Julefeiring

[Gjest regine]

Jeg reagerer på "late som" for man later vel ikke som om man vil gi barna en fin julefeiring ved å legge evt stridigheter til side for slike dager?? Man oppfører seg voksent ja, tar ansvar ja - men later som? Nei den ser jeg ikke...

Forøvrig har vi barna hver annen jul fordi det passer slik med eksens turuns, første julen var hard for min del, men jeg tror ikke barna ser det slik. Jeg valgte være positiv til at de skulle få en fin jul, og fokusere på det og ikke på det at jeg ble alene liksom..

Tror fokuset til foreldrene har vel så mye å si for om barna får en fin jul som noe annet..

Det er vel så voksent og ansvarsfult å IKKE feire jul sammen når det faktisk ikke er noe man er komfortabel med. Om man er som "hund og katt" eller samarbeider greit, så kan det likevel føles unaturlig og svært falskt å skulle feire jul sammen "for barna".

[AnonymBruker]

Vi har alltid som barn feiret jul sammen med begge foreldre, ekser og kjærester.

[makkapakka]

2 første årene så feiret vi hver for oss, uvenner som vi var ville det ikke være sunt hverken for foreldre eller barn å være under samme tak. Da samtalene begynte å bli normale og vi var kommet over bruddet og alt det vonde som hadde skjedd. Da innførte jeg julaften, 17 mai og alt av avslutninger i barnehage/skole sammen.

vil du ikke skal du ikke gjøre det, men husk det er jævli vondt å være uten barna på julaften.

[Gjest Purple Haze]

Det er ikke moro å være uten barna på juleaften, men jævlig trenger det ikke å være. Det blir det man selv gjør ut av det. Og det aller viktigste er å vise barna at man har det bra selv om de er hos den andre forelderen. Ungene trenger ikke bekymre seg for mammas velbefinnende, om hun skulle gi inntrykk av at hun har det fælt uten dem. Det blir bare stein til byrden.

[Gjest Gomp]

Stedatteren min er hjemme annenhver julaften. Noen julaftener har vi invitert mor hit for å feire med oss, og vi feiret hos henne i fjor. Stedatteren min synes det er stas å feire sammen som en familie, det er jo fint å ha begge foreldrene, pluss steforeldre tilstede. Aldri vært noe problem. Da får også min sønn vært sammen med stesøsteren sin og dele alt det fine på julaften. Noen år har vi tilbrakt hos mine foreldre, andre hos min samboers foreldre, og noen år har mor tatt stedatteren med til sin familie.

[allover]

Her var det mye selvopplevd.. Noen bitre, noen ganske tilfredse og endel ganske så fornøyde..

Jeg ser for meg at å feire jul SAMMEN når vi (x og jeg) etterhvert får oss nye kjærester (vi vil jo forhåpentligvis treffe en ny livsledsager etterhvert:)) blir litt voldsomt.

Både i antall mennesker (de har sikkert barn fra før..) og kanskje historie..

Jeg er forøvrig helt enig i at man skal legge stridsøksen til siden på merkedager.. Dog.. stridsøks og stridsøks.

Er ikke akkurat det mellom x og meg.. Vi har feiret sammen i to år nå, men jeg syns ikke det er helt ok.. jeg har behov for å skape den julefeiringen og nyttårsfeiringen som vi da er ment for å ha "i fremtiden"..

Har tenkt endel på det.. og jeg skal foreslå at vi har annenhver jul. Det er vi egentlig enige om også, men siden vi har vært sammen likavel.. de siste to årene...

Og da syns jeg EN JULEFEIRING er både mest riktig og NOK.

Jeg ser jo endel her har det.. istedet for to stykk..

-- takk til alle for innspill og svar

[AnonymBruker]

Jeg var 5 år da mine foreldre ikke var sammen lenger. Da ble det annenhver jul hos hver. Hadde en jul der jeg åpna noen gaver hos den jeg egentlig ikke skulle feire hos, det ødla litt selve julefeiringa...

Tror nok barna dine skjønner det. Men er dere venner, er det kanskje best om dere feirer sammen?

For meg har det ikke vært noe problem å ha annenhver jul hos mor og far.

[allover]

Men, et spm til.

Hva er best...?

Å hente barna så de våkner opp hos den de skal være hos på jul.. eller hente barna litt tidlig julaften?