Julefeiring

[allover]

Kunne kanskje google gamle tråder.. men jeg spørr likavel;

hvordan gjør folket det med jul og nyttår etter skilsmissen?

Jeg syns ikke det er helt lett..

Feire med x.. eller er det likevel ikke gjennomførbart i lengden..

Takler ungene at vi ikke feirer sammen? De vil jo, men de forstår vel... kanskje?

Noen som har erfaringer å dele?

-jeg selv, rent bare meg selv, ville gjerne feiret uten x

[vinterspeil]

Første året feiret min eks, jeg og barna sammen.

Etter det har vi hatt annen hver julekveld, men vi bor så nært at barna har gått til/fra på formiddagen. Juledagene har vi delt forskjellig alt etter som. Vi er heldigvis gode venner og dette har aldri vært noe problem.

[Gjest Annaires]

Jeg har skilte foreldre. De har aldri feiret sammen etter skillsmissen. Feiret annenhvert år hos de.

Vi har kun hatt en julaften, hvor vi da har fått med pakker fra den siden vi ikke feirer med det året.

Har ikke sansen for flere julaftner (da det faktisk bare er en).

Ser heller ikke vitsen med å "leke" stor lykkelig familie med feiring med x.

[Helen]

Hos oss har vi det slik at ungene er hos den som skal ha samvær i julen fra lille julafte til 3. juledag og hos den andre fra 3. juledag til 1. nyttårsdag.

Slik har vi hatt det i 16 år og det har fungert helt fint

[Kosemose]

Vi feirer sammen og på samme måten som vi alltid har gjort. Noe annet ville vært trist, og så lenge vi klarer å oppføre oss i samme rom, ser jeg ingen grunn til at vi ikke skulle feire julaften sammen når vi har barn sammen?

[AnonymBruker]

Vi har aldri feiret sammen, og kommer heller ikke til å gjøre det.

Første året ble det ikke noe feiring sammen (selv om eks foreslo det). Grunnen var at han flyttet ut en uke før julaften, brått og brutalt - og samtidig innrømmet at han hadde vært utro noen måneder. Altså fullstendig uaktuelt for min del da å dele julaften med ham.

Senere har det ikke vært naturlig da vi begge to har nye partnere.

Barna er alltid hos meg på julaften og første del av romjula, og tilbringer nyttårsaften hos sin far. Noen ganger er de hos far på lille julaften, alt etter hva han vil.

Og før noen skyter meg - verken han eller barna vil være der på julaften.

[Gjest grønnfi]

Vi pleide å feire jul hos hans foreldre før bruddet.

Så da skilsmissen var et faktum valgte jeg at barna skulle få fortsette den tradisjonen.

Jeg og barna har pinnekjøtt og gaveutdeling siste søndag før jul. Så drar de med far til hans foreldre/familie. Jeg får dem igjen 30 Desember og feirer nyttårsaften med dem.

Barna blir alltid rådspurt og vet at de kan være hos meg om de vil. Og at det er helt ok for meg at de er hos fars familie.

[Gjest Bill Carson]

Jeg har skilte foreldre. De har aldri feiret sammen etter skillsmissen. Feiret annenhvert år hos de.

Vi har kun hatt en julaften, hvor vi da har fått med pakker fra den siden vi ikke feirer med det året.

Har ikke sansen for flere julaftner (da det faktisk bare er en).

Ser heller ikke vitsen med å "leke" stor lykkelig familie med feiring med x.

Jeg er veldig glad for å lese det du skriver. Ikke glad for at du har vært nødt til å ha det sånn, men fordi du målbærer det jeg har trodd: Det er ikke til barns beste å holde en "late som" forestilling for skillsmisse-barn på julekvelden.

Jeg tror mange barn gjennomskuer skuespillet. Da er det tross alt mye bedre å legge arbeid og krefter i at julekvelden tross alt blir så bra som mulig til tross for at er familien er bare halvveis. Tilstedeværelse fra besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn kan nok bidra positivt om dette er ressurspersoner som barna setter pris på. Jeg har også tro på å feire i andre omgivelser enn de vante, en sydentur for eksempel.

Dessverre tror jeg samfeiring ofte har sammenheng med den ene foreldren eller begges behov for å overbevise seg selv og omgivelsene om at denne skilsmissen er så utrolig vellykket og harmonisk. En hån overfor barna det angår etter min mening.

[allover]

Takk for gode refleksjoner.. og ikke minst fra deg som selv er skilmissebarn..

Jeg er enig i det som sies her at hvorfor skal vi "late som"??

-Det vil vel uansett ikke være gjennomførbart når man med tiden finner hver sin nye partner man ønsker å slå seg til ro med.. og skape nye tradisjoner med? (nei, det haster ikke, og selvfølgelig skal man ta hensyn til barna likevel)

Vi har feiret to juler sammen.. har nok ikke hatt en skilsmisse "etter boken"..

Men omsider er det endelig.. og jeg prøver å skape meg/ungene den hverdagen vi så skal ha.

-jeg vil ta hensyn, men også til meg selv og de prosesser jeg jo faktisk er igjennom.

X vil feire sammen i år også (og har nevnt at ungene vil det) hvilket gjør at jeg seff føler meg innmari egoistisk.

Vi har alltid vært annethvert år (min og hans familie) og i år er det jeg som skal ha barna, med min familie, hvilket han (og de) helst sikkert ville taklet veldig godt at han ble med sammen med oss..

Men.. det er den med å komme seg videre.. Føler det er greit å ikke skulle feire sammen..

(hører jeg prøver å overtale.. eller forsikre meg selv her ja.. )

Jeg er enig i at EN julaften holder... Har ikke slått meg at det må bli slik.. men jeg likte den tanken.

[Kosemose]

Jeg er veldig glad for å lese det du skriver. Ikke glad for at du har vært nødt til å ha det sånn, men fordi du målbærer det jeg har trodd: Det er ikke til barns beste å holde en "late som" forestilling for skillsmisse-barn på julekvelden.

Jeg tror mange barn gjennomskuer skuespillet. Da er det tross alt mye bedre å legge arbeid og krefter i at julekvelden tross alt blir så bra som mulig til tross for at er familien er bare halvveis. Tilstedeværelse fra besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn kan nok bidra positivt om dette er ressurspersoner som barna setter pris på. Jeg har også tro på å feire i andre omgivelser enn de vante, en sydentur for eksempel.

Dessverre tror jeg samfeiring ofte har sammenheng med den ene foreldren eller begges behov for å overbevise seg selv og omgivelsene om at denne skilsmissen er så utrolig vellykket og harmonisk. En hån overfor barna det angår etter min mening.

Pussig hvordan du kan vite noe om de indre årsakene til at andre gjør som de gjør? Så det at jeg og ex feirer jul sammen med barna og besteforeldrene slik vi alltid har gjort er liksom et skuespill og et hån mot våre barn?

Jeg og ex "tåler trynet på hverandre" og vi er gode venner og er glade i hverandre selv om vi ikke lenger er kjærester. Vi later ikke som noe som helst, vi spiller ikke noe skuespill, men vi syns begge to det er veldig hyggelig at vi kan feire jul sammen som vi alltid har gjort. Må foreldrene være kjærester for at man skal ha rett til å feire en "ekte" jul sammen? Hva da med folk som lever i "døde" ekteskap, da bør kanskje ikke de feire jul sammen heller da, siden de i allefall spiller skuesepill om den lykkelige familien. Vi later ikke som om vi fortsatt er en lykkelig familie, men vi er to mennesker som bryr oss om hverandre og som har barn sammen, og det agerer vi på, på julaften og ellers

[Gjest Bill Carson]

Pussig hvordan du kan vite noe om de indre årsakene til at andre gjør som de gjør? Så det at jeg og ex feirer jul sammen med barna og besteforeldrene slik vi alltid har gjort er liksom et skuespill og et hån mot våre barn?

Jeg og ex "tåler trynet på hverandre" og vi er gode venner og er glade i hverandre selv om vi ikke lenger er kjærester. Vi later ikke som noe som helst, vi spiller ikke noe skuespill, men vi syns begge to det er veldig hyggelig at vi kan feire jul sammen som vi alltid har gjort. Må foreldrene være kjærester for at man skal ha rett til å feire en "ekte" jul sammen? Hva da med folk som lever i "døde" ekteskap, da bør kanskje ikke de feire jul sammen heller da, siden de i allefall spiller skuesepill om den lykkelige familien. Vi later ikke som om vi fortsatt er en lykkelig familie, men vi er to mennesker som bryr oss om hverandre og som har barn sammen, og det agerer vi på, på julaften og ellers

Uff - tråkket jeg noen på tærne her? Så veldig leit da. Forøvrig er jeg ikke tilhenger av falskspillere i noen setting.

[Gjest Purple Haze]

Jeg har skilte foreldre. De har aldri feiret sammen etter skillsmissen. Feiret annenhvert år hos de.

Vi har kun hatt en julaften, hvor vi da har fått med pakker fra den siden vi ikke feirer med det året.

Har ikke sansen for flere julaftner (da det faktisk bare er en).

Ser heller ikke vitsen med å "leke" stor lykkelig familie med feiring med x.

Slik har jeg og eksen gjort det også. Vi har vært skilt i 16 år og har aldri feiret jul sammen etter bruddet. Ikke fordi vi ikke hadde vært i stand til det, for vi har alltid samarbeidet veldig godt, men for oss var det ikke naturlig å opprettholde den familiegreia etter bruddet.

Ungene har hatt fine juleaftner med enten min eller hans familie annet hvert år, og har i voksen alder aldri uttrykt at de ønsket det var annerledes.

Juleaften skal være koselig for både store og små, så jeg tenker at en må gjøre det som føles best for både en selv og ungene.

[Redbull]

Vi feirer alltid hos pappa med besto, bessen og onkel på julafta, også har vi julafta hos mamma 1 juledag slipper dårlig samvittighet da 

Tenkte å ta julefrokosten hos svigers fremover, de er så mange på julaften...

[animelona]

Vi feirer sammen og på samme måten som vi alltid har gjort. Noe annet ville vært trist, og så lenge vi klarer å oppføre oss i samme rom, ser jeg ingen grunn til at vi ikke skulle feire julaften sammen når vi har barn sammen?

Har dere nye partnere? Er de i såfall også med på feiring?

[AnonymBruker]

Pussig hvordan du kan vite noe om de indre årsakene til at andre gjør som de gjør? Så det at jeg og ex feirer jul sammen med barna og besteforeldrene slik vi alltid har gjort er liksom et skuespill og et hån mot våre barn?

Jeg og ex "tåler trynet på hverandre" og vi er gode venner og er glade i hverandre selv om vi ikke lenger er kjærester. Vi later ikke som noe som helst, vi spiller ikke noe skuespill, men vi syns begge to det er veldig hyggelig at vi kan feire jul sammen som vi alltid har gjort. Må foreldrene være kjærester for at man skal ha rett til å feire en "ekte" jul sammen? Hva da med folk som lever i "døde" ekteskap, da bør kanskje ikke de feire jul sammen heller da, siden de i allefall spiller skuesepill om den lykkelige familien. Vi later ikke som om vi fortsatt er en lykkelig familie, men vi er to mennesker som bryr oss om hverandre og som har barn sammen, og det agerer vi på, på julaften og ellers

Så fint å se at dette kan fungere hos noen, men jeg lurer på om noen av dere har nye partnere? Hvordan gjør dere det i så fall med hensyn til dem? Og om dere ikke har det; kommer dere til å fortsette med fellesdeiringen når en av dere eller dere begge får nye partnere?

[AnonymBruker]

Så fint å se at dette kan fungere hos noen, men jeg lurer på om noen av dere har nye partnere? Hvordan gjør dere det i så fall med hensyn til dem? Og om dere ikke har det; kommer dere til å fortsette med fellesdeiringen når en av dere eller dere begge får nye partnere?

Samboeren min ønsker at jeg skal feire jul sammen med han, barna og gjerne xen hans neste jul (2012). Føler overhodet ikke noe behov for å feire jul sammen med dem.. Hadde vi hatt egne barn sammen, så hadde det vært annerledes. Men slik det er nå vil jeg mye heller feire jul hjemme hos mamma, pappa, søster og bestemor Samboer kan feire jul sammen med barna og xen, men jeg blir IKKE med, basta

[Carrot]

Jeg reagerer på "late som" for man later vel ikke som om man vil gi barna en fin julefeiring ved å legge evt stridigheter til side for slike dager?? Man oppfører seg voksent ja, tar ansvar ja - men later som? Nei den ser jeg ikke...

Forøvrig har vi barna hver annen jul fordi det passer slik med eksens turuns, første julen var hard for min del, men jeg tror ikke barna ser det slik. Jeg valgte være positiv til at de skulle få en fin jul, og fokusere på det og ikke på det at jeg ble alene liksom..

Tror fokuset til foreldrene har vel så mye å si for om barna får en fin jul som noe annet..

[AnonymBruker]

Annenhver jul. Enkelt og greit. Kan jo ikke bli mer rettferdig enn det.

Vi snakket om å feire den sammen, men ble enige om at det ikke var noe poeng i å vende ungene til det. Vi hadde uansett ikke tenkt å feire jul sammen i evig tid så vi kunne like godt begynne med separat med en gang. Vi tenkte også på eventuelt nye partnere og hvordan det skulle takles.

Veldig godt vi gjorde det på den måten fordi nå er vi maaange! Begge to traff nye partnere med to unger hver. I tillegg har vi fått hver våre nye barn. Det hadde blitt kaos.

Ungene har alltid vært fornøyd med den løsningen og da er vi også det.

[Gjest Anne]

Jeg er veldig glad for å lese det du skriver. Ikke glad for at du har vært nødt til å ha det sånn, men fordi du målbærer det jeg har trodd: Det er ikke til barns beste å holde en "late som" forestilling for skillsmisse-barn på julekvelden.

Jeg tror mange barn gjennomskuer skuespillet. Da er det tross alt mye bedre å legge arbeid og krefter i at julekvelden tross alt blir så bra som mulig til tross for at er familien er bare halvveis. Tilstedeværelse fra besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn kan nok bidra positivt om dette er ressurspersoner som barna setter pris på. Jeg har også tro på å feire i andre omgivelser enn de vante, en sydentur for eksempel.

Dessverre tror jeg samfeiring ofte har sammenheng med den ene foreldren eller begges behov for å overbevise seg selv og omgivelsene om at denne skilsmissen er så utrolig vellykket og harmonisk. En hån overfor barna det angår etter min mening.

Vi feiret jul sammen i alle år etter skilsmissen. Ikke fordi vi følte vi "måtte" eller fordi vi "spilte skuespill". Grunnen til at vi alltid feiret jul sammen var at vi ønsket det og fordi at selvom vi er skilt så er julen full av gode minner og tradisjoner.

Det er ikke alle som er "hund og katt" selvom de blir skilte. Barna våre elsket julen sammen med sine nærmeste ... selvom vi ikke bodde sammen til daglig.

Blir litt sjokkert over sånne bedrevitere som deg.

[Gjest Purple Haze]

Vi feiret jul sammen i alle år etter skilsmissen. Ikke fordi vi følte vi "måtte" eller fordi vi "spilte skuespill". Grunnen til at vi alltid feiret jul sammen var at vi ønsket det og fordi at selvom vi er skilt så er julen full av gode minner og tradisjoner.

Det er ikke alle som er "hund og katt" selvom de blir skilte. Barna våre elsket julen sammen med sine nærmeste ... selvom vi ikke bodde sammen til daglig.

Blir litt sjokkert over sånne bedrevitere som deg.

Og en kan godt velge å feire hver for seg, selv om en ikke er som hund og katt. Det finnes vel ingen fasit, alle må velge det de selv synes er best.