går 5.semester medisin i oslo

[peria]

Jeg går på 5.semester på profesj.medisin, men føler sterk misnøye og har lyst til å slutte på studiet. Jeg opplever at jeg har valgt feil studie mtp den yrkesrollen jeg skal ut i etterhvert. Fagene er i og for seg interessante, men vet med sikkerhet nå at jeg ikke vil trives i en legerolle hvor jeg må jobbe så tett opp til menneskers som er alvorlig syke, samt ha et yrke med såpass mye ansvar for andre menneskers liv og helse. Det er ikke det at jeg ikke har evne til empati med andre mennesker (tror jeg da), men blir egentlig ganske sliten av å jobbe med mennesker som er syke og trengende, vet ikke hvorfor det er slik. Synes bare det rett og slett er tungt å skulle jobbe med sykdom og elendighet hele livet.Du må liksom være i en giverrolle hele tiden. I tillegg ønsker jeg ikke jobbe turnus og lange vakter med masse ansvar, heller ha en vanlig dagjobb.Ikke misforstå, jeg liker å jobbe med mennesker, men kanskje ikke så mye med sykdom.

Egentlig ville jeg studere juss (har også vurdert andre masterstudier), og vurderer nå og hoppe over på dette enten over jul eller til sommeren. Har allerede tatt noen jussfag ved siden av og synes det er kjempespennende. Føler selv at jeg kunne ha bidratt mer overfor andre mennesker med jussen, skjønt det er mange der ute som mener legeyrket er så veldig givende. Jeg finner imidlertid ikke legeyrket så givende som jeg hadde trodd.

Så da spør jeg om noen har noen råd i forhold til dette, vil det være et dumt valg av meg å hoppe over på det andre studiet?Vet jeg egentlig må lytte til meg selv men hadde vært fint med noen innspill på dette.

På forhånd takk!

[AnonymBruker]

En jente som gikk på kullet mitt sluttet også da hun hadde gått 2,5 år på medisin. Hun angrer ikke så vidt jeg vet. Samtidig tror jeg hun hadde funnet noe som kunne passe henne etter at hun hadde vært ferdig.

Det mange kanskje glemmer litt er alle de ulike spesialiseringsmulighetene. Du kan jo velge mange spesialiseringer der du nærmest ikke har kontakt med pasienter, og hvor ansvaret nok føles på en annen måte. Eks mikrobiologi eller klinisk-kjemisk (biokjemi). Patologi har lite pasientkontakt. Radiologi har noe pasientkontakt, men den er av veldig "kort varighet" - eks pasienter som skal til ultralyd undersøkelse.

Gå inn på legeforeningens side, og klikk deg inn på spesialiteter - mange muligheter! Ikke alle innebærer pasientkontakt, det er varierende "ansvar", og langt fra alle jobber med veldig alvorlig syke pasienter.

I tillegg er det behov for leger i administrative stillinger, så dersom du har en liten "leder" i deg - kan det være veien og gå.

Men for all del, det finnes mange andre spennende utdanninger, som kanskje også passer bra for deg. Det er bare du som kan finne ut hva som er best for deg.

[ssecret]

Du burde snakket med en veileder om hvilke muligheter du har nå. Hvis du liker medisin, men ikke vil drive på med så mye "elendighet", kunne du kanskje vurdert å blitt jordmor? Jeg tror i hvert fall det er flere retninger du kan ta nå

[AnonymBruker]

Du burde snakket med en veileder om hvilke muligheter du har nå. Hvis du liker medisin, men ikke vil drive på med så mye "elendighet", kunne du kanskje vurdert å blitt jordmor? Jeg tror i hvert fall det er flere retninger du kan ta nå

Jordmor er kanskje ikke helt tingen når hun ikke ønsker å være i en giverrolle hele tiden og ikke vil ha ansvar for folks liv og helse...

[ssecret]

Jordmor er kanskje ikke helt tingen når hun ikke ønsker å være i en giverrolle hele tiden og ikke vil ha ansvar for folks liv og helse...

.. Bare et forslag. Poenget var at jeg tror det er utrolig mange retninger man kan gå innenfor medisin. Man kan jo bli ulike typer lege og spesialst på alt mulig!

[AnonymBruker]

Jeg går på 5.semester på profesj.medisin, men føler sterk misnøye og har lyst til å slutte på studiet. Jeg opplever at jeg har valgt feil studie mtp den yrkesrollen jeg skal ut i etterhvert. Fagene er i og for seg interessante, men vet med sikkerhet nå at jeg ikke vil trives i en legerolle hvor jeg må jobbe så tett opp til menneskers som er alvorlig syke, samt ha et yrke med såpass mye ansvar for andre menneskers liv og helse. Det er ikke det at jeg ikke har evne til empati med andre mennesker (tror jeg da), men blir egentlig ganske sliten av å jobbe med mennesker som er syke og trengende, vet ikke hvorfor det er slik. Synes bare det rett og slett er tungt å skulle jobbe med sykdom og elendighet hele livet.Du må liksom være i en giverrolle hele tiden. I tillegg ønsker jeg ikke jobbe turnus og lange vakter med masse ansvar, heller ha en vanlig dagjobb.Ikke misforstå, jeg liker å jobbe med mennesker, men kanskje ikke så mye med sykdom.

Egentlig ville jeg studere juss (har også vurdert andre masterstudier), og vurderer nå og hoppe over på dette enten over jul eller til sommeren. Har allerede tatt noen jussfag ved siden av og synes det er kjempespennende. Føler selv at jeg kunne ha bidratt mer overfor andre mennesker med jussen, skjønt det er mange der ute som mener legeyrket er så veldig givende. Jeg finner imidlertid ikke legeyrket så givende som jeg hadde trodd.

Så da spør jeg om noen har noen råd i forhold til dette, vil det være et dumt valg av meg å hoppe over på det andre studiet?Vet jeg egentlig må lytte til meg selv men hadde vært fint med noen innspill på dette.

På forhånd takk!

Medisinere trengs i offentlig sektor innen forvaltning, administrasjon, ledelse og forskning, så det er jo slett ikke noen dum utdannelse selv om du ikke har lyst til å jobbe som lege. Slike yrker ville jo passet jusinteressen din ganske godt. Innen privatsektor kan du jo jobbe som konsulent innen helsetjenester og innen legemiddelindustrien.

Spørsmålet blir vel heller om du skal fullføre medisinutdannelsen eller hoppe av. Det er sikkert fordeler og ulemper med begge deler.

[attegløyma]

Jordmor er jo ikkje legeutdanning då. Skal ho blir jordmor må ho ta sjukepleien, så arbeide som sjukepleiar nokre år før spesialisering til jordmor på halvanna år.

Endret 7. oktober 2011 av attegløyma

[peria]

Takk for innspill.

Ja jeg har vært inne på legeforeningen og sett på de ulike retningene, men finner liksom ingenting jeg kunne tenke meg...må innrømme at det høres ekstremt kjedelig ut å jobbe på lab/mikrobio o.l Jeg har snakket med radiologer og de sier at de nesten ser mer elendighet enn de fleste leger ved at de ordner alt av bildediagnostikk, noe de fleste pasienter med alvorlige lidelser må igjennom. Jeg har ingen ledertype i magen må jeg innrømme, men en mer administrativ type jobb hadde nok passet meg bedre. Jeg liker imidlertid å jobbe med mennesker, og dersom det var rettet mot forebyggende arbeid for å forhindre sykdom eller forverring av sykdom så kanskje...men det å være terapeut og drive med medisinsk behandling trives jeg ikke med. Jeg kunne tenkt med en mer rådgivende funksjon. Jeg synes det er så alt for mange komplekse sykdomstilfeller hos svært mange av pasientene i dag...det er så mange pasienter man ikke kan hjelpe noe særlig, de går fra den ene terapeuten til den andre uten at noen kan hjelpe dem på en god måte. Medisinen er iallefall ingen absolutt vitenskap, det er så alt for mange tilstander som man ikke kan forklare eller hjelpe. Jeg oppfatter dette som slitsomt og frustrerende, og jeg vet at dette er noe som kommer til å slite veldig på meg fremover dersom jeg skal jobbe innenfor dette feltet i fremtiden.

Jeg tenkte faktisk på jordmor en periode, men da må jeg studere til sykepleier først, deretter videreutdanne meg til jordmor. Jeg tror ikke at det er noen ide for meg å slutte på medisinstudiet for å begynne på sykepleieren nå.

Det jeg liker med jussen er at man i større grad kan stille krav til folk. Beklager at jeg sier det men synes at det ofte er for mye dilling med folk i helsevesenet..mye syting og klaging her som jeg kjenner jeg i perioder blir ganske lei av...men så har du selvsagt de som er berettighet klagingen som faktisk har det skikkelig tøft også.

Hun som sluttet på medisin etter 2,5 år vet du hva hun gjør i dag?

[LedigNavn]

Jeg hoppet over fra medisin til jus av de samme grunnene du nevner. Angrer ikke et sekund. Juridisk arbeid er perfekt for meg som liker å skrive og analysere ned til den minste lille detalj i mitt eget tempo. Blir ferdig i april og ser fram til en strukturert arbeidsdag.

[AnonymBruker]

Fastlege er vel ikke så slitsomt? Der kommer jo ikke alvorlig syke folk. Ihvertfall ikke ofte!

[AnonymBruker]

Leste først at du gikk på femte året på medisin, og ville anbefale deg å absolutt gjøre ferdig medisinstudiet. Men siden du har tatt litt over to år og har funnet ut at dette ikke er noe for deg, så ville jeg byttet hvis jeg var deg. Du må gjøre det som føles riktig, og det du har lyst til.

Jeg har en venninne som har gått ni år på medisinstudiet (inkl. spesialiseringer) som er kjempesliten og utbrent, og som nå angrer på at hun ikke valgte et annet studie som hun brant for. Om du føler allerede nå at du har valgt feil, så hopp over på noe annet. Men først og fremst, ikke hør på hva andre mener.

[Gjest Spinell]

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at en spesialisering innen samfunnsmedisin kanskje kunne passet for deg. Samfunnsmedisinere jobber innen offentlig forvaltning, på statlig eller kommunalt nivå, i direktorat og tilsyn, hos Fylkesmannen (dvs hos Fylkeslegen) eller som kommuneoverlege/medisinskfaglig rådgiver. Arbeidet er i slike tilfeller rettet mye mot forebygging og planlegging, med størst fokus på befolkning, folkehelse og samfunn, og i mindre grad enkeltindivider. I offentlig forvaltning kommer juridiske fag svært godt med, da man forvalter flere regelverk og skal sikre at vedtak fattes på riktig måte.

Siden jeg ikke er lege, er jeg ikke sikker på hva som kreves av yrkespraksis før en kan starte i en slik spesialisering, men det er neppe noe problem å finne ut av akkurat det på fakultetet ditt.

Vil verken råde eller fraråde deg å hoppe av studiene, men vet fra egen studietid at man kan ha både korte og lengre perioder der en lurer på om en har valgt riktig.

[Gjest gurimalla]

Jeg har ingen ledertype i magen må jeg innrømme, men en mer administrativ type jobb hadde nok passet meg bedre. Jeg liker imidlertid å jobbe med mennesker, og dersom det var rettet mot forebyggende arbeid for å forhindre sykdom eller forverring av sykdom så kanskje...

Det er flere gode bedriftshelsetjenester som jobber med rådgivning og helsespørsmål.

Når det er sagt er jus også et spennende yrke og en god jobb får du nok uansett

[peria]

Fastlege er vel ikke så slitsomt? Der kommer jo ikke alvorlig syke folk. Ihvertfall ikke ofte!

At fastlege ikke er så slitsomt er jeg bare nødt til å svare på

Det tror jeg faktisk er det mest slitsomme yrket du kan velge av alle yrker...jeg kjenner mange fastleger, og flere av dem angrer veldig og ønske seg bort nettopp fordi det er et evig jag og mas fra pasienter, sykehus og Nav hele tiden. For det første har du ca 10-15 min per pasient, så har du kanskje 20-30 pas.om dagen. Du kommer ekstremt tett på pasientene (på sykehuset kan du bare sende dem hjem og be dem ta kontakt med fastlegen dersom det skulle være noe). For mange pasienter er fastlegen den nærmeste man har, og mye av jobben din er å prate med folk som er deprimerte eller utbrente, skrive legeerklæringer og sykemeldinger. Det er ca 50% psykiatri hos fastlegen, og den siste delen er pasienter med muskel-og skjelettplager som man ikke klarer å finne ut hva feiler eller hva man kan gjøre for. Så sender man dem til fysioterapeuter, mauellter. og kiropraktorer i håp om at noe av plagene skal bli bedre, men en veldig stor andel blir aldri bra. Det betyr at du som fastlege har svært mange pasienter med kroniske plager og med psykiatri...og det er tunge pasientgrupper. I tillegg må du kjøre legevakt (alene på nattetid), du har ansvar for helsestasjon (nyfødte, småbarn etc)så så mange ganger per uke, i tillegg til alt det administrative arbeidet med henvisinger til sykehus og erklæringer til Nav, møter med Nav, og rus og psykiatritjensten. De fastlegene jeg har pratet med sier man må påberegne et par timer med adm.arbeid etter arbeidstid hver dag. Når man kjører legevakt på natten er man forpliktet til å gå på jobb dagen etterpå som fastlege. I tillegg har du visittrunder på sykehjem og er med i all slags samarbeidsmøtegreier med kommune og andre tjenester for å finne gode løsninger for ulike pasienter. Flere av fastlegene jeg har pratet med sier også at det er en evig kamp å få pasienter henvist til ulike undersøkelser på sykehus...sykehusene sier ofte nei med mindre du som fastlege har skrevet en lang og velbegrunnet redegjørelse for hvorfor akkurat denne pasienten bør undersøkes av en spesialist. Ikke meningen å svartmale fastlegeyrket..men jeg har pratet med ganske mange fastleger og de sier mye av det samme.

Så nei, fastlege er et kjempeslitsomt yrke, ingen 8-16-jobb, og et evig mas..da er sykehusjobb betydelig bedre.

[peria]

Jeg hoppet over fra medisin til jus av de samme grunnene du nevner. Angrer ikke et sekund. Juridisk arbeid er perfekt for meg som liker å skrive og analysere ned til den minste lille detalj i mitt eget tempo. Blir ferdig i april og ser fram til en strukturert arbeidsdag.

Så spennende å høre da. Jeg er også en type som liker å skrive, samt drive med analytisk arbeid. Hvor lenge gikk du på medisin før du hoppet over på jussen?

[peria]

Leste først at du gikk på femte året på medisin, og ville anbefale deg å absolutt gjøre ferdig medisinstudiet. Men siden du har tatt litt over to år og har funnet ut at dette ikke er noe for deg, så ville jeg byttet hvis jeg var deg. Du må gjøre det som føles riktig, og det du har lyst til.

Jeg har en venninne som har gått ni år på medisinstudiet (inkl. spesialiseringer) som er kjempesliten og utbrent, og som nå angrer på at hun ikke valgte et annet studie som hun brant for. Om du føler allerede nå at du har valgt feil, så hopp over på noe annet. Men først og fremst, ikke hør på hva andre mener.

Godt å høre ang.din venninne, selv om det selvfølgelig også er trist for hennes del da at hun opplever at det ble feil for henne etter så mange år. Hun er imidlertid ikke alene da, jeg har pratet med flere leger som sliter med at de angrer på yrkesvalget. Leste enten på dagens medisin eller legetidsskriftet at ca 1/3 av norske leger angrer på yrkesvalget. Det er jo et ganske tøft yrke så du må nok være rimelig dedikert for å synes det er ok over lang tid mtp vaktbelastning og ansvar.

Problemet med å slutte på en slik utdanning er nok litt som du sier at man er opptatt av hva andre sier og mener om det. Veldig mange som synes det er hårreisende siden det er medisinstudiet,et profesjonsstudium, og vanskelig å komme inn på...virker som at mange mener at nærmest alle ville blitt leger bare de hadde hatt gode nok karakterer..og det er jo helt feil. Men jeg kommer til å gjøre ferdig 5.semesteret uansett, og kanskje også 6.sem., muligens starte på jussen høsten 2012 hvis jeg klarer å finne ut av ting.

Jeg heller veldig mot jussen da...men så vanskelig avgjørelse

[Grønt blad]

En bekjent sluttet på medisinstudiet i Oslo etter tre år. Han tar nå en mastergrad innen norsk språk i Bergen og stortrives med det!

En annen bekjent sluttet etter 2,5 år, og begynte på siviløkonomi og føler endeli at h*n er på rett hylle.

Hvis du er veldig usikker kan du søke om permisjon og jobbe litt mens du tenker over hva du vil. Da har du mulighet til å fortsette medisinstudiene dersom du kommer fram til at det er riktig for deg. Det er ingen skam å slutte, og står mer respekt av å gjøre det DU føler enn å fullføre noe du ikke kunne tenke seg å jobbe med.

[peria]

Når jeg leser det du skriver tenker jeg at en spesialisering innen samfunnsmedisin kanskje kunne passet for deg. Samfunnsmedisinere jobber innen offentlig forvaltning, på statlig eller kommunalt nivå, i direktorat og tilsyn, hos Fylkesmannen (dvs hos Fylkeslegen) eller som kommuneoverlege/medisinskfaglig rådgiver. Arbeidet er i slike tilfeller rettet mye mot forebygging og planlegging, med størst fokus på befolkning, folkehelse og samfunn, og i mindre grad enkeltindivider. I offentlig forvaltning kommer juridiske fag svært godt med, da man forvalter flere regelverk og skal sikre at vedtak fattes på riktig måte.

Siden jeg ikke er lege, er jeg ikke sikker på hva som kreves av yrkespraksis før en kan starte i en slik spesialisering, men det er neppe noe problem å finne ut av akkurat det på fakultetet ditt.

Vil verken råde eller fraråde deg å hoppe av studiene, men vet fra egen studietid at man kan ha både korte og lengre perioder der en lurer på om en har valgt riktig.

takk for tips!

[ini]

Hva med å jobbe innenfor undervisning? De fleste forelesere innenfor medisinske fag har jo bakgrunn innenfor medisin...

[peria]

En bekjent sluttet på medisinstudiet i Oslo etter tre år. Han tar nå en mastergrad innen norsk språk i Bergen og stortrives med det!

En annen bekjent sluttet etter 2,5 år, og begynte på siviløkonomi og føler endeli at h*n er på rett hylle.

Hvis du er veldig usikker kan du søke om permisjon og jobbe litt mens du tenker over hva du vil. Da har du mulighet til å fortsette medisinstudiene dersom du kommer fram til at det er riktig for deg. Det er ingen skam å slutte, og står mer respekt av å gjøre det DU føler enn å fullføre noe du ikke kunne tenke seg å jobbe med.

godt tips! Det er sikkert mulig å søke permisjon mens jeg begynner på jussen.

Godt å høre om de bekjente du har som også sluttet og er fornøyd, man tror ikke så mange gjør det men så viser det seg at det faktisk er flere likevel.

Jeg tror det som har hindret meg i å ta beslutningen tidligere (og det som fortsatt gjør det vanskelig) er at mange forteller meg at jeg ikke må gjøre det, du har så mange muligheter bl.a bl.a og kan tjene gode penger. Men du må jo like å drive med det du skal jobbe med.