Gjest Hulderjenta Skrevet 4. desember 2003 #1 Skrevet 4. desember 2003 Etter å ha lest litt i begynnelsen av tråden "han har ombestemt seg" er det en tanke som slår meg (- og den har slått meg mange ganger før).... Hvorfor er det sånn at når noen blir uplanlagt gravid, da gir alle ros og støtteerklæringer, og i ettertid blir det sagt at "det var ikke planlagt men når det først skjedde så var det bare helt fantasktisk, og jeg/vi er så lykkelig" og man får høre hvor utolig flinke de er å kombinere barn og jobb og utdanning og å få livet til å gå rundt... ...mens når noen planlegger å få barn, ønsker å få barn, lengter etter å få barn, er i et stabilt og godt forhold og alt ligger til rette - da hagler det med advarsler mot det ene og det andre: Vent med det! Tenk dere om! Ras fra dere! Tenk på karriæren! Vil dere klare et slikt ansvar? Er dere moden nok? Tenk om du angrer! Best å utsette det! Dere er enda unge! Dere er for unge! Og trenger man en hjelpende hånd, så blir holdningen at det skulle dere tenkt på før.. Hvorfor er det sånn?? Jeg lurer, men jeg skjønner samtidig også hvorfor - det er fordi at når man planlegger så har man et valg på forhånd, og et slikt valg er ikke akkurat et leke-valg... Men det føles av og til som det er mer legitimt at "det bare skjedde" enn at "vi ønsket faktisk at det skulle skje, så det var planlagt" når det gjelder å få barn. -------- Var bare en tanke som jeg tenkte på, og alt er satt litt på spissen... Men er det noen som kjenner igjen det jeg har skrevet om? Er det noe sant i det? Eller er det jeg som misforstår verden? Noen kommentarer..?
Gjest lmari Skrevet 4. desember 2003 #2 Skrevet 4. desember 2003 Har en venninne som ble uplanlagt gravid, og det passet egentlig dårlig. Likevel kunne jeg jo aldri finne på å si at "du må ikke gjøre det" osv. Da var jo "skaden" allerede skjedd... Hadde hun derimot spurt meg om hun burde bli gravid, før hun faktisk var det, så hadde jeg antagelig ikke vært like positivt innstilt. Tror folk har såpass folkeskikk at de forsøker å se det positive når man allerede er gravid, mens det er annerledes å si noe på forhånd...
Lillebi Skrevet 4. desember 2003 #3 Skrevet 4. desember 2003 Når man blir uplanlagt gravid, så trenger folk gjerne den rosen og oppmuntringen man kan få. Men jeg kjenner meg ikke igjen i den siste delen av kommentaren din. Det eneste må være at siden man har muligheten til å komme med "råd" i forkant, så kan man bare gjøre det om folk "tenker på" å bli gravide... Det ville jo være tåpelig å si slikt hele tiden til folk man vet ikke har planer om å bli gravide...
Gjest sexysadie Skrevet 4. desember 2003 #4 Skrevet 4. desember 2003 Vet ikke om disse såkalte uplanlagte graviditene er så uplanlagte når d kommer til stykket......
Anna Lovinda Skrevet 4. desember 2003 #5 Skrevet 4. desember 2003 Man gir forskjellige "råd" fordi det er to forskjellige situasjoner. Når man allerede er gravid, er det for sent å komme med velmenende moralprekener. Noe annet blir bare ondskapsfullt. I det ene tilfellet har man med en reell situasjon å gjøre, i det andre en hypotetisk.
Gjest sexysadie Skrevet 4. desember 2003 #6 Skrevet 4. desember 2003 blir en 14-årig tøs gravid og må ha abort like før konfirmasjonen; tror jeg nok d er litt lov å spørre: Hvordan kunne du være så dum?
tuji Skrevet 5. desember 2003 #7 Skrevet 5. desember 2003 Etter min mening er det like frekt å komme med slike kommentarer (har dere rast fra dere? Er dere ikke for unge? Er dere sikker på dette?) til noen som planlegger å få barn, som det er å gi moralpreken til de som allerede er gravid.
Padmee Skrevet 5. desember 2003 #8 Skrevet 5. desember 2003 Jeg har opplevd litt av det som det her er snakk om. Kan f.eks. trekke frem pappa. Da jeg ble gravid første gang, noen måneder før jeg fyllte 20, uten å være ferdig med vgs en gang og min forlovede gikk 1.året på høgskolen, syntes han at det var kjempestas og gratulerte masse. Men denne gangen når min mann er i fullt arbeid og jeg selv har 1,5 år igjen på min høgskoleutdannelse syntes han at vi var dumme som hadde planlagt å få et barn til nå. Selv vil jeg jo si at vi stiller mye sterkere økonomisk nå enn for 4 år siden, og nå vet vi også at forholdet mellom meg og min mann holdt. Den gangen hadde vi jo ikke vært sammen ett år engang og var egentlig litt usikker på hva fremtiden ville bringe. Men jeg skjønner jo den tankegangen om at når noen først er gravid så er det ikke så mye en kan si bortsett fra å gratulere, mens hvis noen planlegger å bli gravid så kan en komme med råd på forhånd. Men når det gjelder det eksempelet med pappa så må jeg si at jeg var gravid begge gangene, det var ikke på forhånd han sa at vi var dumme. Jeg var vel allerede to måneder på vei tror jeg det var.
Furstina Skrevet 5. desember 2003 #9 Skrevet 5. desember 2003 Det är väl så att INNAN man blir gravid har man andra valmöjligheter än när man väl står inför faktumet. Skulle någon yngre än 20, utan färdig utbildning, kanske i första lägenheten, kanske utan stabil ekonomi fråga mig om jag tyckte det var en bra idé för dem att skaffa barn skulle jag inte tycka det. Det underlättar mycket att både vara mer erfaren och ha en stabilare utbildning, ekonomi och bostad. Jag skulle ge dem rådet att vänta i några år. Ta vara på livet tillsammans. Skulle sedan samma par komma och berätta att de faktiskt var gravida så är utgångsläget annorlunda. Det är bara att önska lycka till. Det är ingen katastrof, livet går vidare. De får det kanske lite tuffare än om de väntat några år och många klarar av barn i så unga år. Jag skulle gratulera dem och önska dem lycka till.
Gjest Hulderjenta Skrevet 5. desember 2003 #10 Skrevet 5. desember 2003 Fint å lese deres synspunkter! Takk fra dere som har svart. Og takk for at dere tok innlegget mitt for det det var ment som og ikke "arresterte" enkeltord eller tanker som jeg skrev.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå