Svigerfar

[Gjest BettyBoop28]

Hvis han insisterer på at dere skal overta gamle møbler, forteller dere han at dere har en annen smak. Men si at dere kan hjelpe han å annonsere de bort på finn.no hvis han vil bli kvitt dem. Enkelt og greit.

Ikke gi han nøkler til huset, dere er to og har ikke behov for at andre har reservenøkler, dessuten har du gitt de til en venninne. Ha svarene klar før problemet oppstår.

Kom med kommentarer som at det er herlig å ha kjøpt sitt eget, der kan dere bestemme alt selv.

Det er ikke sikkert dere vil støte på det samme som broren og hans kone. Hvorfor presiserer du at hun er hjemmeværende? Mener du egentlig at du ikke tror hun er typen som sier hvor skapet skal stå? Det er ikke noe galt i det, men det er ikke ditt problem.

Unngå å nevne barnebarn til han. Det er også deres valg.

Jeg ville pratet med samboeren din og hatt en samtale om hvordan han tror svigerfar kan forsøke å presse dere. I aller verste fall er din samboer en dott som ikke tør å si fra, men da må du be om tillatelse til å styre svigerfar hvis det blir nødvendig.

Om han ikke tør å si fra trenger han nødvendigvis ikke være en dott. han har vært redd farne sin i hele sitt liv og tydeligvis med god grunn. Er ikke bare bare å snu om påd et.

[Daisy Fraser]

Det er et ord som fungerer kjempefint.

Nei

Enkelt og greit. Ingen forklaringer, ingen grunn til å forsvare seg. Bare nei.

Han kan bråke alt han vil, men han kan faktisk ikke få dere til å gjøre noe dere ikke vil.

Enten det er å ikke få barn eller hvordan det skal se ut hos dere.

Bestem deg for at du skal møte alle argumenter med et stort smil og ordene: "Nei! Det bestemmer vi selv" Tydelig og bestemt, og så er du ferdig med den saken og det er ikke mer å diskutere.

Fortsetter han kan du bare rolig si "jeg har sagt nei, så det er vi ferdige med"

[Gjest Jente 26]

Grunnen til at jeg nevnte det med barn er fordi hans bror og svigerinne bare dumper barna på foreldrene. Deres datter har vært mer hos besteforeldrene enn hos foreldrene. Når de har økonomiske problemer bare spør de om penger og får alt.

Nå tror foreldrene hans at vi kommer til å oppføre oss på samme måte. Jeg nevnte at brorens forlovede ikke har jobb (eller penger) fordi hun har en del psykiske lidelser og problemer. Hun forventer at noen andre en henne skal hente ungen i barnehagen så hun kan slippe alt maset. Når broren til kjæresten min ikke ville være sammen med henne lenger sa hun at hun skulle ta livet av seg selv og ungen. De ville ha henne tvangsinnlagt, men de sa det ikke var noen grunn til det. Derfor har hans foreldre et problem med hvem som kommer inn i familien, og tydligvis tror at jeg er på akkurat samme måte. Snakk om fordommer.

De tror at kjæresten min er dum og ikke klarer noe som hels fordi han ble født sist. Han er faktisk mer suksessfull en hans eldre bror.

TS

Dette er som å lese om mine svigerforeldre og min samboers søsken. Bare at her er det svigermor som bestemmer. De har sydd puter under armene til ungene sine i mange år og tror derfor at alle unge mennesker er like uselvstendige som sine unger. Jeg har hjulpet min samboer mye til å faktisk se at han greier ting i dagliglivet uten å måtte involvere foreldrene sine i alt. De har forsøkt å ta styringen, men vi har sammen satt foten ned og fortalt hvordan vi vil ha det. Samboer hadde en stor krangel med sin mor og vi hørte ikke noe fra henne på flere uker. Men selv om hun ble fornærmet først så virker det som at hun skjønte oss.

Nå lever vi våre egne liv uten at de renner ned døren vår uanmeldt flere ganger i uka og kritiserer og kommenterer alt vi gjør. Men vi har fortsatt et godt forhold til dem. Det er ikke farlig å si ifra.

[La Guapa]

Hei.

Det er viktig å være klar og tydelig til slike mennesker.

Det er ikke det samme som å være frekk eller ufin.

Men å hinte om ting eller gå rundt grøten fungerer sjelden godt på slike mennesker som din svigerfar.

Involver ham minst mulig i saker dere ønsker å bestemme fullt og helt selv.

Mange mennesker tror desverre at om noen spør dem til råds er det det samme som at de får bestemme

Lykke til.

[kaprifolen]

Ang møbler og leilighet: si nei takk og bruk ord som "vi skal male stua grå" ikke "vi lurte på å male det grått". Ikke åpne for innsigelser eller spør om meninger.

Ang barn: godt tips å le og spørre om han ba om godkjenning. Eller gjør som jeg gjorde da søster maste om at hun håpet vi ventet. Si "for din egen del synes jeg du skal la være å si sånt. For det er vår, og kun vår avgjørelse. Og den dagen vi forteller nyheten, eller barnet kommer, vil du føle deg himla råtten over at du gav uttrykk for at det var uønsket av deg."

[Gjest happy_me]

Broren til kjæresten min har 2 barn. En på 1 uke og ei på 4 år. Han bor sammen med moren til barna i et rekkehus de nettopp har kjøpt. Moren til barna har ikke jobb, og har ikke tenkt å skaffe seg jobb (da hun tror hun får alt hun vil). Så det er barnefar som forsørger barna. Foreldrene til kjæresten min er veldig hjelpsom. De passer ungene, låner penger osv.

Nå har det seg sånn at faren til kjæresten min er ganske bestemt og sjefete. Han skal bestemme alt og har alltid rett. Under oppussingsprosjektet skulle han bestemme at stua ikke skulle være lysegrå, men hvit, noe de ikke ville. Han skulle også bestemme hvor ting skulle stå plassert i huset, hvor hyllene skulle henge og hvilke farger de skulle bruke.

En dag skulle han opp å se på den gamle leiligheten deres før de skulle ta bilder. Da hadde sønnen og forloveden lagt igjen noen brev som de skulle hente og sortere senere. Da hadde faren tatt brevene og dratt hjem til seg selv.

Kjæresten min kom på besøk og fant faren sitte med brevene strødd utover stuebordet, og satt og las igjennom dem. Da hadde han fått blandt annet informasjon om økonimien deres, regninger, helsen, hadde sett gjennom helsekort og resepter på div. medisiner.

Nå har det seg sånn at jeg og min kjære har tenkt å flytte sammen etter jul. Vi har tenkt å kjøpe leilighet, og det blir vel mest sannsynlig at vi kjøper det meste nytt og pusser opp litt.

Hvilke holdninger skal jeg ha om det samme skjer med oss? Jeg takler ikke at svigerfar skal bestemme hvordan min leilighet skal se ut, og jeg takler heller ikke om han skal komme over personlige eiendeler og brev som er våres.

Vi planlegger også barn. Vi er ikke prøvere, men vi ser litt fram i tid. Hver gang min kjære nevner at jeg ikke føler meg helt bra blir han illsint og sier at han ikke skal ha flere barn i familien... Hvordan skal jeg føle meg? Hva skal jeg føle? Hva skal jeg tenke? Skal jeg liksom bare godta at han er sånn? Det er ikke en grei oppførsel.

Det kan jo være at det ligger mer bak dette her og familien til din svoger enn du vet om. Kanskje hadde han lov til å se gjennom posten deres?

I og med at din kjærestes foreldre er hjelpsomme med det meste, og har lånt penger til din svoger og hans kone (som ikke vil jobbe en gang), så har de kanskje fått nok, og vil komme til bunns i de økonomiske problemene de sliter med?

Klart det blir helt feil at foreldre skal bestemme hvordan barna skal ha det hjemme i sitt eget hus, for de er jo voksne og skal kunne ta egne avgjørelser, på egenhånd.