt ved siden av meg og så forventningsfullt på meg hele kvelden, uten at han egentlig hadde noe å si. Det var den samtalen jeg løst baserte eksempelet på (men endra det nok til at det ikke er gjenkjennelig). Så han forventa tydeligvis at jeg skulle komme med massevis av anekdoter og hyggelige ting å si, uten at han trengte å involvere seg i samtalen i det hele tatt. Han ville jo tydeligvis prate, uten å ville at han skulle prate. Da blir det litt vanskelig, når han ikke vil si noe. Hadde han sagt at han var interessert i fotball, biler, brudekjoler, politikk, pannekaker, hva som helst, så hadde vi jo hatt noe, hva som helst, å prate om.

Det handler om å si noe tilbake, så slipper man både å forhøre og å bli forhørt, som du kaller det. Hvis ikke jeg vil prate om hva jeg driver med, så svarer jeg kort og spør tilbake, om hva den personen driver med selv, eller dreier samtalen over på noe annet, f.eks. om hvor han/hun har kjøpt den stilige genseren, et eller annet. Det blir jo lett til at man blir desperat, som jeg prøvde å beskrive litt humoristisk, og til slutt spør man om hva som helst, for å prøve å få den andre personen til å involvere seg i samtalen, slik at øyeblikket kan bli litt mindre pinlig, når man skal sitte ved siden av noen i hvert fall til man er ferdig med resturantmiddagen, for eksempel.

[Cata]

Det jeg skrev nå var jo bare et eksempel (et forsøk på å være morsom, beklager). Det er jo ikke det at jeg gjerne vil vite alt om jobben til noen jeg ikke kjenner, men det er gjerne sånn i samfunnet at man dessverre blir definert ut fra hva man gjør. Det er noe jeg absolutt ikke er enig i, men det er nå et holdepunkt mange har. Det er en enkel ting å spørre om når man ikke har noe å prate om.

Ingen grunn til å beklage morsomheten . Jeg skjønte den. Men det er et faktum at en del faktisk oppfører seg omtrent sånn som det du beskrev og det kan være vanvittig irriterende når man selv er oppdratt til at det er uhøflig å spørre fremmede om privatlivet deres. Av samme grunn er det vanskelig for meg å finne et "spørretema" å snakke om. Jeg er lært opp til at slikt gjør man bare ikke.

Det betyr ikke at jeg er stum, bare at jeg til tider sliter med å finne et emne å snakke om, for det er jo også et faktum at enkelte andre temaer som religion, politikk etc. kan være litt...følsomme i en del sammenhenger.

Endret 14. oktober 2011 av Cata

[Personlig12]

Jah! Så står man der og prøver å holde samtalen i gang, og så blir det samtaler av typen:

Jeg: "Hva driver du med da?"

Han: "Jeg jobber som daglig leder i butikk."

Jeg: "Åja! *nikker og smiler* trives du?"

Han: "Joa."

Jeg: "Eh... Hvilken butikk da?"

Han: "Kiwi."

Jeg: "Okei! Kiwi ja... Mm, det er vel en interessant jobb, å være daglig leder?"

Han: "Ja, jeg liker meg."

Jeg: "Mm... Ja-a... Men det er bra!"

Han: "Ja."

Jeg: "... Eh... Fint vær i dag!"

Han: "Ja, det er kanskje det."

Jeg: "Ja! Det er det! Veldig fint vær. Hehe! Eh... Mm... Sol og greier!"

Han: "Jo, ja."

Jeg: "Såh... Hva driver du med ellers da?"

Han: "Ikke noe spesielt"

Jeg: "Men så si noe da!! Er du helt sosialt inkompetent eller?? Skjønner du ikke at jeg sitter her og drar ordene ut av deg????? Kan du ikke komme med noe fornuftig??"

...får jeg hvert fall lyst til å si.

Høres ut som en samtale med meg, jeg er skamdårlig på smalltalk, jeg ser liksom ikke helt poenget i det. Jeg hater det virkelig, og det får meg til å føle meg ille til mote.

Jeg traff en på butikken en dag:

Han: Hei

Jeg: Hei

Han: Ja så du er å handler?

Jeg: Ehe ja...

Han: Så kjekt

Jeg: Ehe ja...

Så tok jeg bare varene mine og gikk, jeg innså jo at han må ha følt seg utrolig dum så spurte om jeg var å handlet når jeg var på Kiwi, men dæven for et dumt spørsmål.

En annen, gammel vennine som jeg også traff på butikken.

Hun: Hei, uvant å se deg på denne butikken

Jeg: Ja jeg har vært å trent, så bruker å kjøre innom her etter trening

Hun: Å ja, etter trening, da fortjener en mat ja.

Jeg: Ehe...

Hva tenkte hun, at om man ikke trener så fortjener man ikke mat? Jeg kikket ble helt satt ut, at noen kan si noe dumt. Så jeg sa bare, fint å se deg igjen, snakkes

[Gjest Nuppdupp]

Høres ut som en samtale med meg, jeg er skamdårlig på smalltalk, jeg ser liksom ikke helt poenget i det. Jeg hater det virkelig, og det får meg til å føle meg ille til mote.

Jeg traff en på butikken en dag:

Han: Hei

Jeg: Hei

Han: Ja så du er å handler?

Jeg: Ehe ja...

Han: Så kjekt

Jeg: Ehe ja...

Så tok jeg bare varene mine og gikk, jeg innså jo at han må ha følt seg utrolig dum så spurte om jeg var å handlet når jeg var på Kiwi, men dæven for et dumt spørsmål.

En annen, gammel vennine som jeg også traff på butikken.

Hun: Hei, uvant å se deg på denne butikken

Jeg: Ja jeg har vært å trent, så bruker å kjøre innom her etter trening

Hun: Å ja, etter trening, da fortjener en mat ja.

Jeg: Ehe...

Hva tenkte hun, at om man ikke trener så fortjener man ikke mat? Jeg kikket ble helt satt ut, at noen kan si noe dumt. Så jeg sa bare, fint å se deg igjen, snakkes

hahaha.. morsomt.

[Kara W]

Jeg er en av de som bare ikke får til smalltalk. Det er som om hjernen min skrur seg av og jeg kommer ikke på et eneste fornuftig spørsmål å stille. Kommer samtalen først igang, og vi er inne på et tema som interesserer meg så går skravlen som bare det, men det krever altså at den andre klarer å få igang samtalen til å begynne med.

Et annet problem jeg har er at jeg bruker litt lenger tid enn gjennomsnittet på å formulere og si svaret mitt. Er jeg da sammen med noen som ikke "tåler" pauser i samtalen så har de gjerne skravlet videre før jeg rekker å åpne munnen, og enda verre er det når jeg er i en gruppe. Da klarer jeg ikke å få inn en eneste setning og blir sittende helt stum (og alle andre tenker sikkert at jeg er verdens mest kjedelige/overlegne person som ikke sier noe).

Og bare så det er sagt, så synes jeg det er veldig irriterende selv. Men jeg (og sikkert mange med meg) gjør det altså ikke for å være uhøflige eller fordi vi ikke bryr oss.

[Gjest Mahareth]

Jeg har blitt utrolig mye bedre på smalltalk etter å ha jobbet i serviceyrke i noen år, og spesielt de siste årene da jeg har jobbet i en butikk som mange har som fast butikk og "er der hver dag". Etter en stund har jeg blitt vant med å snakke om været og vgs forside og at kunden har brukket armen fordi hun sklei på isen.

Det "negative" med det er at hver gang jeg smalltalker med noen på fritiden min, så føler jeg at jeg er på jobb.

[iskaffe]

Ikke spør bare ja/nei spørsmål. Da vet du jo hva svaret blir. Spør heller hvorfor/hvordan/hva/hvor/hvem.

Hilsen en som er elendig på smalltalk. :gjeiper:

Endret 14. oktober 2011 av iskaffe