Tidlig pubertet, hvordan forholde seg?

[Gjest Gjest]

Jeg fikk selv kviser, hårvekst og brystutvikling tidlig, og er forberedt på at det samme vil skje med min datter.

For meg var det forferdelig å komme i puberteten flere år før mine jevnaldrende. Jeg husker med gru alle de årene på barneskolen hvor jeg skulket gymmen ,gjemte meg i garderoben, og alltid var livredd for at noen skulle se kroppen min naken. Jeg skammet meg enormt. Jeg fikk hårvekst nedentil et par år før brystutviklingen begynte, og jeg var dessuten generelt ganske hårete...

Datteren min er 7 år nå, hun er høyest i klassen, og ser eldre ut enn mange av de andre barna. Jeg har ikke oppdaget noen tegn til pubertetsutvikling ennå, men er på vakt. Jeg har ikke lyst til at hun skal få det like trassig som jeg hadde det. Er det mulig å utsette tidlig pubertetsutvikling på noen måte? Og, hvis ikke, hvordan forberede henne best mulig? Hvordan forholde seg? Ser at det er en annen tråd her inne om hårfjerning. Jeg kunne egentlig ønsket at moren min hadde hjulpet meg å fjerne hår på barneskolen, fordi jeg var så veldig hårete. Det er først i voksen alder at jeg har lært meg å like kroppen min og fått et mer naturlig forhold til kroppsbehåring.

[Gjest Purple Haze]

Jeg kom veldig tidlig i puberteten. Fikk kjønnshår og hår under armene da jeg var 8 år, mensen da jeg var 9. Det var tøft, og jeg ante ikke hva som skjedde med meg. Moren min hadde ikke fortalt meg noe om puberteten, og jeg trodde jeg kom til å dø da det kom blod DER!

Jeg var også høyest av alle og fikk store pupper tidlig.

Jeg ville vært veldig skeptisk til å utsette puberteten medisinsk. Den kommer når det er naturlig. Det viktigste du kan gjøre er å informere henne om hva som skjer når puberteten starter, hva som skjer i kroppen, og at det er helt naturlig. Og at selv om hun skulle være først ute, skjer det med de andre jentene etter hvert også.

[AnonymBruker]

Jeg tenker akkurat sånn som deg, og hadde det akkurat sånn som deg mtp behåring osv.

Jeg vet ikke helt hva du skal gjøre, men du kan jo på en måte forsøke å tenke på hva du skulle ønske kunne vært lettere for deg da du var på den alderen. (Gode BHer, skikkelige treningsBHer, god hudpleie og dekkstift, flust av bind og mulighet for tamponger, mange truser, kanskje egen barberingshøvel som du kjøper nye blader til gjevnlig? osv). Du må også vise at dette egentlig ikke er noe problem, og vise at du har et veldig avslappet forhold til dette.

På den annen side så er det ikke sikkert at hun vil reagere på samme måte som deg, og se på dette som et like stort problem som du gjorde.. Det er derfor viktig at du se det an hvordan hun tar det, for du må jo ikke presse på henne skam og lære henne til å se på de tingene som problemer heller..

En positiv ting er jo at jenter generelt kommer i puberteten tidligere nå enn før, så hun blir kanskje ikke den eneste..

[Gjest Purple Haze]

Jeg tenker akkurat sånn som deg, og hadde det akkurat sånn som deg mtp behåring osv.

Jeg vet ikke helt hva du skal gjøre, men du kan jo på en måte forsøke å tenke på hva du skulle ønske kunne vært lettere for deg da du var på den alderen. (Gode BHer, skikkelige treningsBHer, god hudpleie og dekkstift, flust av bind og mulighet for tamponger, mange truser, kanskje egen barberingshøvel som du kjøper nye blader til gjevnlig? osv). Du må også vise at dette egentlig ikke er noe problem, og vise at du har et veldig avslappet forhold til dette.

På den annen side så er det ikke sikkert at hun vil reagere på samme måte som deg, og se på dette som et like stort problem som du gjorde.. Det er derfor viktig at du se det an hvordan hun tar det, for du må jo ikke presse på henne skam og lære henne til å se på de tingene som problemer heller..

En positiv ting er jo at jenter generelt kommer i puberteten tidligere nå enn før, så hun blir kanskje ikke den eneste..

Enig med deg i det meste her, bortsett fra det med barberhøvel og barbering. Jeg er veldig glad for at ingen påpekte at jeg måtte barbere meg i den alderen. Det ville ført til at jeg hadde følt meg enda mer utafor og rar enn de andre jentene, og jeg hadde heller ikke fikset det selv som 8-9 åring. Og det ville vært helt uaktuelt at mamma gjorde det. Urk!!

[AnonymBruker]

Enig med deg i det meste her, bortsett fra det med barberhøvel og barbering. Jeg er veldig glad for at ingen påpekte at jeg måtte barbere meg i den alderen. Det ville ført til at jeg hadde følt meg enda mer utafor og rar enn de andre jentene, og jeg hadde heller ikke fikset det selv som 8-9 åring. Og det ville vært helt uaktuelt at mamma gjorde det. Urk!!

Ja det var derfor jeg skrev kanskje Skjønner veldig godt at de fleste syns dette er unødvendig.

Selv skulle jeg ønske at min mor skjønte at jeg hadde problemer med det tidligere. Jeg hadde (har nå fremdeles da, men) forferdelig mye hår fra ca 4 klasse, helt fra tærne til barten. Dette vokste som en så stor skam for meg at jeg ble deprimert, fikk angst og nesten innlagt flere ganger på vgs.

Jeg tror nok ikke de fleste har hatt det som meg, og sikkert ikke datteren til ts heller, men ts skriver jo at hun selv skulle ønske hun fikk hjelp med dette. Så jeg tror ts må forsøke å finne utav hvor viktig dette er for hennes datter, sliter hun veldig så syns jeg hun skal få en høvel.

Selv gikk jeg og leta i bosset etter fars gamle barberblader. Klarte nå å styre det rimelig greit da, men er litt usikker på hvor gammel jeg egentlig var i 4. klasse..? Og så var de kun brukendes en gang eller noe så jeg gikk nå hårete til jeg omtrent var voksen. Huff.