hva gjør dere?

[AnonymBruker]

Hva gjør dere og har dere gjort når en ikke blir verdsatt av sin egen familie, da tenker jeg foreldre, tanter, onkler, besteforeldre, søsken osv? Og hva når en da også ser at ens eget søsken blir favorisert? Kutter man ut den delen av familien? Forsøker man å leve med den delen, men lider litt hver gang man er sammen? Er det bedre å leve med at man selv har kuttet ut familien og må leve med andres fordømmelser i forhold til dette enn å leve med selve familien?

[Gjest Gjest]

Du er nok ikke alene om å føle deg som familiens sorte får. De fleste familier har slike, og det er sjeldent den det råker har gjort seg fortjent til det. Det ligger dessverre i den menneskelig natur å la egne negative følelser gå ut over andre. Alle må ha sin "hoggestabbe". Når noen først har pekt ut sin, preger dette fort resten av familien også. I mange tilfeller blir man hva man blir gjort til, uten å kunne stoppe det. I familiesituasjonen er jo dette noe som starter allerede med en gang barnet er født. Innen barn selv eventuelt kan "ansvarliggjøres" for å bøte på sitt forhold til de andre i familien er skaden allerede nokså permanent. Det kan f.eks. holde at du er født med en solstråle av en søster, eller en svært pen bror med lange øyenvipper, eller at du selv bare hadde litt mer kolikk enn den snille fetteren din.

Jeg antar at du selv ikke er så gammel, for du nevner besteforeldre, men ikke barn. Den dagen det kommer en ny generasjon inn i familien din, vil det nok gå opp et lys for deg. Da vil du se de små nyansene som finnes i barnas humør, utseende og utstråling, som kan være nok til å starte en favorisering hos de voksne. Det skal et raust hjerte og et klokt sinn til for å unngå favorisering. De færreste vil innrømme det, alle protesterer hvis de blir beskyldt for det, men det foregår i de fleste familier. Er du heldig er du i en av de familiene hvor det egentlig er ubetydelig, og du selv bare er veldig sensitiv. Er du uheldig er du i en virkelig smålig og stakkarslig familie som dessverre har latt det gå for langt.

Jeg tror løsningen for deg som "hoggestabbe" ligger i å innse at det trolig ikke er noe du kunne gjort annerledes. Det er med andre ikke DEG det er noe feil med, men de andre (har du derimot selv vært ondskapsfull, skapt masse bevisst trøbbel etc. så har du jo deg selv å takke). Klarer du å ta det mindre personlig, blir det lettere å leve med. Hvorvidt du skal bryte med familien din avhenger av mange kompliserte faktorer ingen kan gi deg råd for her. En av de vesentligste av de faktorene er det forholdet du har til ditt søsken. Er det bra, og du ønsker å opprettholde kontaken med han/henne, må du nok bare lære deg å leve med resten av familien. Det er et enormt steg å snu familien ryggen og stå helt uten familiært sikkerhetsnett.