Svigerfar

[AnonymBruker]

Broren til kjæresten min har 2 barn. En på 1 uke og ei på 4 år. Han bor sammen med moren til barna i et rekkehus de nettopp har kjøpt. Moren til barna har ikke jobb, og har ikke tenkt å skaffe seg jobb (da hun tror hun får alt hun vil). Så det er barnefar som forsørger barna. Foreldrene til kjæresten min er veldig hjelpsom. De passer ungene, låner penger osv.

Nå har det seg sånn at faren til kjæresten min er ganske bestemt og sjefete. Han skal bestemme alt og har alltid rett. Under oppussingsprosjektet skulle han bestemme at stua ikke skulle være lysegrå, men hvit, noe de ikke ville. Han skulle også bestemme hvor ting skulle stå plassert i huset, hvor hyllene skulle henge og hvilke farger de skulle bruke.

En dag skulle han opp å se på den gamle leiligheten deres før de skulle ta bilder. Da hadde sønnen og forloveden lagt igjen noen brev som de skulle hente og sortere senere. Da hadde faren tatt brevene og dratt hjem til seg selv.

Kjæresten min kom på besøk og fant faren sitte med brevene strødd utover stuebordet, og satt og las igjennom dem. Da hadde han fått blandt annet informasjon om økonimien deres, regninger, helsen, hadde sett gjennom helsekort og resepter på div. medisiner.

Nå har det seg sånn at jeg og min kjære har tenkt å flytte sammen etter jul. Vi har tenkt å kjøpe leilighet, og det blir vel mest sannsynlig at vi kjøper det meste nytt og pusser opp litt.

Hvilke holdninger skal jeg ha om det samme skjer med oss? Jeg takler ikke at svigerfar skal bestemme hvordan min leilighet skal se ut, og jeg takler heller ikke om han skal komme over personlige eiendeler og brev som er våres.

Vi planlegger også barn. Vi er ikke prøvere, men vi ser litt fram i tid. Hver gang min kjære nevner at jeg ikke føler meg helt bra blir han illsint og sier at han ikke skal ha flere barn i familien... Hvordan skal jeg føle meg? Hva skal jeg føle? Hva skal jeg tenke? Skal jeg liksom bare godta at han er sånn? Det er ikke en grei oppførsel.

[AnonymBruker]

Det er ulovlig og straffbart å lese andres brev uten deres samtykke. Synes oppførselen til svigerfaren din er hårreisende, jeg tror ikke jeg hadde orket å ha kontakt med et sånt menneske i hverdagen.

Hva sier/føler kjæresten din om faren hans?

[Rararara]

Hva har det at mora til barna ikke har noen jobb med saken å gjøre? Var ikke saken om din svigerfar da?

Han høres helt utrolig ut. Hva han gjør mot din svoger og svigerinne er helt forkastelig, men det er de selv som må sette ned foten. Det samme må nok dere..det er ikke din svigerfar som bestemmer når dere er klare for å få barn, eller hvordan dere skal ha det i hjemmet deres..

[Gjest Apophis]

Du kan nok ikkje endre oppførselen hans, men du kan velge om du vil ha eit forhold til han eller pleie sosial omgang med han.

Personlig kan eg si at han aldri hadde fått komme på besøk igjen om han prøvde seg på å bestemme noe som helst. Akkurat som om han har noe med hvor man velger å plassere sofaen...

[AnonymBruker]

Du kan ikke endre svigerfaren din.

Men du kan la være å ha kontakt med ham. Ikke la ham bestemme hvordan du skal ha det hjemme hos deg selv.

Altså, ha minst mulig kontakt og dropp å involvere ham i prosjekter som oppussing etc.

[Gjest BettyBoop28]

Broren til kjæresten min har 2 barn. En på 1 uke og ei på 4 år. Han bor sammen med moren til barna i et rekkehus de nettopp har kjøpt. Moren til barna har ikke jobb, og har ikke tenkt å skaffe seg jobb (da hun tror hun får alt hun vil). Så det er barnefar som forsørger barna. Foreldrene til kjæresten min er veldig hjelpsom. De passer ungene, låner penger osv.

Nå har det seg sånn at faren til kjæresten min er ganske bestemt og sjefete. Han skal bestemme alt og har alltid rett. Under oppussingsprosjektet skulle han bestemme at stua ikke skulle være lysegrå, men hvit, noe de ikke ville. Han skulle også bestemme hvor ting skulle stå plassert i huset, hvor hyllene skulle henge og hvilke farger de skulle bruke.

En dag skulle han opp å se på den gamle leiligheten deres før de skulle ta bilder. Da hadde sønnen og forloveden lagt igjen noen brev som de skulle hente og sortere senere. Da hadde faren tatt brevene og dratt hjem til seg selv.

Kjæresten min kom på besøk og fant faren sitte med brevene strødd utover stuebordet, og satt og las igjennom dem. Da hadde han fått blandt annet informasjon om økonimien deres, regninger, helsen, hadde sett gjennom helsekort og resepter på div. medisiner.

Nå har det seg sånn at jeg og min kjære har tenkt å flytte sammen etter jul. Vi har tenkt å kjøpe leilighet, og det blir vel mest sannsynlig at vi kjøper det meste nytt og pusser opp litt.

Hvilke holdninger skal jeg ha om det samme skjer med oss? Jeg takler ikke at svigerfar skal bestemme hvordan min leilighet skal se ut, og jeg takler heller ikke om han skal komme over personlige eiendeler og brev som er våres.

Vi planlegger også barn. Vi er ikke prøvere, men vi ser litt fram i tid. Hver gang min kjære nevner at jeg ikke føler meg helt bra blir han illsint og sier at han ikke skal ha flere barn i familien... Hvordan skal jeg føle meg? Hva skal jeg føle? Hva skal jeg tenke? Skal jeg liksom bare godta at han er sånn? Det er ikke en grei oppførsel.

han svigerfaren din høres helt fjern ut. han har da for pokker ikke lov til å lese andres post. Og han skal liksom bestemme hvordan andres hjem skal se ut og bestemme om dere får lov til å få barn eller ei. For en tulling. Noen må sette det kreke på plass sier nå jeg. Lurer på hva slags barndom typen din har hatt.

det som er trist er sikkert at det er vanskelig for de å sette ned foten også siden han sikkert har en slags makt over dem etter å styrt dem hele livet.

Endret 11. oktober 2011 av BettyBoop28

[agg]

Skjønner at det kan være vanskelig for svigersøster/bror og si ifra om han hjelper de mye økonomisk og med barnepass. Jeg ville satsa på å ta i mot minst mulig hjelp fra han, fordi han sånn som jeg leser innlegget, krever så mye tilbake.

[AnonymBruker]

Problemet er at det ikke går an å sette han på plass. Jeg har et supert forhold til sviger mor, og til han når jeg er hos dem. Bare det å vite hva han gjør og hvordan han tenker gjør meg litt bekymret.

Min kjære og broren hans har forsøkt å sette han på plass, men det hjelper ikke. De er rett og slett litt redd han. Svigermor kan noen ganger snakke til han, men det er ikke alltid hun heller kommer frem.

Jeg kutter ikke kontakten med han fordi det ikke har skjedd noe med meg og kjæresten min ennå. Jeg er bare redd det skal i nærmeste framtid. Blir helt stressa jeg. Han vil sikkert at vi skal ha den gamle, stygge, sofaen han hadde som barn, eller de stygge ødelagte skapene. Kan nesten se for meg hvordan leiligheten vår kommer til å se ut

[Gjest Apophis]

Han vil sikkert at vi skal ha den gamle, stygge, sofaen han hadde som barn, eller de stygge ødelagte skapene. Kan nesten se for meg hvordan leiligheten vår kommer til å se ut

Han kan faktisk ikkje tvinge dere til å ta verken sofaen eller skapene... Så om han insisterer på det, så får dere sette ned foten og si nei.

[AnonymBruker]

Han vil sikkert at vi skal ha den gamle, stygge, sofaen han hadde som barn, eller de stygge ødelagte skapene. Kan nesten se for meg hvordan leiligheten vår kommer til å se ut

Da får dere insistere på å kjøpe deres egne møbler. Fortell han at han ikke bestemmer hvordan det skal se ut et sted hvor han selv ikke skal bo. Blir han skuffet/lei seg, så får dere håpe at det går over, og heller ta det som det kommer, hvis det kommer.

[Viljaa]

Det beste er nok om dere ikke låner/tar i mot noe særlig penger eller annen hjelp fra de. Min bestemor var likens. Noen personer tror de kan bestemme hvilke tjenester de kan kreve tilbake (feks familiediktatur) dersom de gir noen. Skjønner at det er ekkelt å si i fra, og særlig hvis svigerfar ikke tar hint...

[LukaFrost]

For en forferdelig svigerfar! Hadde han les igjennom mine private papirer hadde jeg kasta han rett ut etter en skikkelig overhøvling.

[Gjest Gjest]

Da vet dere hvem som aldri skal ha nøkkel til leiligheten, ikke engang midlertidig.

Ikke be ham om penger eller lån, og ikke tjenester som innebærer at han skal være alene i huset deres.

Ikke ta initiativ til å diskutere oppussingsplaner når han er tilstede.

Når han sier at han ikke skal ha flere barn i familien, kan dere le det bort og si at han spurte veil ikke sin far/svigerfar om det passet å få barn når han fikk sine, og si at dere heller ikke kommer til å innhente tillatelse om det blir aktuelt. Eller dere kan gå til full konfrontasjon og spørre om han virkelig mener at han har noen avgjørelsesmyndighet i et slikt spørsmål.

[AnonymBruker]

Hvis han insisterer på at dere skal overta gamle møbler, forteller dere han at dere har en annen smak. Men si at dere kan hjelpe han å annonsere de bort på finn.no hvis han vil bli kvitt dem. Enkelt og greit.

Ikke gi han nøkler til huset, dere er to og har ikke behov for at andre har reservenøkler, dessuten har du gitt de til en venninne. Ha svarene klar før problemet oppstår.

Kom med kommentarer som at det er herlig å ha kjøpt sitt eget, der kan dere bestemme alt selv.

Det er ikke sikkert dere vil støte på det samme som broren og hans kone. Hvorfor presiserer du at hun er hjemmeværende? Mener du egentlig at du ikke tror hun er typen som sier hvor skapet skal stå? Det er ikke noe galt i det, men det er ikke ditt problem.

Unngå å nevne barnebarn til han. Det er også deres valg.

Jeg ville pratet med samboeren din og hatt en samtale om hvordan han tror svigerfar kan forsøke å presse dere. I aller verste fall er din samboer en dott som ikke tør å si fra, men da må du be om tillatelse til å styre svigerfar hvis det blir nødvendig.

[Tropic]

Om han sier noe om deres fargevalg på maling sier du "Nei, vi kommer til å gå for farger VI har valgt, da dette er VÅRT hjem!" Om han prøver å bestemme noe annet gjør du det samme. Rett og slett!

Snakk også med kjæresten din om at du ikke er interessert i at hans far skal bestemme over dere.

[AnonymBruker]

Du burde kanskje unngå ham, å jevnlig omgås slike personer er ikke sunt i det hele tatt.

Og hvis noe sånt hadde skjedd med meg, hadde jeg virkelig satt ned foten og kjeftet skikkelig. Hadde ikke det hjulpet, hadde jeg sagt ifra at det var siste gang han så meg.

At han ikke ønsker flere barn i familien er jo bare forferdelig, skikkelig tragisk.

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg nevnte det med barn er fordi hans bror og svigerinne bare dumper barna på foreldrene. Deres datter har vært mer hos besteforeldrene enn hos foreldrene. Når de har økonomiske problemer bare spør de om penger og får alt.

Nå tror foreldrene hans at vi kommer til å oppføre oss på samme måte. Jeg nevnte at brorens forlovede ikke har jobb (eller penger) fordi hun har en del psykiske lidelser og problemer. Hun forventer at noen andre en henne skal hente ungen i barnehagen så hun kan slippe alt maset. Når broren til kjæresten min ikke ville være sammen med henne lenger sa hun at hun skulle ta livet av seg selv og ungen. De ville ha henne tvangsinnlagt, men de sa det ikke var noen grunn til det. Derfor har hans foreldre et problem med hvem som kommer inn i familien, og tydligvis tror at jeg er på akkurat samme måte. Snakk om fordommer.

De tror at kjæresten min er dum og ikke klarer noe som hels fordi han ble født sist. Han er faktisk mer suksessfull en hans eldre bror.

TS

[AnonymBruker]

Da vet dere hvem som aldri skal ha nøkkel til leiligheten, ikke engang midlertidig.

Ikke be ham om penger eller lån, og ikke tjenester som innebærer at han skal være alene i huset deres.

Ikke ta initiativ til å diskutere oppussingsplaner når han er tilstede.

Når han sier at han ikke skal ha flere barn i familien, kan dere le det bort og si at han spurte veil ikke sin far/svigerfar om det passet å få barn når han fikk sine, og si at dere heller ikke kommer til å innhente tillatelse om det blir aktuelt. Eller dere kan gå til full konfrontasjon og spørre om han virkelig mener at han har noen avgjørelsesmyndighet i et slikt spørsmål.

Jeg likte dette svaret

TS

[AnonymBruker]

Men herregud da ts, det er da virkelig bare for deg og kjæresten din og si NEI.

[agg]

Men herregud da ts, det er da virkelig bare for deg og kjæresten din og si NEI.

Det kommer jo litt an på situasjonen. Jeg syntes ikke det var lett å skulle si nei når svigermor hadde kjøpt ny sofa til oss til jul. Skikkelig heslig sofa, ikke min smak i det hele tatt. Men hun gjorde det jo for å være hyggelig, og hun prater masse om hvor fin den er osv.. Det er faktisk ikke så lett å si "Den er ikke min stil, kan vi bytte den?" i virkeligheten.. Om noen gjør noe i beste mening, og i tilegg kan ta seg nær av kritikk er det vanskelig å si ifra om man vil ha en god relasjon. Litt off topic det her, men ment som et svar til de som skriver at det "bare" er å si nei..