Forhold til muslimsk mann

[AnonymBruker]

Hei! Noen her med erfaringer med muslimske menn?

Jeg har truffet en herlig mann, han er muslim.

Han sier at det ikke spiller noen rolle for ham hva jeg tror på og mener (jeg er ateist), og jeg tror nok han mener det også.

Jeg bryr meg ikke det grann om hva han praktiserer i sin fritid.

Men har noen noen erfaringer med dette å dele med meg?

[Næjøss]

at han er muslim burde ikke være noe problem i og for seg. Problemer kan oppstå hvis han kommer fra et land der han er vant med en annen tradisjon, lov og kvinnesyn.

Jeg er oppvokst i en familie med muslimer på morsiden, og jeg har iallefall aldri i verden hatt problemer

med noen av muslimene jeg er blitt kjent med via familien.

Hvis du ser for deg at dette er en mann du vil bli bedre kjent med, så kjør på!

Hvis dere er åpne ovenfor hverandre, så er det sikkert ingenting i veien for at det kan bil dere to

[Gjest Florya]

Jeg er også sammen med en muslim. Og jeg var veldig naiv i starten.

Trodde at dette ikke ville spille noen rolle.

Og i begynnelsen gjør det nok ikke det. For da klarer man se forbi alle disse tingene som kan etterhvert bli et problem.

Men det er ikke sikkert at hans religion vil bli det største problemet. Hvor han kommer fra, er familien hans av gammel skole og dypt religiøse så kan det fort ble et problem. Det er tilfellet med meg. Og da gifter de de bort.

Veldig mange av de har et fryktelig dårlig kvinnesyn.

Men hvor han kommer fra, hvilke forhold han er vokst opp under og kultur forskjellene kan nok bli en større utfordring om han ikke er vestlig da.

[Gjest Gjest]

tenk deg nøye om.enig med den oppanfor her. vis dette er ett forhold du seinere ønsker slutt på er du hans eigedom og han vil kunne drepe deg med koranen i hånd!

[kareen]

Det er jo stor variasjon innad i islam, hvor noen praktiserer til det ekstreme mens andre er mer "laid-back". Min er veldig moderne og totalt forskjellig fra de ekstreme. Særlig dette med kvinnesyn er veldig variert. Så det spiller vel ingen rolle om han er muslim, men heller hva slags kultur og verdier han har.

[Teriyaki]

Det at han er muslim (så lenge han ikke er ekstrem) er i og for seg ikke noe problem. Det som derimot kan bli et problem er kulturforskjellen. Selv de som aldri ber en bønn i retning Mekka kan ha holdninger og verdier som kræsjer totalt med dine egne.

Hvis dere får en sønn sammen, er du enig i at han skal omskjæres, for eksempel. Hvordan er familien hans? De er en del av pakken de også. Ville du følt deg hundre prosent trygg på å skulle bli med han til hjemlandet sammen med deres felles barn?

MEN det kan så klart gå kjempebra også! Selv styrer jeg unna muslimer pga. kulturforskjeller og fordi at mange har et forvridd kvinnesyn.

[Gjest Gjest]

Hvor kommer han fra denne mannen??

Kultur blandet med religion vil nok kunne spille stor rolle.

[*Sinnataggen*]

det er ikke sikkert dette er noe dumt, men statistikken viser klart og tydelig, at kjører du på med dette nå, så gjør du det bare en gang. du orker ikke flere ganger å gå inn i et slikt forhold. bruk google, den er din venn akkurat nå.

ta forbehold om kultur fordi det er den som er mest avgjørende.

resultatet vil komme av at du enten bruker hodet, eller følger hjertet.

følger du hodet vil du være lei deg og usikker en stund, men du kommer over det.

følger du hjertet kan jeg skrive i told you so når du så kommer med nye tråder her inne om hjelp til ditt hva synes du om datt og hva skal jeg gjøre.

jeg har sett for mange av disse forholdene som blir startet av naive jenter. mennene er muslimer, med et annet kvinnesyn og har egne regler for forhold barna og det som er. men i begynnelsen er de bare snille gode romantiske menn som er så mye flinkere til alt enn de norske menn.

du kan servere svinekjøtt, de tar husarbeid kommer med roser, og viser familien din at de er anderledes enn alle andre menn vi har hørt om.

sakte men sikkert sitter du i det. og har det kommet så langt at det er barn i bildet, og du har fått ring på fingen, ja da er det ikke bare bare å komme seg ut igjen av det. ta forbehold om kultur

jeg holder på å hjelpe siste jeg kjenner ut av et slikt forhold nå, og det er ikke enkelt. jeg har sagt til dem og andre, jeg er glad i deg, og skal stille opp slik som nå. men det er første og siste gang du roter deg oppi dette enda jeg og alle andre sa fra fra begynnelsen.

så ja uten at det er fasiten, så får du det rosenrødt i begynnelsen, til og med kanskje et år eller to. men så må du betale. ta forbehold om kultur

gresset er ikke grønnere på andre siden, uten at det følger med en haug med andre bakdeler.

Endret 8. oktober 2011 av solosuper10

[katinkatinka]

Jeg bryr meg ikke det grann om hva han praktiserer i sin fritid.

Men har noen noen erfaringer med dette å dele med meg?

Det burde du, det er fritiden dere skal være sammen på

[AnonymBruker]

http://www.rights.no/hrs_skrib_gen/arkiv/hrs_65.60_060110_121.htm

Jeg har ikke hatt noe forhold til en muslimsk mann, men enn mann jeg ble advart mot av andre grunner. Jeg valgte å trosse dette fordi "han er jo så snill og hyggelig". Dessverre er det en grunn til at man blir advart mot ting, og det viste seg at jeg skulle hørt på de som advarte meg i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

Det burde du, det er fritiden dere skal være sammen på

Er helt enig.

[Gjest Gjest]

Uff jeg skulle også ønske jeg hadde hørt på de rådene jeg fikk i starten. Nå sitter jeg her og er i det med begge beina.

Min kjæreste viser seg nå mer og mer fra sin sanne siden.

Han sa det samme, ikke noe problem.

Mitt råd.. tenk deg godt om!!!!

[*Sinnataggen*]

godt det kommer noen som har gått denne stien du nå lurer på om du skal begi deg innpå. les og lær, lytt

[AnonymBruker]

Med islam som tredje hjul på vogna

Av norske "Marie" (av sikkerhetshensyn er hun anonym)

Jeg er ikke ute etter å svartmale en gruppe mennesker. Jeg er heller ikke så intolerant at jeg mener alle som tilhører et trossamfunn er like som mennesker. Jeg prøver heller ikke å være politisk korrekt for å unngå å tråkke på noens tær. Jeg skriver kun om mine erfaringer og opplevelser om hvordan et parforhold kan fungere der kvinnen er norsk og mannen er muslim.

Publisert som "Islam som tredje hjul på vogna" , 10.01.06, Human Rights Service ©

Innlegget er forkortet grunnet kopiretten. Kråkesaks.

Endret 9. oktober 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Kunne aldri vært sammen med en muslim hvis han ikke var 100% "fornorsket". Noe jeg tviler på at de kan bli.

Han måtte tålt mitt levesett hvis jeg kunne hatt et liv med han. Ribbe på julaften og masse svinekjøtt ellers i året.

Han måtte funnet seg i at jeg hadde gått i miniskjørt, bannet, røyket og drukket alkohol. Han måtte også funnet seg i at jeg syns religion er roten til alt ondt og at jeg ikke tror på Allah.

Han måtte vært mye sammen med mine homofile venner uten å klage på det.

Disse tingene ville jeg ikke endret på, men måtte funnet en mann som hadde omtrent samme levesett.

Jeg tror det er lettere å finne en norsk mann som kunne levd med dette og det har jeg også

[Gjest Gjest]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=595841

Kan jo være greit å se litt på...

[Timseh]

Er selv sammen med en muslimsk mann og det går storartet. Som jeg har sagt tidligere: bedre mann skal man lete lenge etter. MEN hva jobber denne mannen med? Har han en bra jobb eller er det du som må forsørge han? Kan han tjene noe på å bli sammen med deg utenom kjærlighet?

Det første jeg ville spurt han om var om hvilke verdier i livet han har og holdninger til kvinner og norske jenter. Som Teriyaki nevnte litt over har: Dersom dere får en gutt, skal han bli omskjært?

Dersom dere får en jente, får hun lov å få seg en norsk kjæreste? Må du gå med hijab dersom du reiser ned til familien hans? Kan begge lage mat, ta husarbeid, klesvask o.l eller er det kvinnen som må gjøre dette? Får barna deres velge religion selv? Får du ha guttevenner? Får du ha single jentevenner og ta deg en tur ut på byen (dersom du har behov for det). Og listen blir lengre. Husk at dersom du ser en varsellampe (dette gjelder norske menn også) som sjalusi, flørting med andre kvinner (dersom dette ikke er ok for deg) eler løgn om økonomi eller andre små hvite løgner, så KOM DEG UT!

[Yogamann]

I praksis ma du neste altid akseptere at barna blir muslimer. Muslumske menn har ogsa ofte norske kjaerester I tennaarene og tyveaarene som de vet de aldri vil gifte seg med fordi familien krever at han gifter seg med en Muslim. Ofte vet de allerede hvem denne kvinnen er mens de er sammen med en norsk kvinne.

[Bintou]

Det kommer jo veldig an på din og hans livsstil og verdier og holdninger.

For meg passet en muslim mye bedre enn det meste annet, da jeg ønsket et liv med dype diskusjoner om livet og døden, rett og galt. Jeg var allerede avholds og likte ikke svin. Tror jeg ville matchet dårligere med den gjengse nordmann..

Men så er jeg vel ikke helt gjennomsnittlig jeg heller

Kommer nok veldig an på hvilken kultur og samfunn han er fra og om han er oppvokst her.

Min mann fant jeg i hjemlandet hans, og menneskene der er de nydeligste (95% muslimer), dog er f.eks ikke hijab helt vanlig der og min mann setter kvinnene i sitt liv høyest (hans mor og tanter osv).

Skal nevnes at jeg heller ikke tilhører noen religion, men jeg tror på en skapende kraft og et liv etter døden.

[Gjest AM]

Jeg har en del muslimske venner. Er selv ikke- religiøs, men troende. Hva jeg tror på, har ingen bestemt religion.

To av disse vennene er veldig gode venner som jeg har kjent i 10 og 7 år. Han ene er somalisk og han andre er irakisk.

Det er stor forskjell mellom dem to. Min somaliske kompis er ikke- praktiserende nå mens han er ung, som han sier. Han faster noen ganger, ber sjeldent, går ut, drikker ikke, røyker ikke, henger med jenter og er en "moderne muslim". Men han sier at han vil ta religion mer seriøst når han blir eldre. Han vil faste flere dager under ramadan, be oftere og lese mer og kunne mer om religionen sin. Han vil gifte seg med noen som forstår og respekterer religionen (helst noen som deler den også), men han vil se etter ei jente som deler verdiene han deler. Uavhengig av religion. Han vil ha en likeverd partner, ei jente som er utdannet og får seg god jobb, som er sterk og uavhengig. Når det gjelder barneoppdragelse, vil han at de skal oppdras med muslimske verdier fra de er små, men åpne opp for at de velger sin egen vei når de er eldre. Gutten skal omskjæres, de skal ikke spise svin, men de kan delta i alt av turer, svømming, overnattinger osv med skolen. Jenta skal være mer beskyttet enn gutten, men dersom hun vil være sammen med noen skal denne gutten presenteres til foreldrene med en gang. Vennen min vil innføre en aldersgrense for når både sønn og datter kan date, og det skal ikke være forskjell på dem. Jul skal feires på deres måte for at barna kan slippe å føle seg utenfor, dvs at det blir gaver, middag, pynt hjemme og de kan delta i juleting med skolen. Dette er han ærlig om hvis han skulle møte jenta han vil gifte seg med.

Min andre kamerat, er litt mer trangsynt. Han er på en måte det alle forventer en muslim skal være. Ikke i forhold til å undertrykke kona si (han vil også ha en utdannet og sterk kvinne), men forskjellsbehandling mellom sønn og datter. De skal ikke velge religion, de er muslimer, skal ikke spise svin, ikke feire jul, faste når de er gamle nok, ikke delta i skoleturer som inneholder overnattinger, jenta skal ikke være med på svømming osv.

Det er stor forskjell. Det spørs veldig på personlighet! Begge mine venner har levd over 20 år i Norge. De kommer fra land, men noenlunde samme kultur. Men personlighetene er helt ulike!