Min eks prøvde å drepe meg, jeg sliter veldig..

[AnonymBruker]

Som tittelen sier.. Jeg var i et svært skadelig og dårlig forhold. Det verste var ikke volden i seg selv, slagene, sparkene, og alt det. Det verste var at jeg i løpet av de 3 årene aldri følte min verdi som menneske, mine behov, alt fra en dusj til nødvendig medisinering ble ikke ivaretatt. Jeg ble tråkket på, på de verste måtene, jeg betydde aldri den dritt. Jeg forstår ikke hvor jeg fikk kreftene til å komme meg unna, men jeg kom meg vekk. Men det skulle ikke bli det vanskligste å komme seg vekk derfra, i ettertid sliter jeg med å leve rett og slett. Det er tungt om dagene, tungt på jobb, tungt å sove, alle marerittene, den fæle følelsen av sorg og angst. Jeg trenger bare å se på at noen på tv blir slått, ydmyket, eller nedverdiget på andre måter, så må jeg kle mer på meg, jeg føler skam, smerte, angst. Det er vanskelig å komme seg gjennom dagene, å stå opp til jobb blir tyngre og tyngre. Jeg våkner midt på natta av at jeg drømmer om at han dreper meg, for han prøvde en gang, og jeg var sikker på at jeg skulle dø. Han holdt hendene stramt rundt halsen min, og jeg kjente livet ebbe ut, han må ha ombestemt seg for etter det som føltes som en evighet slapp han meg. Hadde de grusomste merkene i ansikt og hals ukene etterpå.

Bare noen som har vært i lignende situasjon min kan forstå akkurat hva jeg går gjennom, men jeg trenger råd fra andre. Jeg søkte ikke hjelp i ettertid av dette, jeg skal begynne i terapi nå snart, for det ødelegger jo livet mitt.

Klarer ikke å komme over det, klarer heller ikke å leve med det... Har ikke tenkt å ta selvmord bare så det er sagt, men det er tungt og vondt.

[The Kitten]

Jeg blir stolt over kvinner som forlater slike drittsekker! Masse lykke til!

[apekatt]

Burde man ikke anmelde slike drittsekker?

[The Kitten]

Burde man ikke anmelde slike drittsekker?

Absolutt, men det er sikkert lettere sagt enn gjort.

[AnonymBruker]

Jeg blir stolt over kvinner som forlater slike drittsekker! Masse lykke til!

Tusen takk, håper jeg om en stund kan være stolt av meg selv jeg også

Burde man ikke anmelde slike drittsekker?

Jo, det ville jeg sagt til ALLE andre også, anmeld faenskapet og la det ikke komme unna. Men herregud.. Etter å ha sittet i et forhold som sugde ut all min energi, der det aldri handlet om meg.. Nei, jeg ville bare komme meg vekk vekk vekk vekk. Kanskje jeg får styrke til å ta et tak i det senere, men nå har jeg mer enn nok med meg selv.

[Gjest Silje]

Venninen min har gått gjennom det samme og sliter enda.. nå er det gått ett og et halvt år.. dessverre var ikke hun mer enn 14-15 år da hun var i et lignende forhold. Hun tok til alkohol og ting gikk ut av kontroll. Nå er hennes største utfordring å slippe den nye partneren sin innpå seg. Ett typisk men avansert problem. Spesielt for henne.

Å oppsøke terapist er et lurt valg, vil jeg si. eller snakke med noen så du ikke holder det for deg selv. Å åpne seg kan muligens bli en utfordring, men alle du snakker med er der for å hjelpe deg.

Ta ting i ditt tempo, ikke stress for å få det ut, for da kan ting bli vanskeligere.. Snakk om det og la ting "synke ut", om det er mulig å si. Jo mer du snakker om det, får det ut og får lagt det mer og mer bak deg, tror jeg det vil bli lettere og enklere i hverdagen.

[AnonymBruker]

Venninen min har gått gjennom det samme og sliter enda.. nå er det gått ett og et halvt år.. dessverre var ikke hun mer enn 14-15 år da hun var i et lignende forhold. Hun tok til alkohol og ting gikk ut av kontroll. Nå er hennes største utfordring å slippe den nye partneren sin innpå seg. Ett typisk men avansert problem. Spesielt for henne.

Å oppsøke terapist er et lurt valg, vil jeg si. eller snakke med noen så du ikke holder det for deg selv. Å åpne seg kan muligens bli en utfordring, men alle du snakker med er der for å hjelpe deg.

Ta ting i ditt tempo, ikke stress for å få det ut, for da kan ting bli vanskeligere.. Snakk om det og la ting "synke ut", om det er mulig å si. Jo mer du snakker om det, får det ut og får lagt det mer og mer bak deg, tror jeg det vil bli lettere og enklere i hverdagen.

Så trist å høre, jeg kan veldig fint forstå angsten og sperren med å slippe noen innpå seg igjen, åpne sine intimsoner og prøve å skape en tillit igjen. Det er tungt, for meg er det umulig uten hjelp fra utsiden nå. Det er en av grunnene til at jeg oppsøker hjelp, jeg takler ikke dette alene, jeg greier ikke å gå videre. Har din venninne oppsøkt hjelp? Det blir dessverre ikke alltid bedre av seg selv, i blant trengs det litt hjelp og veiledning.

Jeg har ikke hatt så mange å snakke med om dette, har jo nevnt det til venner og sånt, men de blir sjokkerte, vet ikke alltid hva de skal si. Det forstår jeg godt. Derfor får jeg kanskje mer nytte av en terapeut som er utdannet og vant til å veilede folk fra traumer og sånt.. Takk for gode råd, du har rett. Ting tar tid

[Gjest Silje]

Venninnen min har ikke oppsøkt hjelp, men hele tiden støttet seg til sin nåværende partner og han er der for henne uansett. Tar hensyn til henne og er den mest omsorgsfulle personen jeg vet om. De har vært sammen i over 10 mnd nå, og han hjelper henne hver dag, samtidig som jeg og en annen hjelper henne med å snakke og forstå ting for å kunne få det bedre.

Ting tar tid, uansett hva det er, men jeg håper dette vil gå bra! Ønsker deg masse lykke til fremover med snakking og andre ting rundt deg! :-)

Mange positive tanker til deg!

[Jolene]

For en tøff kvinne du er! Vær stolt av deg selv for å ha kommet deg unna (med livet i behold)

Deretter ville jeg oppsøkt en psykolog for å snakke om de følelsene du sitter inne med. For selv etter at du har brutt med han skader han deg jo, ifa at du sliter enda med bla skammen. Du trenger noen som kan fortelle deg at du slettes ikke skal godta at noen fortsetter å psykisk skade deg.

[AnonymBruker]

Venninnen min har ikke oppsøkt hjelp, men hele tiden støttet seg til sin nåværende partner og han er der for henne uansett. Tar hensyn til henne og er den mest omsorgsfulle personen jeg vet om. De har vært sammen i over 10 mnd nå, og han hjelper henne hver dag, samtidig som jeg og en annen hjelper henne med å snakke og forstå ting for å kunne få det bedre.

Ting tar tid, uansett hva det er, men jeg håper dette vil gå bra! Ønsker deg masse lykke til fremover med snakking og andre ting rundt deg! :-)

Mange positive tanker til deg!

Godt at hun har noen som er der for henne, unner ingen å sitte alene og redd i den situasjonen der, jeg er glad for å høre at hun har mange som stiller opp. Det er viktig

Tusen takk for gode lykkeønsker, jeg skal ta dem med meg videre for alt det er verdt.

For en tøff kvinne du er! Vær stolt av deg selv for å ha kommet deg unna (med livet i behold)

Deretter ville jeg oppsøkt en psykolog for å snakke om de følelsene du sitter inne med. For selv etter at du har brutt med han skader han deg jo, ifa at du sliter enda med bla skammen. Du trenger noen som kan fortelle deg at du slettes ikke skal godta at noen fortsetter å psykisk skade deg.

Tusen takk for det, jeg føler ikke selv at jeg har noe å være stolt av, på en annen side var det han som ødela de sidene ved meg. Evnen til å glede meg over egen fremgang, være stolt og glad over ting jeg oppnår, at det jeg gjør betyr noe. Men desto mer jeg hører det rund om, desto mer tror jeg på det etterhvert, så tusen takk

Ja du har rett, han skader meg fortsatt ved at dette hjemsøker meg dag og natt, tydeligvis. Jeg håper jeg snart får mulighet til samtaler og sånt, jeg gleder meg faktisk til å ta tak i dette og komme videre. Det er bare så tungt nå for tiden, og enkelte dager så mye verre enn andre.

[AnonymBruker]

Å, jeg er så glad du klarte å komme deg unna! Skulle ønske flere kunne se hva du har klart, for du er virkelig et BRA FORBILDE!

[Jolene]

Godt at hun har noen som er der for henne, unner ingen å sitte alene og redd i den situasjonen der, jeg er glad for å høre at hun har mange som stiller opp. Det er viktig

Tusen takk for gode lykkeønsker, jeg skal ta dem med meg videre for alt det er verdt.

Tusen takk for det, jeg føler ikke selv at jeg har noe å være stolt av, på en annen side var det han som ødela de sidene ved meg. Evnen til å glede meg over egen fremgang, være stolt og glad over ting jeg oppnår, at det jeg gjør betyr noe. Men desto mer jeg hører det rund om, desto mer tror jeg på det etterhvert, så tusen takk

Ja du har rett, han skader meg fortsatt ved at dette hjemsøker meg dag og natt, tydeligvis. Jeg håper jeg snart får mulighet til samtaler og sånt, jeg gleder meg faktisk til å ta tak i dette og komme videre. Det er bare så tungt nå for tiden, og enkelte dager så mye verre enn andre.

Så bra du tar tak i det, for jo bedre du får bearbeidet dette, jo mindre "tak" har han over deg. Dette vil bedres med tiden, var selv ganske så psykisk langt nede under forholdet til min eks (dog ikke den typen du skriver om), og det ble bedre når jeg begynte å bearbeide dette, og han hadde ikke lengre noe tak over meg. Nå synes jeg han bare er tåpelig, men det var en lang vei å gå. For dette, dette klarer du! Bare ikke mist det håpet/troen på at DU SKAL KLARE DETTE.

[AnonymBruker]

Mange gode svar her