Hva er du på letning etter?

[Steinar40]

Hovedproblemet pleier vel å være når hun fortsatt er gift med en av de "såkalte kompisene".

1-0 til deg hehe

[AnonymBruker]

Drømmemannen min:

- Litt eldre enn meg, dårlig erfaring med yngre gutter.

- Utdannet. Helst master, men ok med bachelor eller fagbrev (hvis han er et arbeidsjern og seriøs i jobben.)

- God økonomisk sans, ikke et surrehue!

- Villig til å reise til varmere strøk i ferier.

- Bra utseende, men ikke for bra. Vil sjeldent ha han alle jenter sikler på, men gjerne en 6-7-er.

- Høyere enn meg, men trenger ikke være mye høyere.

- Må like dyr, jeg har en haug av dem.

- Ikke være arbeidsnarkoman, jeg vil ha en mann i hverdagen også. Det ideelle er 08-16-jobb.

- God humor.

- Passe med selvtillit, men kan gjerne være litt sjenert. Bare han er trygg på seg selv, behøver han ikke være festens midpunkt. Tvert imot, veldig utadvendte personer syns jeg er slitsomme.

- Ikke røyke.

- Ikke feste veldig mye, men av og til.

- Ikke ha exer som er venninner, eller veldig mange andre venninner. Bekjente, kolleger osv er ok, men velger ikke en fyr som feks syns det er ok å ha filmkveld alene med en venninne, også overnatte der.

- Være HELT ferdig med alle exer.

- Ikke ha barn fra før.

- Være frisk, både fysisk og psykisk.

- Ikke utagerende eller aggressiv.

- Evne til å diskutere ting og løse konflikter på en voksen måte.

- Stabil på alle områder, trygghet er viktig for meg.

- Trene jevnlig for å holde seg i form, men trenger absolutt ikke være en muskelbunt. Normal aktivitetsnivå.

- B-menneske. Må ikke irritere seg på at jeg drar meg lenge i helgene.

- Ikke hatt en forhistorie som utro, player eller ligget med halve byen. Turn-off. Vil at han skal ha ca samme syn som sex som meg.

Oi, for ei liste! Må sies at dette er idealpartneren, er ikke absolutte krav.

Faktisk tror jeg at han jeg dater nå fyller alle disse kravene

[Steinar40]

En mann som skal være en kjæreste eller elsker må være :

En jeg respekterer og liker.

Sexy og sjarmerende. Kunne flørte litt og Kan leke litt med meg, er leken selv : )

Jeg må tenne på han og like utseendet hans. Går vell inn under sexy og tiltrekkende det : )

Han må ha humor og ikke være for selvhøytidelig. Avslappet, selvsikker personlighet.

Må være mulig å komme innpå han,at han kan gi litt av seg selv så jeg føler jeg blir kjent med han. Setter pris på at han tør å opptre ærlig og rett fram ovenfor meg. Spill liker jeg ikke. Da mister jeg tillitten. For jeg vil vite hvor jeg har folk. Om jeg skal kunne omgås de på en uanstrengt,avslappet og naturlig måte selv.

Han må LIKE MEG og vise det også. Det må ikke være noen tvil om at jeg er den han vil ha.

Finner meg ikke i å være noen 2 valgs dame...

Vi må ha god kjemi og trives i hverandres selskap.Et avslappet og uanstrengt forhold hvor vi begge våger å være ærlige,generøse og dele følelsene for hverandre.

Vi må trives i sengehalmen sammen. Vi må passe godt der og kommunisere enkelt og uanstrengt om sex. Og slappe av i hverandres selskap.Trives rett og slett sammen på alle måter.

Økonomi,utdanning,aldersforskjell, status , osv har ingenting å si for mitt partnervalg, det viktige er at jeg faller for nettopp han, og han for meg ,kjemien stemmer og vi vil ha hverandre med hud og hår : ).Og vi føler vi er litt like personligheter og kan dele en del felles interesser.

Det er ikke fornuftig å undervurdere stor aldersforskjell.

Smertegrensen går ved 10 år forskjell, tenker jeg.

[Steinar40]

Til drømmedama så trenger jeg IKKE å synge denne sangen!

[womenwomen]

Det er ikke fornuftig å undervurdere stor aldersforskjell.

Smertegrensen går ved 10 år forskjell, tenker jeg.

Over 10 år går bra det. Eldste jeg har rotet med og hatt kjempebra sex med var 17 år eldre enn meg !!! Jeg brydde meg ikke om alderen. Var så betatt og forelsket at jeg ga F i alderen. Er mannen jeg falt for,hans alder betyr ingenting så lenge han holder seg godt og er kjekk i mine øyne , er fysisk frisk og sprek, og ungdommelig til sinns. Og det var han. Klart, det blir ofte ikke noe livsvarig forhold. Men ingen forhold varer til evig tid uansett om man var på samme alder, kan forhold fort ryke etter noen år. Så ikke tenk så mye på alder.Har man funnet et menneske man trives supergodt sammen med, ta sjangsen og lev i nuet mener jeg. Min erfaring er max 10 år varer forhold. Så jeg har funnet ut at jeg gjerne kan bytte ny partner hvert 10 år. Da er man ofte vokst fra hverandre og gått lei av hverandre, Og skilles som gode venner : ) Perfekt det .Hva er problemet med aldersforskjell Steinar ? JEG har ingen problemer med det.

Livet er I DAG. I morgen kan vi være døde .Og det kan være for sent å leve og oppleve kjærligheten. Ta den, når du har sjangsen og mens du enda er i livet og har god helse.

Man vet aldri når helsen svikter,sykdom rammer eller når døden og ulykker kommer.

[Steinar40]

Over 10 år går bra det. Eldste jeg har rotet med og hatt kjempebra sex med var 17 år eldre enn meg !!! Jeg brydde meg ikke om alderen. Var så betatt og forelsket at jeg ga F i alderen. Er mannen jeg falt for,hans alder betyr ingenting så lenge han holder seg godt og er kjekk i mine øyne , er fysisk frisk og sprek, og ungdommelig til sinns. Og det var han. Klart, det blir ofte ikke noe livsvarig forhold. Men ingen forhold varer til evig tid uansett om man var på samme alder, kan forhold fort ryke etter noen år. Så ikke tenk så mye på alder.Har man funnet et menneske man trives supergodt sammen med, ta sjangsen og lev i nuet mener jeg. Min erfaring er max 10 år varer forhold. Så jeg har funnet ut at jeg gjerne kan bytte ny partner hvert 10 år. Da er man ofte vokst fra hverandre og gått lei av hverandre, Og skilles som gode venner : ) Perfekt det .Hva er problemet med aldersforskjell Steinar ? JEG har ingen problemer med det.

Livet er I DAG. I morgen kan vi være døde .Og det kan være for sent å leve og oppleve kjærligheten. Ta den, når du har sjangsen og mens du enda er i livet og har god helse.

Man vet aldri når helsen svikter,sykdom rammer eller når døden og ulykker kommer.

Du har helt rett i at man lever i dag, og at ingen vet hva morgendagen bringer.

Men hvorfor skulle jeg ville satse på noe jeg overhodet ikke har tro på? Parforhold koster så mye at uten troa så har jeg ingen motivasjon.

Dessuten dreier det seg faktisk ikke bare om sex. Det mye annet man ønsker seg og trenger ifra en partner. Og får man ikke dette så er det ingen mening med det.

[womenwomen]

Du har helt rett i at man lever i dag, og at ingen vet hva morgendagen bringer.

Men hvorfor skulle jeg ville satse på noe jeg overhodet ikke har tro på? Parforhold koster så mye at uten troa så har jeg ingen motivasjon.

Dessuten dreier det seg faktisk ikke bare om sex. Det mye annet man ønsker seg og trenger ifra en partner. Og får man ikke dette så er det ingen mening med det.

Parforhold KOSTER så mye ? Hva mener du med det egentlig ? Koster ingenting asnnet enn din tid og din egen motivasjon. Man er sammen forde man har felles glede av samværet. Kan ikke se at parforhold koster noe som helst. Annet en normale forpliktelser som trofasthet. Ut over det koster det jo ingenting å være sammen. Tvert om er det økonomisk lønnsomt og sosialt berikende, og godt for menneskers psykiske og fysiske helse å ha en partner. Forskning viser at folk som har fast partner er sunere og lever lengre enn langtids single mennesker. Bare det taler jo sitt . Du vinner mye fordeler på å inngå parforhold med den rette selvsagt.

Hva annet enn sex og troskap, og vennskap ønsker du deg av et parforhold ?

[Anglofil]

Parforhold KOSTER så mye ? Hva mener du med det egentlig ? Koster ingenting asnnet enn din tid og din egen motivasjon. Man er sammen forde man har felles glede av samværet. Kan ikke se at parforhold koster noe som helst. Annet en normale forpliktelser som trofasthet. Ut over det koster det jo ingenting å være sammen. Tvert om er det økonomisk lønnsomt og sosialt berikende, og godt for menneskers psykiske og fysiske helse å ha en partner. Forskning viser at folk som har fast partner er sunere og lever lengre enn langtids single mennesker. Bare det taler jo sitt . Du vinner mye fordeler på å inngå parforhold med den rette selvsagt.

Hva annet enn sex og troskap, og vennskap ønsker du deg av et parforhold ?

Jeg antar han mener at det koster mye ift følelser, ikke bare tid og motivasjon. Jeg er faktisk litt enig med Steinar her, jeg hadde ikke giddet å kaste vekk mye energi og følelser på et menneske jeg ikke hadde de samme visjonene for forholdet som meg selv.

Mvh Yvonne

[Steinar40]

Parforhold KOSTER så mye ? Hva mener du med det egentlig ? Koster ingenting asnnet enn din tid og din egen motivasjon. Man er sammen forde man har felles glede av samværet. Kan ikke se at parforhold koster noe som helst. Annet en normale forpliktelser som trofasthet. Ut over det koster det jo ingenting å være sammen. Tvert om er det økonomisk lønnsomt og sosialt berikende, og godt for menneskers psykiske og fysiske helse å ha en partner. Forskning viser at folk som har fast partner er sunere og lever lengre enn langtids single mennesker. Bare det taler jo sitt . Du vinner mye fordeler på å inngå parforhold med den rette selvsagt.

Hva annet enn sex og troskap, og vennskap ønsker du deg av et parforhold ?

Som Yvonne sier så koster det mye følelser. Spesielt hvis det ikke går bra.

Dessuten koster det da også penger hvis man har flyttet i sammen og har felles bolig etc.

Derfor ønsker ikke jeg å satse på noen andre enn den rette.

[womenwomen]

Som Yvonne sier så koster det mye følelser. Spesielt hvis det ikke går bra.

Dessuten koster det da også penger hvis man har flyttet i sammen og har felles bolig etc.

Derfor ønsker ikke jeg å satse på noen andre enn den rette.

Koster å vise følelser ??? Nei, det koster ingenting. Det er deilig å vise sine følelser,kunne uttrykke dem åpent og ærlig.Herregud, det blir så godt mottatt og verdsatt. Så hvorfor være redd for å vise følelser for et annet menneske ? Men dette TØR kunn sterke og selvsikre og meget kloke bevisste mennesker å gjøre. Alle de andre som påstår det KOSTER å vise følelser, sier dette forde de er litt redde og feige egentlig, og våger ikke vise mye følelser.De frykter så mye. Hvordan det blir mottatt og avvisninger,skuffelser etc.

Men DU får et bedre og rikere liv av å tørre å vise dine følelser til et annet menneske man er sårbar for.Du får et mer spennende liv og et mye rikere liv dersom du våger å vise dine følelser. Skal du vinne kjærlighet og tillitt, må du være modig og ærlig nok til å våge å vise dine følelser. ELLERS VIL DU ALDRI FINNE KJÆRLIGHETEN .Den kan jo ikke besvares eller oppstå. Dersom man skal holde sine følelser HEMMELIG for hverandre og ikke våge å åpne seg.

Bli tøffere,modigere og ærligere. Så får dere et 1000 ganger mer inngoldsrikt og spennende liv, samt mye mer kjærlighet enn de som ikke våger vise følelser...

[Anglofil]

Poenget er vel at man faktisk kan bli veldig såret hvis ens følelser ikke blir godt mottatt, hvis man investerer mye i et forhold og man finner ut at personen ønsker den samme retningen som en selv. Det er vel nettopp fordi man har turt å gjøre dette tidligere at man faktisk også vet det.

Grunnen til at jeg vet det er fordi jeg faktisk er gift, så jeg vet meget godt hvor vondt og godt på samme tid det kan være å vie livet til noen man er glad i. Heldigvis overstiger ikke det vonde i vårt forhold det gode, men jeg skjønner faktisk Steinars poeng.

Mvh Yvonne

Endret 11. oktober 2011 av Yvonne

[Gjest Eurodice]

Som Yvonne sier så koster det mye følelser. Spesielt hvis det ikke går bra.

Dessuten koster det da også penger hvis man har flyttet i sammen og har felles bolig etc.

Derfor ønsker ikke jeg å satse på noen andre enn den rette.

Men kjære Steinar, hvor lang tid behøver du for å bli overbevist om at damen i nord ikke er den rette for deg? Har du ennå ikke forstått det?

[Cannavaro]

Koster å vise følelser ??? Nei, det koster ingenting. Det er deilig å vise sine følelser,kunne uttrykke dem åpent og ærlig.Herregud, det blir så godt mottatt og verdsatt. Så hvorfor være redd for å vise følelser for et annet menneske ? Men dette TØR kunn sterke og selvsikre og meget kloke bevisste mennesker å gjøre. Alle de andre som påstår det KOSTER å vise følelser, sier dette forde de er litt redde og feige egentlig, og våger ikke vise mye følelser.De frykter så mye. Hvordan det blir mottatt og avvisninger,skuffelser etc.

Men DU får et bedre og rikere liv av å tørre å vise dine følelser til et annet menneske man er sårbar for.Du får et mer spennende liv og et mye rikere liv dersom du våger å vise dine følelser. Skal du vinne kjærlighet og tillitt, må du være modig og ærlig nok til å våge å vise dine følelser. ELLERS VIL DU ALDRI FINNE KJÆRLIGHETEN .Den kan jo ikke besvares eller oppstå. Dersom man skal holde sine følelser HEMMELIG for hverandre og ikke våge å åpne seg.

Bli tøffere,modigere og ærligere. Så får dere et 1000 ganger mer inngoldsrikt og spennende liv, samt mye mer kjærlighet enn de som ikke våger vise følelser...

Veldig enig i det du skriver her WW. Man må tørre å fortelle og snakke om følelsene sine overfor den man blir forelsket i. De fleste frykter som du sier...avvisning. For å gjøre avvisningen fryktløs bør man tenke at man gjør et menneske glad uansett. Det å fortelle et menneske at man er i ferd med å forelske seg i vedkommende bør behandles med respekt, nettopp fordi det krever mot. En person som ikke skjønner den betydningen fortjener ei respekt vil jeg si. Det å gi av seg selv fra sitt innerste er jo noe av det beste man får ut av et menneske. Fortroligheten og den dønn sanne ærligheten man gir i en sånn situasjon er utrolig prisverdig. Man må våge og slippe seg løs for å finne kjærligheten. Lever man med total mangel av kjærlighetsvitaminet så finner man ikke den lykken og harmonien som sjela kanskje trenger. Ja, en kombinasjon av fornuft og følelser vil mange si er den rette oppskriften for å finne den rette. Da er det også deilig å tenke at alle er ikke skrudd sammen helt likt når det gjelder sammensetning av fornufts- og følelsesceller. Gud hvor kjedelig alt ville blitt da.....

[Steinar40]

Koster å vise følelser ??? Nei, det koster ingenting. Det er deilig å vise sine følelser,kunne uttrykke dem åpent og ærlig.Herregud, det blir så godt mottatt og verdsatt. Så hvorfor være redd for å vise følelser for et annet menneske ? Men dette TØR kunn sterke og selvsikre og meget kloke bevisste mennesker å gjøre. Alle de andre som påstår det KOSTER å vise følelser, sier dette forde de er litt redde og feige egentlig, og våger ikke vise mye følelser.De frykter så mye. Hvordan det blir mottatt og avvisninger,skuffelser etc.

Men DU får et bedre og rikere liv av å tørre å vise dine følelser til et annet menneske man er sårbar for.Du får et mer spennende liv og et mye rikere liv dersom du våger å vise dine følelser. Skal du vinne kjærlighet og tillitt, må du være modig og ærlig nok til å våge å vise dine følelser. ELLERS VIL DU ALDRI FINNE KJÆRLIGHETEN .Den kan jo ikke besvares eller oppstå. Dersom man skal holde sine følelser HEMMELIG for hverandre og ikke våge å åpne seg.

Bli tøffere,modigere og ærligere. Så får dere et 1000 ganger mer inngoldsrikt og spennende liv, samt mye mer kjærlighet enn de som ikke våger vise følelser...

Det koster mye å vise følelser når det viser seg at følelsene ikke blir gjengjeldte i lengden.

Jeg er ikke interessert i å investere mine følelser i en annen person som ikke gjengjelder mine følelser (i lengden). Det taper bare jeg på.

[Steinar40]

Ja, en kombinasjon av fornuft og følelser vil mange si er den rette oppskriften for å finne den rette. Da er det også deilig å tenke at alle er ikke skrudd sammen helt likt når det gjelder sammensetning av fornufts- og følelsesceller. Gud hvor kjedelig alt ville blitt da.....

Problemet er altså disse individene som lever og ånder for forelskelsen i seg.

Da er det nemlig for lite fornuft med i bildet.

Muligens kan det kalles "spennende" helt til det går til helvete. Og hva var meningen med det da egentlig?

[Genesis]

Det finnes ingen fornuft i at kvinner skal ha mannlige kompiser.

Eller at mannfolk skal ha venninner.

Jo, det er det mye fornuft i! Glad jeg har noen veninner jeg kan henvende meg til når jeg skal snakke om ting jeg ikke ønsker å dele med kompiser. Det er ikke alle sider av en selv man ønsker å dele med alle, og jeg finner at kvinner ofte er bedre samtalepartnere når det kommer til litt mer personlige temaer. (Det vil ikke si at jeg ikke kan åpne meg for kompiser, men av en eller anne grunn føles det mer naturlig ovenfor veninner). For de beste veninnene mine har jeg omtrent like stor seksuell interesse som for en pose peanøtter, så det går faktisk an å holde ting på et platonisk nivå. Selvom det ikke er mulig i din verden.

Denne påstanden har du gjentatt i utallige tråder, men det blir ikke en universell sannhet av den grunn. Jeg aksepterer at du ikke ønsker kvinnelige venner, men det kan da ikke være så vanskelig å fatte at det ikke gjelder for alle? Hva er denne fornuften du snakker om? Skal man la vær å knytte vennskapelige bånd med det motsatte kjønn på grunn av at en fremtidig/nåværende kjæreste skal bli sjalu, eller mener du at det er umulig å holde snabben i buksa hvis man omgås personer av det motsatte kjønn jevnlig?

Oppsummering: Skjønner ikke at det er mulig å ha et så anstrengt forhold til kjønnsdynamikk som deg Steinar. Du bygger mye av påstandene dine på din egen såkalte "fornuft", men skal man begynne å snakke om rasjonalitet er det faktisk ingenting rasjonelt over utsagnene dine whatsoever.

[Steinar40]

Jo, det er det mye fornuft i! Glad jeg har noen veninner jeg kan henvende meg til når jeg skal snakke om ting jeg ikke ønsker å dele med kompiser. Det er ikke alle sider av en selv man ønsker å dele med alle, og jeg finner at kvinner ofte er bedre samtalepartnere når det kommer til litt mer personlige temaer. (Det vil ikke si at jeg ikke kan åpne meg for kompiser, men av en eller anne grunn føles det mer naturlig ovenfor veninner). For de beste veninnene mine har jeg omtrent like stor seksuell interesse som for en pose peanøtter, så det går faktisk an å holde ting på et platonisk nivå. Selvom det ikke er mulig i din verden.

Denne påstanden har du gjentatt i utallige tråder, men det blir ikke en universell sannhet av den grunn. Jeg aksepterer at du ikke ønsker kvinnelige venner, men det kan da ikke være så vanskelig å fatte at det ikke gjelder for alle? Hva er denne fornuften du snakker om? Skal man la vær å knytte vennskapelige bånd med det motsatte kjønn på grunn av at en fremtidig/nåværende kjæreste skal bli sjalu, eller mener du at det er umulig å holde snabben i buksa hvis man omgås personer av det motsatte kjønn jevnlig?

Oppsummering: Skjønner ikke at det er mulig å ha et så anstrengt forhold til kjønnsdynamikk som deg Steinar. Du bygger mye av påstandene dine på din egen såkalte "fornuft", men skal man begynne å snakke om rasjonalitet er det faktisk ingenting rasjonelt over utsagnene dine whatsoever.

For det første; fornuft og rasjonelt er som regel ikke det samme. Dessverre.

Det er f.eks rasjonelt å hogge ned alle verdens regnskoger, men er det fornuftig på lengre sikt? Nei.

Det er "fornuftig" på kort sikt for disse individene som tjener store penger på det, men ikke for resten av oss i denne verden.

Det at du syns det er greit (rasjonelt for deg) å kunne prate med dine venninner betyr heller ikke at det er fornuftig (på lengre sikt).

En ny kjæreste vil typisk ikke syns dette er så veldig greit, og da blir det ikke nødvendigvis rasjonelt (eller fornuftig) for deg lenger heller.

[Genesis]

For det første; fornuft og rasjonelt er som regel ikke det samme. Dessverre.

Det er f.eks rasjonelt å hogge ned alle verdens regnskoger, men er det fornuftig på lengre sikt? Nei.

Det er "fornuftig" på kort sikt for disse individene som tjener store penger på det, men ikke for resten av oss i denne verden.

Det at du syns det er greit (rasjonelt for deg) å kunne prate med dine venninner betyr heller ikke at det er fornuftig (på lengre sikt).

En ny kjæreste vil typisk ikke syns dette er så veldig greit, og da blir det ikke nødvendigvis rasjonelt (eller fornuftig) for deg lenger heller.

Det er ikke rasjonelt for menneskeheten å hogge ned alle verdens regnskoger. Da må du ihvertfall skille mellom individer og felleskaps interesser.

Hvorfor er det ikke fornuftig, når jeg påpeker at det kun er på et platonisk nivå og begge er inneforstått med dette?

De aller fleste mennesker har venner av begge kjønn Steinar, hvertfall i min generasjon. Hvis man som mann skulle forlangt at kvinnen kuttet ut alle sine mannlige venner før man gikk inn i et forhold, tror jeg man skulle slitt forferdelig med å finne en som var interessert. Det går også andre veien.

[Larry Croft]

- Vet hva han vil

- En som man kan snakke med om nesten alt

- Har empati

- At han ikke er den bolemuskel typen. Liker faktisk mannfolk som er litt dvaske. Ellers er det jo fint med en helt gjennomsnittlig kroppstype.

- Prioriterer meg

- Fornuftig

- Sosiale antenner er en fin ting, blir oppgitt av menn som ikke tar et eneste signal eller som kommer med dårlige sjekketriks.

- At han er litt rolig og ikke super utadvendt. Det kan bli litt slitsomt med en som må snakke med alt og alle. Setter pris på en som er en mellomting, og det kalles så fint ambivert. En mellomting ellom innadvendt og utavdvent. Selv er jeg ambivert.

Endret 12. oktober 2011 av Pathos

[Steinar40]

Det er ikke rasjonelt for menneskeheten å hogge ned alle verdens regnskoger. Da må du ihvertfall skille mellom individer og felleskaps interesser.

Hvis du leser det jeg skrev om igjen så var det akkurat det jeg gjorde. Poenget mitt er at det som er rasjonelt IKKE nødvendigvis er det samme som fornuftig.

Hvorfor er det ikke fornuftig, når jeg påpeker at det kun er på et platonisk nivå og begge er inneforstått med dette?

Fordi at det vet ingen andre noe om.

De aller fleste mennesker har venner av begge kjønn Steinar, hvertfall i min generasjon. Hvis man som mann skulle forlangt at kvinnen kuttet ut alle sine mannlige venner før man gikk inn i et forhold, tror jeg man skulle slitt forferdelig med å finne en som var interessert. Det går også andre veien.

Det at de aller fleste mennesker gjør noe betyr absolutt ikke at det er fornuftig. Tvert imot.