Jenter og gamere

[camze]

Jeg gamer, men ikke på pc! Spiller cod og uncharted på ps3.

Var sammen med en dude som spilte silkroad på pc før, og ALDRI mer for å si det sånn! Han hadde ikke tid til meg, ikke tid til noe annet enn det jævla spillet

[AnonymBruker]

Da tror jeg du har møtt feil type gutter. Det går nemlig helt fint med typen min. Jeg vet at da vi bodde hver for oss brukte han stort sett å sitte inne og spille data når han ikke var sammen med meg, men det plagde jo ikke meg fordi da var vi jo ikke på samme sted! Nå bor vi sammen, og siden dataen står på stua får han pent snakke i mic med meg i stua... Hvis det er noe som er plagsomt, så må det være om han glemmer å legge på på skype, og jeg ender opp med å nynne for meg selv eller rape eller et eller annet når jeg tror jeg er alene, men så hører kompisene hans det på skype...

Er helt uenig med en som er avhengig av fotball, for DET er forstyrrende det! Da okkuperer han TV-en i stedet, og hoier og styrer og har moodswings i takt med hvor godt laget hans gjør det. Nei, takke meg til. En datamaskin har hull til hodetelefoner!

... så får vi heller ta joggeturen sammen

Jeg må ærlig innrømme at jeg syns alt det du nevner der er ekstremt turn-off. En fyr som sitter inne og spiller og snakker i mic mens jeg er der? Nei takk. Kanskje det bare er fordi jeg har fått så sykt avsmak, men i trådens hensikt må jeg si at gamere er uaktuelt for meg. Selv om det finnes noen bra og selv om mange trives i forhold med gamere er det noe av det mest turn-off i min verden.

Sitter han inne og spiller hver gang det ikke er noe annet han må gjøre blinker varsellampene mine.

Gutter som ser på fotball er irriterende, der er jeg enig Jeg mente gutter som spiller fotball, eller en hvilken som helst annen sport. Det er sunt! Og det er mer sosialt enn å sitte inne og spille.

Heldigvis er tilgangen på fotball på tv mindre enn tilgangen på pc-spill da. Vil så klart ikke ha ekstremvarianten av fotballnerd heller da, men var bare for å illustrere at det er mange hobbyer som er bra, men spilling er en hobby som gir meg veldig dårlige assosiasjoner. Mest sannsynlig fordi de aller fleste blir hektet. De tror selv de styrer det, men sett utenfra er det altoppslukende, irriterende og en usunn hobby.

[Hugtatt]

Er det mange jenter som er gamer?

- Jeg gamer ikke.

Kunne du tenke deg å være sammen med en gamer?

- Nei

Hvorfor? Hvorfor ikke?

- Fordi det er interesse som jeg mener er en uting, og ser på andre at all deres tid går bort i gaming. Dessuten er det usexy.

Hva tenker dere om en mann dersom dere får vite at han er gamer?

- Jeg hadde droppa han. Eller gitt han et ultimatum; meg eller spillet.

Og til slutt, hva synest dere om "gamer-humor"?

- Skjønner den ikke, og går dersom jeg hører den.

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig fordi de aller fleste blir hektet.

Kommer den påstanden fra deg selv og dine egne erfaringer, eller fra forskning/undersøkelser? For det er det motsatte av min erfaring, som er at de færreste blir hekta.

[AnonymBruker]

Kommer den påstanden fra deg selv og dine egne erfaringer, eller fra forskning/undersøkelser? For det er det motsatte av min erfaring, som er at de færreste blir hekta.

Mine erfaringer. Kjenner ganske mange etterhvert som gamer. Som nevnt har jeg og flere venninner vært i forhold med gamere. Likhetstrekkene ang. spillevanene er skremmende.

Å være hektet er en definisjonssak. Jeg mener ikke hektet som i "dør om nettet er nede en dag" eller "dropper ut av arbeidslivet for å spille", men som i at det tar over veldig mye av tiden og prioiteringene i livet er ute og kjører. Det kan være små ting, men når det største ønsket for helga er å få fred fra dama for å game syns jeg det er å være hektet. Eller hvis man dropper ting for å game! (det skjer ofte!) Jeg dropper aldri ting for å sitte på KG, men alle jeg kjenner som gamer dropper ting hele tiden fordi de skal game og nekter likevel for at de er hektet i en såpass stor grad at det påvirker livet.

INGEN av de jeg kjenner innrømmer selv at de er hektet, så jeg forventet ikke å få anerkjennelse for "teorien" min her, men sannheten (i mine øyne) er at "vi andre" syns spillingen blir litt too much. Utenfra er det galskap å bruke så mye tid på et spill.

Å bruke så mye tid på en usunn hobby er turn-off, og det må jeg få lov til å mene.

[AnonymBruker]

Ikke sammenlign KG med et spill er du snill. Her får man ingen spesiell progresjon eller utstyr, man bruker bare tiden på å skrive vås.

[Steinar40]

PC-spill etc. har null interesse i min øyne.

[AnonymBruker]

Ikke sammenlign KG med et spill er du snill. Her får man ingen spesiell progresjon eller utstyr, man bruker bare tiden på å skrive vås.

Jeg hadde heller foretrukket at partneren brukte tiden sin på KG enn på spill. Her lærer man hvertfall noe, og er man riktig så heldig kan man bli et mer reflektert menneske.

Å spille syns jeg er fullstendig tåpelig og bortkastet. Kommer knapt på noe verre å bruke tiden sin på (av hobbyer).

[AnonymBruker]

Mine erfaringer. Kjenner ganske mange etterhvert som gamer. Som nevnt har jeg og flere venninner vært i forhold med gamere. Likhetstrekkene ang. spillevanene er skremmende.

Å være hektet er en definisjonssak. Jeg mener ikke hektet som i "dør om nettet er nede en dag" eller "dropper ut av arbeidslivet for å spille", men som i at det tar over veldig mye av tiden og prioiteringene i livet er ute og kjører. Det kan være små ting, men når det største ønsket for helga er å få fred fra dama for å game syns jeg det er å være hektet. Eller hvis man dropper ting for å game! (det skjer ofte!) Jeg dropper aldri ting for å sitte på KG, men alle jeg kjenner som gamer dropper ting hele tiden fordi de skal game og nekter likevel for at de er hektet i en såpass stor grad at det påvirker livet.

INGEN av de jeg kjenner innrømmer selv at de er hektet, så jeg forventet ikke å få anerkjennelse for "teorien" min her, men sannheten (i mine øyne) er at "vi andre" syns spillingen blir litt too much. Utenfra er det galskap å bruke så mye tid på et spill.

Å bruke så mye tid på en usunn hobby er turn-off, og det må jeg få lov til å mene.

Vel, de tingene du ramser opp er jeg enig med deg er på grensa til å være avhengig (når man prioriterer spill før kjæresten, f.eks.), men samtidig synes jeg ikke det er så ille når folk dropper noe for å kunne spille (det avhenger av hva de dropper). Å droppe å dra på shoppingtur for å spille, synes jeg ikke gjør noe. Å droppe å se en film på TV alene for å spille, synes jeg ikke gjør noe. Og det er stor forskjell på å droppe slike ubetydelige ting for å spille, og på å droppe ei helg med dama for å spille.

Jeg kjenner folk som har andre, "sunne hobbyer", som hele tiden prioriterer disse over f.eks. sosial omgang. Min mening er at alle hobbyer er like verdige så lenge de ikke tar overhånd over en persons liv, og det gjelder både f.eks. trening og gaming.

Du skal få mene hva du vil, har aldri sagt noe annet, men jeg er usikker på hva du mener er "mye tid". Jeg synes i hvert fall det er urettferdig å dømme en som bruker 10 timer i uka på gaming, og ikke en som bruker 10 timer i uka på å strikke, bare fordi den ene hobbyen er framfor PCen.

[AnonymBruker]

Jeg hadde heller foretrukket at partneren brukte tiden sin på KG enn på spill. Her lærer man hvertfall noe, og er man riktig så heldig kan man bli et mer reflektert menneske.

Å spille syns jeg er fullstendig tåpelig og bortkastet. Kommer knapt på noe verre å bruke tiden sin på (av hobbyer).

Her viser du i hvert fall at du har null peiling på hvilke positive sider som finnes ved dataspill.

Google forskningsrapporter om temaet, så finner du ut at dataspill har ført til at mange av spillerne av dem blant annet får: Bedre språkforståelse, bedre hand-til-øye-koordinasjon osv. I mange dataspill må man løse komplekse problem, og å lære hvordan man skal planlegge, utføre, analysere situasjoner i dataspill, kan komme deg tilgode i det virkelige liv. Finnes til og med de som har fått jobb av å føre opp WoW-spilling på CVen sin.

[AnonymBruker]

Her viser du i hvert fall at du har null peiling på hvilke positive sider som finnes ved dataspill.

Google forskningsrapporter om temaet, så finner du ut at dataspill har ført til at mange av spillerne av dem blant annet får: Bedre språkforståelse, bedre hand-til-øye-koordinasjon osv. I mange dataspill må man løse komplekse problem, og å lære hvordan man skal planlegge, utføre, analysere situasjoner i dataspill, kan komme deg tilgode i det virkelige liv. Finnes til og med de som har fått jobb av å føre opp WoW-spilling på CVen sin.

Joda, finnes vel noe positivt med alt, men det forandrer ikke det faktumet at en gamer er omtrent det siste jeg kunne tenkt meg å ha som kjæreste, fordi jeg blir irritert bare ved tanken av at han sitter time inn og time ut for å spille.

Jeg syns det er en tåpelig hobby, jeg greier ikke respektere den, og det siste jeg vil er å ha en kjæreste jeg ikke har respekt for!

Som sagt, jeg har prøvd det. Før var jeg åpen og tenkte at "det er ikke sååå ille", men jo; det var så ille! Uansett hvor mye han påstod at han ikke var hektet, syns jeg det ble for mye og det er det som betyr noe.

Men egentlig er det ikke noe problem, finnes nok av jenter som syns det er ok, poenget mitt er at en fyr som gamer får fart på beina mine i motsatt retning.

[Windsor]

At man ikke synes gaming er attraktivt er en fair sak. Å hevde at man ikke lærer noe av en runde TP er enten uvitenhet eller løgn.

[AnonymBruker]

TS her, hvor i H! finner man jenter som er litt gamer da? føler liksom at absolutt ingen jenter driver med det eller liker det. Hvilke steder er det gamer jenter driver å gjemmer seg?

[AnonymBruker]

TS her, hvor i H! finner man jenter som er litt gamer da? føler liksom at absolutt ingen jenter driver med det eller liker det. Hvilke steder er det gamer jenter driver å gjemmer seg?

På store LAN pleier det å være en god del jenter. På høgskoler/universitet med tekniske studier vil man gjerne kunne finne noen (det er gjennom høgskole jeg har blitt kjent med de fleste kvinnelige gamerne jeg kjenner).

Sånn ellers er vel det letteste å finne dem gjennom spillene ;-)

[AnonymBruker]

Det er egentlig nyttesløst å diskutere om man blir hektet av å spille eller ikke. Det finnes alltid historier om han som bare spiller om søndagskvelden og er supersosial utenom, og om han som droppet jobb og alt for å spille.

Ingen som spiller selv vil uansett innrømme at de er hektet. Å være hektet på noe er en svakhet, og spes. gutter gjør alt for å ikke innrømme svakheter. De verste gamerne jeg vet om sier selv at de er jo ikke avhengige. Ingen tror selv de er avhengige.

Å være avhengig er ikke automatisk negativt heller. Det kan hende man syns det er så gøy å game at man vil gjøre det mest mulig. Likevel bruker de fleste veldig mye tid på det, og derfor er det forståelig at mange skygger unna. De fleste assosierer gaming med lett å bli avhengig, usosialt, voldelig, meget tidskrevende og at det spilles på beskostning av andre ting. Fordi MANGE er sånn.

I håp om å få et litt objektivt syn på det

For å svare på spørsmålet; Nei, jeg ville ikke blitt sammen med en gamer, fordi jeg har til gode å møte en som faktisk spiller i moderate mengder. Jeg orker ikke involvere meg med en, for så å finne ut at han også sitter på rompa foran pc-en dagen lang, selv om han i starten bare sa det var en uskyldig hobby.

[Gjest Linaria]

Jeg var veldig gamer før. Spilte World of Warcraft i fem år, og også litt CoD. Ble litt mindre etter at jeg traff typen, men vi sitter og gamer sammen en del. Spiller ikke så mye på nettet og sånn da. Er mest hekta på Diablo 2. Vi har begge barndomsminner fra dette spillet. Vi sitter i mange timer sammen og spiller i helgene.

Nå venter vi bare på Diablo 3. Da skal vi slutte å ha sex

[AnonymBruker]

Nå venter vi bare på Diablo 3. Da skal vi slutte å ha sex

[Gjest happy_me]

Nå venter vi bare på Diablo 3. Da skal vi slutte å ha sex

du synes gaming er bedre enn sex?

[o..o]

Haha! Først tenkte jeg at du mente gamer som i "player" og flørting.

Men dataspill-gamer er jo noe annet :gjeiper:

Jeg er gamer!

Ja, jeg kunne tenke meg å være sammen en gamer!

Jeg ser på det som et pluss hvis han liker å spille.

Det er koselig å ha noen å spille sammen med og dele spillinteressen med!

Det er gøy med felles referanser. Dessuten liker de ofte film også!

men generelt så er ofte ikke de min "type" på andre områder,

mange gamere jeg har møtt macher liksom ikke med de andre interessene mine.

Gamer-humor er topp!

[o..o]

Ingen som spiller selv vil uansett innrømme at de er hektet. Å være hektet på noe er en svakhet, og spes. gutter gjør alt for å ikke innrømme svakheter. De verste gamerne jeg vet om sier selv at de er jo ikke avhengige. Ingen tror selv de er avhengige.

Jeg har møtt flere som synes de spiller for mye og er "avhengige". Jeg synes de fleste har et reflektert bilde av spilletid. Selvfølgelig er det unntak, men de har ofte ikke så mye selvinnsikt og man merker det veldig tidlig.