Somewhere under the rainbow.

[Spatula]

Den jobben du har, er det noe du virkelig liker å jobbe med?

Du bør bli flinkere til å stille opp for deg selv, og si i fra at du trenger en time out, eller en uke fri for å komme til hektene.

Jeg forstår deg så utrolig godt, med en lege som ikke vil høre. Og en kropp som ikke vil det du vil..

Går du på medisiner for stoffskiftet?

[Store My]

Den jobben du har, er det noe du virkelig liker å jobbe med?

Du bør bli flinkere til å stille opp for deg selv, og si i fra at du trenger en time out, eller en uke fri for å komme til hektene.

Jeg forstår deg så utrolig godt, med en lege som ikke vil høre. Og en kropp som ikke vil det du vil..

Går du på medisiner for stoffskiftet?

Nei, jeg vil ikke jobbe med den jobben. Men jeg vil i alle fall bli til jeg har fått tatt et kurs som åpner dørene for andre jobber. Vurderer om jeg bare må slutte helt, sånn som det er nå. Men det er vanskelig når jeg har en lege som avbryter meg og sier "jeg tror det er veldig viktig at du er på jobb. Det er viktig for deg å oppleve mestring" når jeg egentlig manner meg opp til å fortelle at jeg blir så deprimert av at jeg ikke får til å jobbe at jeg innimellom bare har lyst til å dø (ikke at jeg har tenkt å gjøre noe sånt, slapp av ). Og så er det det at jeg synes det er skummelt å skal gjøre ingenting. Jeg blir så deppa og apatisk av det. Men å være deppa og sint og utslitt og ha vondt er jo ikke egentlig en bedre løsning. Men jeg får i alle fall prøve fram til jul. Synes det er viktig å virkelig ha prøvd. Føler at jeg har en tendens til å bare gi opp når det blir vanskelig, så for selvfølelsen sin skyld må jeg prøve litt til. Æsj. Det hele er en så absurd problemstilling. Oppi hodet mitt ser jeg meg jo fremdeles som den atletiske, hardarbeidende, engasjerte jenta som ikke liker å sitte stille

Ja, jeg går på medisiner for stoffskiftet. Etter jeg begynte med medisiner har stoffskiftet vært veldig stabilt. Skal egentlig sjekke én gang i året, men tror ikke jeg hadde sjekka på to år da jeg sjekka i vår. Og da måtte jeg øke dosen. Og så tok jeg ny blodprøve, og så måtte jeg øke dosen mer. Skal tilbake og sjekke igjen om ca 1,5 uke. Det minner meg på at må ringe og bestille legetime. Sist jeg tok blodprøve etter økt medisinering stakk jeg bare innom. Jeg har erfaring med at legene bare vil man skal komme innom å ta prøve uten å bestille time, men det var visst feil.

Endret 3. august 2012 av Store My

[Spatula]

Jeg synes legen din er megadust. Mestringsfølelse er ikke noe som kommer av du presser deg til å bli værende i en jobb hvor du ikke trives! Mestringsfølelse er noe du får i en jobb du trives i, har meningsfylte oppgaver og føler at du blir satt pris på å inkludert. Kjenner jeg vil gi legen din et kurs i hva som gir god mestringsfølelse (har eksamen i motivasjon og mestring nemelig )

Mannen går også på medisiner mot lavt stoffskifte og har dobbelt dosen nå, føler at han har mer overskudd

Jeg forstår godt at du blir deppa, av en jobb du ikke trives med. Sykdom eller ei, ingen trives i en jobb man ikke har lyst til å gå til.

[Store My]

Jeg synes legen din er megadust. Mestringsfølelse er ikke noe som kommer av du presser deg til å bli værende i en jobb hvor du ikke trives! Mestringsfølelse er noe du får i en jobb du trives i, har meningsfylte oppgaver og føler at du blir satt pris på å inkludert. Kjenner jeg vil gi legen din et kurs i hva som gir god mestringsfølelse (har eksamen i motivasjon og mestring nemelig )

Mannen går også på medisiner mot lavt stoffskifte og har dobbelt dosen nå, føler at han har mer overskudd

Jeg forstår godt at du blir deppa, av en jobb du ikke trives med. Sykdom eller ei, ingen trives i en jobb man ikke har lyst til å gå til.

Legen min er ikke megadust, men han er helt feil for meg. Jeg fortalte ham ikke at jeg hadde det vanskelig, jeg klarte det ikke etter at han sa de greiene. Han er jo ikke tankeleser, og jeg må jo selv ta ansvar for å fortelle hvordan det virkelig er. Problemet er at når jeg er på det nivået at jeg har det så vanskelig, så har jeg veldig store problemer med at si det til noen. Jeg ender bare opp med å bli tverr og stille og heller jatte med. Da blir det jo et problem for meg at jeg har en lege som antar at alt er greit, og ikke er interessert i å spørre meg om hvordan det virkelig er. Så legen er ikke megadust, vi er bare en dårlig match

Jeg har forresten også doblet stoffskiftemedisinen min. Synes ikke det har hjulpet sånn veldig. Men nå har vi jo fremdeles disse økonomiproblemene som jo kan tappe enhver for energi og pågangsmot.

[Spatula]

Huff, ja slike problemer tærer veldig på.. Hvordan går det mellom deg og mannen oppi alt dette økonomistyret da?

Da må du begynne å si i fra til legen din, siden personen ikke er tankeleser

[Store My]

Huff, ja slike problemer tærer veldig på.. Hvordan går det mellom deg og mannen oppi alt dette økonomistyret da?

Da må du begynne å si i fra til legen din, siden personen ikke er tankeleser

Det går ikke så veldig bra med oss. Vi tenker veldig forskjellig. Jeg bekymrer meg hele tiden. Og så prøver jeg å finne løsninger, og når jeg finner løsninger vil jeg gjøre noe med det så fort som mulig. Mens Mannen er av typen som tenker "det ordner seg" og som har fryktelig god tid med alt. Og jeg føler at eneste grunnen til at "det ordner seg" er at jeg ordner det. Og jeg opplever at han føler han har gjort sitt når han har sagt "det order seg". Så jeg føler innimellom at Mannen er kilde til ekstraarbeid og ekstra bekymring. Han derimot synes at alt er bra. Hehe. Men må jo bare holde ut i denne vanskelige perioden. Så får man heller ta eventuelle samlivsbestemmelser etterpå.

Jada, jeg vet jo at legen ikke er tankeleser, og jeg vet jo at jeg må fortelle han det. Men jeg synes han er vanskelig å snakke med, og jeg synes det er vanskelig å snakke om en del ting i utgangspunktet. Da blir det bare verre av at han er vanskelig å snakke med (for meg). Har lyst til å bytte tilbake til den gamle legen min, men hun har ikke ledig plass på lista. Har bedt henne si i fra når hun får ledig plass.

[Spatula]

Jeg fikk et råd av faren min da jeg giftet meg, og det var og alltid passe på økonomien for ingenting tærer mer på et parforhold enn vanskelig økonomi. De visdomsordene har jeg tatt med meg, selvom det svinger litt innimellom økonomisk sett, så kommer man alltid gjennom det, men kommunikasjon er viktig samt det å være på samme planet når det kommer til økonomistyring

Jeg håper den andre fastlegen din snart får ledig, de oppdaterer listene på minfastlege.no den 1. I hver mnd

[Store My]

Av og til er det skikkelig slitsomt å være ærlig. I dag har jeg brukt laaaang tid på å ringe og snakke med NAV og overbevise dem om at jeg har fått feil utbetaling. Til slutt fikk jeg overbevist dem om at jeg ikke skulle hatt de pengene. Da må NAV opprette en sak, og det kan visstnok ta veldig lang tid, og så må de sende meg et brev om at jeg må tilbakebetale pengene. Stakkars de som jobber på NAV, sier bare jeg. Tenk å må forholde seg til et sånt system på en daglig basis. Og stakkars de som ikke har noe økonomisk sans og bruker opp pengene, for NAV oppdager garantert en eller annen gang at de har utbetalt for mye. Viste seg for øvrig at det nye tiltaket mitt ikke var registrert hos de pengefolka, så det var bra jeg ringte.

[Spatula]

bra du er ærlig, hadde du ikke sagt noe - og det hadde blitt oppdaget kunne det ha blitt mer pes.

[juliane]

A er på informasjonsmøte om dagpenger nå. Han får jo ikke dagpenger før om mange uker og da har han forhåpentligvis fått jobb, men han måtte jo søke sånn just in case. Spent på hva han har å si om nav når jeg kommer hjem i dag, får jo ikke akkurat det beste inntrykket av dem gjennom din bok.

[Store My]

A er på informasjonsmøte om dagpenger nå. Han får jo ikke dagpenger før om mange uker og da har han forhåpentligvis fått jobb, men han måtte jo søke sånn just in case. Spent på hva han har å si om nav når jeg kommer hjem i dag, får jo ikke akkurat det beste inntrykket av dem gjennom din bok.

Hvorfor får han ikke dagpenger før om mange uker? Er der fordi han frivillig sa opp? Mannen fikk brev i posten fra NAV i dag hvor han var innkalt til veiledningsmøte om hvordan skaffe seg jobb fortest mulig, sånn i forbindelse med at han går på dagpenger. Og det er jo veldig fint, men jeg måtte le da jeg så datoen. Han er nemlig innkalt til møte 5 dager etter at tiltaket hans er gått ut.

[juliane]

Ja, får 8 uker karantene fordi han sa opp selv. Og så gadd han jo ikke søke før han var kommet hjem fra ferie heller , så han får ikke dagpenger før i slutten av september - men får satse på at han er i jobb by then.

Haha, sikkert samme møtet som A var på, men veldig klønete å skulle gå dit sånn etter at han ikke får penger mer da.

[Store My]

I dag fikk jeg en god nyhet på jobben. Hun som hadde ansvaret for meg vil ikke lenger ha ansvaret for meg nå som kontorsjefen er tilbake. Det skjønner jeg jo godt. Hun jobber jo selv deltid og har egentlig ikke noe lederansvar. Så nå er det kontorsjefen som har ansvaret for meg. Tror det blir mye enklere, for det ble litt kulturkræsj og misforståelser. Hun har virkelig gjort en god innsats, men jeg tror det blir enklere å kommunisere med hun nye som har ansvaret for meg.

[Gjest Purple Haze]

Jammen godt med litt gode nyheter for deg også. Håper du får en fin helg!

[Store My]

Jammen godt med litt gode nyheter for deg også. Håper du får en fin helg!

Ja, ikke sant. Jeg kjenner at det hjalp veldig på humøret. Takk og god helg til deg også.

[Store My]

ÅÅÅÅ! Drittdag Jeg er i dårlig form, så jeg ble hjemme på mandag. Er litt bedre nå, men ikke superbra. Føler at jeg er så uttafor på jobb, for jeg er der så sjeldent. Så jeg bestemte meg for å dra på jobb på tross av dårlig form, for det var møte i dag. Og det kan være greit å få med seg, så de husker at jeg finnes. Så da troppet jeg opp på jobb en time tidligere enn jeg egentlig starter (for å rekke møtet), trøtt og uttafor. Men det var ikke noe møte i dag. Og det var det ingen som hadde sagt til meg. Jeg hadde egentlig ikke noen arbeidsoppgaver, og det sa jeg i fra om også, så jeg satt og dillet i en halvtime eller noe sånt før jeg fikk oppgaver. Det er litt slitsomt å ikke ha langtidsoppgaver, må spørre etter noe å gjøre hver dag. Begynte å bli ganske sliten og oppgitt etter kort tid, for jeg har ikke lenger noe kontor. Det måtte jeg nemlig gi fra meg for det er en annen som skulle ha det fra mandag denne uka. Så nå sitter jeg i "vrimlearealet". Det er litt slitsomt å ikke ha et kontor jeg kan låse. Må ta med meg veska mi overalt, og jeg må rydde sammen alt jeg driver med og putte det inne på andres kontor før jeg drar hjem (litt upraktisk nå som jeg driver å rydder en haug med papirer i ulike bunker). Som som regel er det veldig rolig i vrimlearealet. I dag derimot var det noen som hadde møte der ute. Ikke at de bråkte så veldig, men det ble jo en del bakgrunnsstøy uansett. Og den som skulle overta kontoret mitt har ikke en gang kommet! Kunne jeg ikke fått hatt det fram til det ble opptatt, om ikke annet? Uansett: Satt nå der og følte meg utenfor og usynlig (selv om det hjalp å få noen arbeidsoppgaver jeg faktisk kan holde på med en stund framover). Innen lunsj var jeg helt utslitt i hodet. Under lunsjen sa ei at jeg måtte komme i morgen. Hva skjer i morgen, spurte jeg. Jo, da var det jo "damemiddag", for damene på kontoret. Den har jeg altså ikke blitt invitert til! De har rett og slett glemt å sette meg på invitasjonslista. Hadde ikke orket uansett, og om jeg hadde orket hadde jeg jo kunne slengt meg på, men akkurat i dag føltes det ekstra sårt at de ikke har invitert meg sånn offisielt. Sukk. *synes synd på seg selv*

[juliane]

[Spatula]

Huff, dette høres ikke noe særlig ut. Er for dumt at du må spørre etter arbeidsoppgaver!

[Store My]

Jeg er så mye sint for tida. Jeg sliter veldig med å huske ord, og da blir jeg veldig frustrert. Så jeg klarer naturligvis ikke alltid å ordlegge meg ordentlig. Og da misforstår folk hva jeg mener. Og så blir jeg irritert. Så prøver jeg på nytt, men jeg kommer fortsatt ikke på noen flere ord, så jeg sier bare det samme med annet trykk. Det klargjør naturligvis ingenting, så folk misforstår fremdeles. Da blir jeg sint. Det er fryktelig urettferdig, for de gjør jo så godt de kan. Det er bare de nærmeste det går utover. Og det er jo også de som fortjener det minst. Og så blir jeg sint på meg selv for at jeg blir sint, og da blir jeg enda sintere. Og sånn går no dagan...

[Spatula]

Jeg vet akkurat hvordan det er, mindre heldig bivirkning av denne sykdommen det. Hos meg forverrer det seg hvis jeg stresser. Derofr foretrekker jeg å utrykke meg skriftlig, for da får jeg tenkt over hvilke ord jeg vil pg kan bruke uten at noen bryr seg om hvor lang tid jeg bruker på å skrive det..