Sliter psykisk pga ingen utdanning

[AnonymBruker]

Hei, er det flere som har erfaring med å føle seg som en dust fordi utdanningen ikke er fullført?

Jeg sliter med det, og ser ingen lys fremtid. Har ikke fullført vgs, og er livredd for å begynne der igjen på dårlig erfaring.

Er redd for å bli mobbet eller at folk ser rart på meg (har lav selvtillit). Det er altså folkene (elevene) jeg er redd for, ikke fagene. Faglig har jeg alltid gjort det OK.

Det hadde vært lett om jeg var tøff og bare begynte der og bare dreit i alt, men jeg er så redd for "fjortisoppførsel", og selvom man holder seg unna folk, så går det ikke å holde seg unna 100%. Jeg har tenkt på voksenopplæring, men da må man ha jobbet i 5 år i tillegg for å få generell studiekompetanse. Har aldri jobbet før. Har vel rundt 2 år igjen på vgs.

Jeg falt ut pga depresjon og det ble bare en ond sirkel. Så kom jeg til meg selv igjen og nå klarer jeg å analysere hva som skjedde, men er fortsatt livredd for å begynne på skolen igjen. Det er bare noe som stopper meg, og det at jeg ikke går på skolen gjør at jeg føler meg mindreverdig og jeg føler at folk jeg kjenner ser ned på meg :-(

[MilliVanilli]

Kan du ikke ta fagene som privatist?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det, men har ikke råd

[Kilikia]

du må fullføre vidergående. Bare kast deg ut i det, ikke bry deg o folk er frekke, du trenger ikke venner på skolen du går på skole for å lære. I tilleg tror jeg at vidergående elever er såpass voksne at de kommer nok til å oppføre seg passende. Så mitt råd er at du må komme deg tilbake på skolen.

[Trollbarn]

Jeg har tenkt på det, men har ikke råd

Det koster jo bare noen hundrelapper per fag i eksamensavgift? Bøker kan du jo låne på biblioteket om du ikke har råd til å kjøpe?

[thea89]

Jeg har det akkurat slik selv! Vel, nesten da, mer eller mindre. Jeg har en depressiv personlighetsforstyrrelse, noe jeg har hatt i mange år, uten å vært helt klar over at det er en sykdom før i november ifjor. Dette har gjort at jeg har hatt det utrolig tøft i forhold til skole. Men på den andre siden så betyr utdannelse og skole alt for meg! Så det er en ond sirkel, det der.. Hvor gammel er du da?

Selv er jeg 21 år. Jeg har gått på videregående i tre år, uten å bestå. Så gikk jeg på privatskole ifjor, for å ta opp noen fag, men jeg fallt ut mye på grunn av depresjon og angst, og møtte selvfølgelig ikke opp til eksamen.

Men det er bare til å ikke gi opp! :-) Jeg har iallfall ikke gitt opp, jeg skal bli sykepleier!! De neste tre årene skal jeg bruke på å gå i terapi, og få kontroll over sykdommen min slik at jeg er klar når jeg begynner på høgskolen. Hvert halvår skal jeg ta opp tre fag som privatist. På den måten kan jeg, hvis jeg vil og hvis jeg kjenner meg klar, begynne på høgskolen august 2013, etter 23/5 regelen.. Men planen min nå er å begynne i august 2014.

Du behøver ikke å ha bestått videregående for å få studiekompetanse. Det du behøver er en karakter i alle fag. Det krever selvdisiplin, men du kan lese pensum selv, og melde deg opp som privatist. Da må du bare møte opp og stå til eksamen. For mer informasjon: www.privatistweb.no Etter du har fyllt 23 år vil fagene Norsk, engelsk, matte, historie, samfunnsfag og naturfag fylle en "6-fags pakke" , en slags "mini-studiekompetanse" som med alderen din vil gjøre det mulig for deg å komme inn på nesten alle studier du kan komme inn på med "vanlig" studiekompetanse, som du får etter bestått videregående.. Du kan ta opp ALLE fagene fra videregående også. Så mange fag du bare orker kan du ta opp.. Sett deg opp en plan

Få hjelp til å hanskes med angsten og problemene dine i mellomtiden, så er du klar når du skal begynne på den ordentlige utdannelsen din, hva enn det måtte være

[AnonymBruker]

Privatist koster som noen sa, kun eksamensavgiftene... BØker kan du låne eller kanskje få kjøpt billig. Ta litt initiativ.

[thea89]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er da! Men om du er under 20 år. Så anbefaler jeg deg selvfølgelig på det varmeste og bare ta deg sammen - å komme deg tilbake på skolen !!! Du får standpunktkarakter og det ser bedre ut på CV'en din senere.. Jeg angrer selvfølgelig som en hund for at jeg ikke fullførte. Men, gjort er gjort for min del.. For deg, hvis du er under 20, så sier jeg bare KOM DEG TILBAKE! Hvis fagene går greit som du sier så er det bare å manne seg opp, fokuser på dem og ikke på menneskene.

[MissMas]

Takk for svar og tips

Jeg er ogå 21 år, og falt ut i 2. kl på vgs, og har vel 1,5-2 år igjen.

Utdanningen jeg tenkte å bruke generell studiekompetanse på er et 2-årig høyskolestudium så jeg kan bli dyrepleier, det er min store drøm i utgangspunktet. Ikke så godt betalt, men jeg liker dyr.

Kanskje jeg skal ta kontakt med oppfølgingstjenesten igjen og høre litt.

Akkurat nå er jeg i et tiltak med nav for å få en liten inntekt, og jeg har individstønad. Jeg bor aleine og er redd for at hvis jeg går opp som f.eks privatist eller ordinær vgs, så får jeg ingen støtte og det blir vanskelig økonomisk?

Uansett hadde det vært herlig å bli ferdig med studiekompetansen, og jeg må jo bare begynne på det en dag. Kanskje jeg bare skal hoppe i det, hva er det verste som kan skje liksom. (Kanskje lett å skrive det nå som jeg er motivert, men frykten er der og den er sterk).

Endret 12. oktober 2011 av MissMas

[MissMas]

- Gadd ikke å være anonym mer

[Roo]

Jeg synes det står respekt av at man gjør sitt beste fra sitt ståsted, uansett!

Lettere sagt enn gjort, men prøv å hev deg over folk som kritiserer eller ser ned på deg som ikke har fullført videregående skole. Det er grunner til at ting blir som de blir. Og selv om du ikke har studiekompetanse, er du garantert rik på andre erfaringer:)

Jeg fullførte heller ikke videregående, men har nettopp startet på voksenopplæringen nå. So far, so good. Jeg orker ikke tanken på å ta allmene fag, så valgte heller en yrkeslinje.

Det virker som du har en plan, og vet hva du har lyst til. Go for it- og kos deg!

Og du, tvi-tvi

[AnonymBruker]

Takk for svar og tips

Jeg er ogå 21 år, og falt ut i 2. kl på vgs, og har vel 1,5-2 år igjen.

Utdanningen jeg tenkte å bruke generell studiekompetanse på er et 2-årig høyskolestudium så jeg kan bli dyrepleier, det er min store drøm i utgangspunktet. Ikke så godt betalt, men jeg liker dyr.

Kanskje jeg skal ta kontakt med oppfølgingstjenesten igjen og høre litt.

Akkurat nå er jeg i et tiltak med nav for å få en liten inntekt, og jeg har individstønad. Jeg bor aleine og er redd for at hvis jeg går opp som f.eks privatist eller ordinær vgs, så får jeg ingen støtte og det blir vanskelig økonomisk?

Uansett hadde det vært herlig å bli ferdig med studiekompetansen, og jeg må jo bare begynne på det en dag. Kanskje jeg bare skal hoppe i det, hva er det verste som kan skje liksom. (Kanskje lett å skrive det nå som jeg er motivert, men frykten er der og den er sterk).

Du vet at snittet for å komme inn på dyrepleiestudiumet er nesten 6? Tror det var 5,8-5,9 i år!!!

Eller tenkte du å ta det i Danmark kanskje?

[AnonymBruker]

Sorry, det var meg over her.. Jeg vet jo ikke hvilket karaktersnitt du har! Beklager det. Men jeg bare vet at veldig mange ikke vet at snittet er så sykt høyt, pga det er et så dårlig betalt yrke! Så jeg ville bare si ifra i til felle.. Takk for meg

[Kilikia]

Du vet at snittet for å komme inn på dyrepleiestudiumet er nesten 6? Tror det var 5,8-5,9 i år!!!

Eller tenkte du å ta det i Danmark kanskje?

ja det er veldig høyt, men hun kan alltid vente et par år og gå på kurs slik at hun tjener ekstrapoeng.

[Troilltøva]

Du kan høre med nav om de kan hjelpe deg med utdanningen.

Jeg har en venninne som er under nav og trengte hjelp til å ta opp fag for å få generell studiekompetanse, og hun blandt flere er under et opplegg/prosjekt der hun får trygd under utdanningen. Det er helt alminnelige voksne og unge folk som tar opp fag, med litt hjelp bare.

Ingen ser ned på de for det og ingen blir mobbet for det, det er nok mer vanlig enn du tror at voksne tar opp fag. Jeg hadde blandt annet et par voksne damer i min tid på videregående. Ingen tenker noe vondt fordi

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hei, er det flere som har erfaring med å føle seg som en dust fordi utdanningen ikke er fullført?

Jeg sliter med det, og ser ingen lys fremtid. Har ikke fullført vgs, og er livredd for å begynne der igjen på dårlig erfaring.

Er redd for å bli mobbet eller at folk ser rart på meg (har lav selvtillit). Det er altså folkene (elevene) jeg er redd for, ikke fagene. Faglig har jeg alltid gjort det OK.

Det hadde vært lett om jeg var tøff og bare begynte der og bare dreit i alt, men jeg er så redd for "fjortisoppførsel", og selvom man holder seg unna folk, så går det ikke å holde seg unna 100%. Jeg har tenkt på voksenopplæring, men da må man ha jobbet i 5 år i tillegg for å få generell studiekompetanse. Har aldri jobbet før. Har vel rundt 2 år igjen på vgs.

Jeg falt ut pga depresjon og det ble bare en ond sirkel. Så kom jeg til meg selv igjen og nå klarer jeg å analysere hva som skjedde, men er fortsatt livredd for å begynne på skolen igjen. Det er bare noe som stopper meg, og det at jeg ikke går på skolen gjør at jeg føler meg mindreverdig og jeg føler at folk jeg kjenner ser ned på meg :-(

DRIT I DE!

Du har bare ett liv, dtit i hva andre tenker, bygg opp deg selv, smil til deg selv i speilet og begynn å trene, meld det på fag og start ditt nye liv.

[Gjest tata!]

De 5 årene du prater om gjelder både studier og jobbing.

Jeg tar fag etter 23/5-regelen, og det er på bakgrunn av 3 år på vgs, 1 år på fhs, og 1 år der jeg jobbet 100 % (evnt. kan jeg istedenfor dokumentere med 2 år der jeg jobbet 50 %)

Du har 1 år på vgs, og da mangler du 4 år. Men har du ikke jobbet i det hele tatt? Ikke gått på fhs f.eks?

Om du ikke har mer enn 1 år på vgs, så ville jeg faktisk ha jobbet 100% og lest ved siden av. Da kan du jobbe i 4 år og bare ta de fagene du trenger til 23/5-regelen.

Og når du har jobbet i 4 år, så er du ferdig med fagene og du kan søke på skole på grunnlag av 23/5-regelen

Jeg vet ikke om dette går, men det er jo en mulighet, for da får du jobbet inn de årene du mangler, og du kan f.eks ta 2 fag per år og samtidig ta undervisning på privatskole - eller bare lese hjemme som privatist

Så får du jo 4 år på å ta de 6 fagene, og event.realfag om du trenger det

[AnonymBruker]

Hei, er det flere som har erfaring med å føle seg som en dust fordi utdanningen ikke er fullført?

Jeg sliter med det, og ser ingen lys fremtid. Har ikke fullført vgs, og er livredd for å begynne der igjen på dårlig erfaring.

Er redd for å bli mobbet eller at folk ser rart på meg (har lav selvtillit). Det er altså folkene (elevene) jeg er redd for, ikke fagene. Faglig har jeg alltid gjort det OK.

Det hadde vært lett om jeg var tøff og bare begynte der og bare dreit i alt, men jeg er så redd for "fjortisoppførsel", og selvom man holder seg unna folk, så går det ikke å holde seg unna 100%. Jeg har tenkt på voksenopplæring, men da må man ha jobbet i 5 år i tillegg for å få generell studiekompetanse. Har aldri jobbet før. Har vel rundt 2 år igjen på vgs.

Jeg falt ut pga depresjon og det ble bare en ond sirkel. Så kom jeg til meg selv igjen og nå klarer jeg å analysere hva som skjedde, men er fortsatt livredd for å begynne på skolen igjen. Det er bare noe som stopper meg, og det at jeg ikke går på skolen gjør at jeg føler meg mindreverdig og jeg føler at folk jeg kjenner ser ned på meg :-(

http://www.youtube.com/watch?v=fmpTDQSb6EM&feature=related

[MissMas]

Takk for alle svar

Jeg får se hva jeg gjør. Har ikke gått på folkehøyskole o.l nei, og prøvde å få meg jobb, men alle som skal ha seg jobb må visst ha erfaring fra før av, og det har jeg ikke. Bare sommerjobb.

Tenkte å spørre nav om vi kan ha et møte da og snakke litt om vgs og veien videre. Føler jeg ikke trives slik det er nå (med det opplegget jeg har). Det gikk bra et halvt års tid, men jeg kjenner at tiden på en måte løper fra meg. Vil få noe ut av livet, men samtidig ikke ta meg vann over hodet.

Sliter med depresjoner og skulle kanskje snakket med en psykolog.

Søkte om det en gang, men fikk avslag. Var vel ikke "syk nok".

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler virkelig et år på folkehøgskole. Det er mange som er over 20 som går folkehøgskole. Har selv gått folkehøgskole og den eldste var vel nesten 30 år. det var å mange rundt 25 år, og på et folkehøgskoleår så lærer du ting på en helt annerledes måte. Kanskje du også kommer i kontakt med noen på noe å gjøre videre i livet, eller du finner ut helt selv hva du vil gjøre videre..?