Utenlandsnordmenn

[AnonymBruker]

Dere som bor utenlands: Skal dere flytte tilbake til Norge på et tidspunkt? Hvorfor/hvorfor ikke? Hva tenker de der hjemme om valget deres?

Vil bare se hva andre tenker om dette.. Jeg har nettopp, for 68786 gang, måtte forklare et familiemedlem at, nei, jeg skal ikke tilbake til Norge. Jeg har bodd her i 6 år, min hverdag er her. Ingen har tvunget meg til å bo her, så jeg leter ikke etter først og beste mulighet til å flytte tilbake til Norge.

Aaarh, jeg blir så frustret!

[Xaphan]

Jeg har bare bodd utenlands i en uke, så det er litt tidlig å ta en avgjørelse på om jeg blir. Det er mye mulig jeg blir her noen år etter studiene, men jeg tror nok jeg kommer til å flytte tilbake til Norge når jeg skal etablere meg ordentlig. Syns Norge er et bra sted for barn å vokse opp

Hvorfor velger du å bli, TS?

[AnonymBruker]

Jeg vil flytte tilbake til Norge, tror jeg. Det er mye jeg ikke liker med Norge, men jeg er redd for framtiden til barna her vi bor nå. Man har i Norge i alle fall en viss trygghet mht økonomi, arbeidsplasser, pensjon, mindre klasseskille, gratis (nesten) helsetjenester, rettferdighet osv. Også liker jeg allemannsretten. Mange i Norge klager hele tiden, jeg tror mange ikke vet hvor bra det er der, sammenlignet med andre land.

[Mus-Katt]

Jeg vet ikke. Siden jeg var 18 (jeg er nå 28) har jeg bodd i to andre land enn Norge. Her jeg bor nå bor jeg på mitt fjerde år. Jeg tenker at folk spør fordi det er da ikke utenkelig at man noensinne skal flytte tilbake, men ikke kall det hjem. Det er det som irriterer meg, at de spør "når flytter du hjem". Dette er mitt hjem, det er hit jeg vil når jeg ønsker meg hjem.

Om vi noengang flytter til Norge, tja, det kan vel skje. Vi er åpne for det, men planlegger det ikke. Jeg tror da ikke Norge bare er det beste for barn, andre land er også det. Utdanning er også bra her jeg bor, og Norge gjør det f.eks ikke så bra på den kanten. Ikke at det har så mye å si, men det er ofte små ting som gjør det. Jeg kan tenke meg å være nærmere familie av og til, men det tar bare halvannen time å fly så det er jo ikke allverden.

[AnonymBruker]

Jeg bodde i utlandet i over 10 år og har ofte tenkt det samme som deg. Den eneste grunnen til at jeg flyttet tilbake til Norge igjen, var finanskrisen. Norge er trygt og med flust av arbeidsplasser, men det er ikke mer hjemme enn der jeg bodde før, og det er selvsagt mange ting jeg savner. Det betyr ikke at jeg ikke trives her, men det var langt i fra som å flytte "hjem".

[AnonymBruker]

Hvorfor velger du å bli, TS?

Jeg skal aldri si aldri.. Men flytter jeg tilbake, er det nok først når jeg blir pensjonist.

Mitt liv er her. Jeg flyttet da jeg var 18, så jeg har vært "utlending" hele livet. Jeg er blitt etablert her, jeg gikk på universitet her, fått jobb, kjøpt leilighet, har mine "voksen-venner", kjæreste. Ja, det hele. Jeg føler mer tilhørighet til denne byen, enn til Norge.

Selvfølgelig har jeg tidvis vurdert å flytte hjem. Men med min utdannelse vil jeg ikke få jobb i hjembyen min. Det å flytte til en ukjent by i Norge, vil jeg bare ikke.

Jeg vet ikke. Siden jeg var 18 (jeg er nå 28) har jeg bodd i to andre land enn Norge. Her jeg bor nå bor jeg på mitt fjerde år. Jeg tenker at folk spør fordi det er da ikke utenkelig at man noensinne skal flytte tilbake, men ikke kall det hjem. Det er det som irriterer meg, at de spør "når flytter du hjem". Dette er mitt hjem, det er hit jeg vil når jeg ønsker meg hjem.

[...]

Ja, du har nok rett der. Jeg blir bare så frustret (og trist) når jeg gang på gang må fortelle at jeg faktisk ikke kommer tilbake. Selvom jeg er ferdig med utdannelsen, eller fordi det finnes en jobb jeg kan søke i den og den byen etc. De der hjemme er skråsikre på at jeg skal komme hjem ved hvert "veiskille" og så blir de skuffet når jeg enda en gang må si nei.. Jeg håper at det snart skal gå inn, så vi slipper for kjipe diskusjoner flere ganger.