Er dere superforeldre hele gjengen?

[AnonymBruker]

Hver gang jeg leser her inne på barn og familie, blir jeg litt smådeprimert. Det virker som om hver og en her inne er superforeldre, som gjør alt etter boka, aldri tar et valg uten at det er begrunnet i en eller annen teori for barneoppdragelse, og hver lille setning kan få konsekvenser langt inn i fremtiden.

Gjør dere aldri ting som kanskje ikke er helt pedagogisk korrekt? Gir dere ALDRI en kjeks på en onsdag fordi du har en grusom hodepine og ungene er helt turbo? Lar dem se en halvtime barne-tv om morgenen så du kan få slappe av litt? Har dere aldri i deres stille sinn lyst til å dra ungene etter ørene og fortelle dem hvor skapet skal stå, fordi dere er møkka lei syting, skriking og krangling?

Jeg vil ikke påstå at jeg er en dårlig mor. Jeg er aldri slem med barna mine. Men jeg gjør nok ikke alt etter boka HELE tiden. Jeg kan true med at "hvis du ikke slutter med sånn og sånn blir det ikke lørdagsgodt til helga". Vi kan finne på å spise is på en tirsdag. Jeg kan heve stemmen ganske kraftig når det står på som verst.

90% av tiden koser vi oss sammen. 10% av tiden er ungene kranglete og sutrete, og INNIMELLOM bruker jeg løsninger som kanskje ikke er superpedagogiske. Gjør det meg til en dårlig mor? Og er jeg den eneste i verden som gjør slike ting?!?

[Gjest Regza]

.

Endret 8. april 2012 av Regza

[Sign]

NEI!

[Redbull]

Kjeks fordi ungen er turbo gjør jo alt mye verre men jo, jeg setter ofte jenta mi på 8 mnd forran tven så jeg kan lufte valpen vår feks. Det er nok ikke helt etter boka nei

[AnonymBruker]

Nei, men det er gøyere å svare i tråder der man kan skrive om det man gjør riktig. Ikke så gøy å skrive om alt man gjør feil. :gjeiper:

[Husfrua]

Vel, hvis du har fulgt med på kg i det siste, så blir vi jo fortalt, av alle som ikke har barn, at vi gjør mye feil når det kommer til barneoppdragelse

Ellers er vel de fleste som deg tenker jeg, i allefall u.t.

Her går det MYE i tv-titting om dagen. Jeg trøster meg med at han er flere dager i bhg, hvor det ikke er tv i hele tatt

Ellers tyr jeg lett til litt kjeks eller boller når vi er ute, for å unngå sutring..

I det siste har to-åringen våknet sent på kvelden, da har det vært rett i vår seng, hvor jeg vet han roer seg med en gang.

Tror ikke vi skal ha så dårlig samvittighet jeg.

[juni]

Du er helt klart alene om dette!

Neeida, såklart ikke!

Jeg føler meg som en god mor, jeg har ihvertfall den gladeste lille fyren jeg vet om som sønn.

Jeg gjør masse feil, særlig når jeg er stressa, da kan det hende jeg kjefter for ting jeg egentlig ikke burde reagere sånn på. Men da sier jeg unnskyld etterpå og forklarer at det ikke var hans skyld.

Også lar jeg han spise frokost foran tv´en for da får jeg lest avisen i fred, jeg trenger ro om morgenen.

Ikke særlig pedagogisk, men han er glad og jeg er glad og i helgene spiser hele familien sammen.

Kostholdet er vi faktisk ganske flinke på, men klart vi spiser en is midt i uka en gang i blandt, og i sommerferien er det jo helt vilt mye is-spising.

Vi har vært ganske strenge med han, for ellers hadde han tatt over verden, han er typen til det.

Men nå som han er 7 trenger vi ikke være så strenge lenger, for han vet hvor grensene går, er trygg og glad og høflig og helt nydelig

Dessuten leste jeg her om dagen at man skal gi barna kjærlighet, maaasse kjærlighet og enda mer kjærlighet, da kommer vettet av seg selv. Så blir det folk av dem, selv om vi ikke er perfekte foreldre!

Forresten er det sikkert litt fristende for folk å være litt bedre enn de er her inne :gjeiper:

[vinterspeil]

Mine barn er blitt så store at jeg kan se tilbake på alle feilene jeg gjorde. Jeg som trodde jeg gjorde alt riktig DA - ville egentlig ha gitt dem en helt annen oppdragelse hadde det vært NÅ.

Jeg tror det viktige er å gi barna kjærlighet og trygghet og ha faste rammer å forholde seg til. Lære dem å respektere andre mennesker og dyr.

Om de får sjokolade på tirsdag eller ser litt mye film tror jeg ikke er så farlig en gang iblant.

[Jens]

For å si det sånn

Hvordan mine venninner opddrar sine barn, og da snakker vi om alle venninnene mine som alle har 1-3 barn fra 2-8 år, er helt annerledes enn hvordan mange på kg sier de oppdar sine barn. Så, tror nok det er mange som skryter på seg litt mer her inne, enn de egentlig får til;-)

Hos oss spises det frokost i soffaen foran tvèn, er det is til dessert de dagene det er veldig sunn middag, tyggis hver dag, og iphone, nintendo og wii, spilles over en lav sko. Barna er glade og sunne og det er det viktigste.

[Gjest frøken am]

Haha overhodet ikke!

Sambo og jeg kan stå lengd og gruble over hva som er riktig overfor småen i forskjellige situasjoner.

Det hender vi kommer med uttalelser og oppførsel vi angrer på, ikke noe big deal, og han er robust unge som sådan og vi kjenner han godt og vet hva han tåler.

Nemlig derfor er det rom for feil

Vi ser utrolig nok meget lite TV når han er her, men er f.eks på andre ring RÆVVA på å planlegge.

Frokosten er treig og sen (han våkner halv 8 og ligger gjerne og koser i sengen til klokken 9!!), vi kan ikke alltid leke på rommet med han fordi vi må lage middag. Det skjærer i mammahjertet noen ganger selv om vi vet det går bra!

Det er hundre ting vi sikkert kunne gjort annerledes, men han at det veldig bra selv om alt ikke går på gli hele hele tiden

[Arkana]

Ingen er superforeldre, men det er vel heller ingen som synes det er stas å dra fram sine verste sider på forum så det er nok derfor man ofte hører om de som gjør alt riktig.

Eldstemann har fått både saft, kjeks og sjokolade på helt vanlige hverdager. Jeg ser ikke engang noe galt i det, så lenge det ikke er hele tiden. TV ser han litt på hver dag, noen dager mer enn andre og jada, noen ganger har jeg migrene og lider på sofaen mens han ser på to filmer i strekk. Jeg er dessuten snarsint og har hevet stemmen sannsynligvis flere ganger enn jeg skulle ønske. Jeg er for det meste rolig, men noen ganger bare eksploderer det, kanskje spesielt nå i trassalderen hvor han skal strekke strikken så langt det går og enda litt til. Jeg bestikker ham med rosiner og bokstavkjeks når vi er på butikken. På hverdagene får han ofte spise frokost i stua foran TVen. Og noen ganger kunne jeg solgt ham billig på Finn fordi han er så trassig og jeg føler dagen har vært bare sur. Men kjærlighet og tid til barna mine har jeg i massevis. Det som virkelig betyr noe er på plass, så får det heller være at man innimellom ikke gjør alt helt etter boka.

Endret 12. oktober 2011 av Arkana

[Caramba]

Gir dere ALDRI en kjeks på en onsdag fordi du har en grusom hodepine og ungene er helt turbo? Lar dem se en halvtime barne-tv om morgenen så du kan få slappe av litt? Har dere aldri i deres stille sinn lyst til å dra ungene etter ørene og fortelle dem hvor skapet skal stå, fordi dere er møkka lei syting, skriking og krangling?

Jeg vil ikke påstå at jeg er en dårlig mor. Jeg er aldri slem med barna mine. Men jeg gjør nok ikke alt etter boka HELE tiden. Jeg kan true med at "hvis du ikke slutter med sånn og sånn blir det ikke lørdagsgodt til helga". Vi kan finne på å spise is på en tirsdag. Jeg kan heve stemmen ganske kraftig når det står på som verst.

Jeg gjør alt det som er uthevet i fet skrift, og mer til.... Nå har jeg aldri påstått at jeg er en supermor heller, da :gjeiper:

[Klematis]

Kjeks i ukene er lov hos oss. Vesla er (for) tynn og siden hun ikke tåler melk er det lite annet kake/bakervarer/sjokolade hun får. Hun får også saftis innimellom, uke eller helg spiller ingen rolle. Tror det er bedre at de lærer at man ikke skal overdrive kosespising fordi det ikke er sunt, enn at de lærer at i helger, selskaper og andre festlige anledninger kan alt spises.

Vi gjør mye annet "feil" også. Lar henne bestemme alt for mye, gir lettvint mat fordi vi ikke alltid orker å lage middag osv. Føler meg ikke som en dårlig mor allikevel, selv om jeg ikke alltid føler meg som en super mor

[Gjest Purple Haze]

Ingen er superforeldre, det tror jeg alle vet. Men det er grader av alt. Og klart de fleste vil fremheve det de gjør bra framfor det de ikke fikser så bra. Det er vanskelig å være foreldre, kanskje det vanskeligste man gjør i livet, og ingen er perfekt.

Vi er alle et produkt av vår egen oppvekst, og tar med oss det vi har i bagasjen når vi oppdrar ungene våre, på godt og vondt.

Jeg har jobbet i barnehage/skole i 25 år nå, og jeg ser at de aller, aller fleste gjør så godt de kan, med de beste intensjoner. Noe mer kan man knapt forvente.

[~white lady~]

-Frokost i sofaen? Check.

-Barne tv før jeg står opp og leverer i bhg? Check.

-Søtsaker i ukedagene fordi guttungen klarer å klatre opp i snopeskapet mens jeg sover/er på badet? Check.

-Inkonsekvent oppdragelse til tider fordi jeg er stressa og har dårlig tid? Check.

-Dårlig samvittighet fordi jeg noen ganger jobber lange dager og må benytte meg av både barnehage og dagmamma mens sambo er ute på jobbreise? Check.

Nei, vi er visst ikke perfekte her heller, men guttungen er strålende glad og fornøyd så tar det ikke så tungt

[Gjest Gjest]

Vet du....jeg e i ferd med å oppdra kull nr to. Ikke planlagt, men sånn har det blitt og jeg er godt voksen og burde ha lært av mine tidligere feil. Det jeg ser, er at jeg gjør ALLE de klassiske feilene på nytt igjen i en travel hverdag. Det ble fornuftige mennesker av mine to første, nå voksne barn og jeg regner med at det blir det av disse neste også. Så jeg tar det helt piano at jeg bare er et menneske som har påtatt meg jobben som oppdrager og feiler igjen. Det viktigste er at ungene vet at foreldrene er glad i dem uansett.

[Djungelvrål]

Jeg kjefter, sover lenge i helgene, lar han få brus midt i uka en sjelden gang, drikker et glass vin foran han fredags kvelder, frokost i sofaen er en selvfølge, og mye tv og dataspill fordi han er enebarn.

Nope, ingen supermor her i huset. :gjeiper:

[AnonymBruker]

Min får kjeks i hendene på natta for det er av og til det som skal til for å få h*n til å sove. Ikke for å spise, men kun for å holde i. Da roer det seg. Snålt.

[AnonymBruker]

Før jeg fikk barn hadde jeg klare tanker om barneoppdragelse og hvordan mor jeg skulle være og slike ting, det har jeg forsåvidt enda, men har slappet litt mer av, jeg kan f.eks sette på barne tv til mini en 20 - 30 minutter før jeg står opp og leverer han i barnehagen ja, så lenge man ikke gjør det hele tiden så er det vel ikke så farlig..

Men er masse ting jeg har holdt på også, som f.eks at første ¨søtsaken¨ ungen får smake var et kakestykke på 1 års dagen.. Og han får veldig sjeldent snop og slike ting, fokuserer heller på å lære han gode matvaner først

[Gjest imli]

Greia er vel at dei fleste gjerne svarar på spm som set barneoppdragelsen deira i eit godt lys Eg gjer også det, men har heller ikkje vore redd for å innrømme her inne at eg ikkje gjer alt "riktig". Det hender at eg, som TS, blir heilt matt av å lesa om alle dei flinke foreldra her inne. Men så tenkjer eg at dei sikkert er like normale som eg, men at dei og likar å framstille seg sjølv som betre/flinkare enn dei er. Det er jo ganske menneskeleg

Sjølv lar eg t.d ungane sjå på barne-TV om morgonen, fordi eg vil eta frokost i fred.