Skillsmissebarn...

[Kooko]

Grunnen at jeg poster som AB er at jeg ikke ønsker å se ut som uvitende...

Jeg tenker litt på det i det siste og lurer på om skilssmissebarn har det egentlig bedre på en vis måte enn de som har gifte foreldre,men jeg tenker også på skilsmisse hvor skilte foreldrene har fremdeles en god forhold...

JEg ser på mine 2 nieser (foreldre har vært skilt i mange år) og de har det nokså bra, så vidt jeg vet... De har ++++ ting i hvert hus, de får 2 sommerferier hvert år (en tur utenlands + en båttur i år), 2 bursdagsfeiringer,2 julefeiring, masse gaver, osv. Jeg synes de er borstskjemte men det er bare min mening men ellers er de kjempegreie jenter.

Det jeg tenker på at når barna er på skolen og hvis de skulle snakke med hverandre og si "Hva har du gjort i sommer?" (som eksempel da!)og svarer "Jeg har vært på by X i X land med mamma og har jeg vært på båttur t med pappa" mens den som har gifte foreldre sier "Vi gjorde ------- det"... Kan barnet med gifte foreldre føle seg litt utenfor pga det? "De får 2 ferier mens jeg får bare 1..."

Vet ikke hvor jeg vil med dette men jeg tenker noen ganger om det har noe å si for barn... Lurer på hvordan skilsmissebarn opplever dette? Har det noe å si? Er det mer komplisert enn det ser ut?

obs - skrivefeil!

Glemte å poste det som AB, (rister hodet! ) men det gjør ikke noe!

Endret 6. oktober 2011 av Kooko

[Gjest gurimalla]

Er det mer komplisert enn det ser ut?

Ja det er mer komplisert enn at det handler om fine ferier og mange leker.

Mange barn blir usikre og kommer i følelsesmessige konflikter, de fleste hadde vel gladlig gitt avkall på fine ferier ++ for den sikkerheten og bekymringsløsheten (enkelte) barn av gifte foreldre har.

[Supergla88]

Foreldrene mine gikk fra hverandre når jeg var liten, og begge giftet seg på ny å fikk flere barn etter meg. Jeg brydde meg aldri om ferier/mer pakker v bursdag å jul osv, som mangen av mine venninner misunnet meg når vi var yngre.

Jeg har alltid slitt me det at jeg ikke føler at jeg hører til en plass, fordi jeg har hatt to hjem hele livet.

Men når det er sagt så eg jeg veldig glad for alle de personene jeg har i livet mitt, hadde aldri fått de søsknene jeg har nå og aldri hatt steforeldrene jeg har hvis foreldrene mine hadde forblitt sammen.

Så det er litt mer komplisert enn bare mer ferier osv..

[Gjest gjest]

Økonomisk og materialistisk vil jeg si meg enig med deg:

Om samværsforeldrene tener bra, har myndighetene bestemt at en viss del av lønna skal gå til dette barnet. i et tilfeller der foreldrene bor sammen kan foreldrene selv velge om de vil bruke pengene på barnet eller seg selv.

De får og et STORT beløp betalt av samværsforeldren når de er over 18 og går på vgs, noe de aller færreste av barn av foreldre som bor sammen.

Når en av foreldrene dør får de umiddelbart arven, selv om denne personen er gift og har barn med ny kone, da særkulsbarn fører til at man ikke får sitte i uskiftet bo.

Men, de må også leve mer turbulent liv. to hjem , kanskje hyppig utbytting av kjæreste til mor/far. ste søsken som plutselig ikke er det, og følelsen av å ikke høre til noen plass. Alle saker har + og - , men de er de barna vi i norge betaler mest for å fostre opp..(skilte foreldre = mer barnetrygd, overgangstøtte, skattekl 2 osv)

[makkapakka]

sønnen min hadde gladelig gitt avkall på alle leker, ferier osv.. bare han hadde hatt mamma og pappa under samme tak.

17 mai enset han hverken tog eller andre barn han kjente hadde begge foreldrene tilstede.. samme med julaften som han prater om ennå at pappa var på besøk.

det at han sier til andre barn hvor han har vært på ferie, slår bare tilbake med at andre barn sier; jeg var med mamma OG pappa på ferie..

trist at vi ikke kan gi han dette. Jeg ser han sliter til tider..

[Gjest Gjest]

Vet ikke riktig men de får meye stipend enda om begge forelddre har god inntekt. Det betales bidrag ovs.

De som i samme tilfelle bare ville fått 890 kr.om de bodde sammen med begge foreldre.

[Kooko]

Takk for innspill... Forstår enda mer nå at ting er sannsynlig mer komplisert enn det jeg trodde... Følelsesmessig kan det være +++ ting som skjer utover barndommen...

[Kosemose]

Enig med Makkapakka - jeg tror barn gladelig gir avkall på den ekstra ferien hvis mamma og pappa er sammen. Svært mange får da også dårligere råd etter samlivsbrudd, så er vel ikke akkurat mer lukrativt for barn at foreldre skiller lag?

[Husfrua]

Jeg tror nok absolutt ikke de har det noe bedre. Men samtidig så tror jeg vel ikke de nødvendigvis har det så mye verre heller. I dag er vel nesten annen hvert barn skilsmissebarn, så det er svært vanlig. Hvordan barn takler dette er svært individuelt. Her i huset har jeg inntrykk av at barna har taklet det svært bra, mens jeg syns det virker som min svigerinnes barn har taklet det dårligere..

Jeg tror vel heller ikke nødvendigvis det er sånn at alle skilsmissebarn får så mye mere. Her får barna mye av sin mor, mange turer, masse leker og klær, mens de får mindre hos oss, lite turer osv pga økonomien.. Det er vel heller ikke alle foreldre som drar på turer hvert år eller gir like mye i gaver. Samtidig ser jeg den at mange foreldre har mye dårlig samvittighet, spesielt samværsforeldre. Men det nytter fint lite å "kjøpe" barna sine. Barna trenger ikke alle turene, lekene og klærne. De ville vært like fornøyd uten alt dette er min oppfatning.

[Gjest imli]

Her får i alle fall ikkje ungane massevis av ting og feriar fordi foreldra deira er skilt... Tvilar på at me er dei einaste med dårleg økonomi etter brudd...

Men eg veit i alle fall at ungane har det veldig mykje betre no, enn dei ville hatt om eg og faren deira framleis var gift. Dessutan var dei så små då me skilte lag at dei ikkje hugsar noko anna enn at dei berre har budd i lag med meg.

[Gjest Gjest]

Vet ikke riktig men de får meye stipend enda om begge forelddre har god inntekt. Det betales bidrag ovs.

De som i samme tilfelle bare ville fått 890 kr.om de bodde sammen med begge foreldre.

Dette stemmer ikke. Foreldrene mine er skilt, og jeg fikk bare utstyrsstipend (890 kr), fordi de hadde for høy inntekt.

[Gjest David John jr.]

Jeg tror nok absolutt ikke de har det noe bedre. Men samtidig så tror jeg vel ikke de nødvendigvis har det så mye verre heller. I dag er vel nesten annen hvert barn skilsmissebarn, så det er svært vanlig. Hvordan barn takler dette er svært individuelt. Her i huset har jeg inntrykk av at barna har taklet det svært bra, mens jeg syns det virker som min svigerinnes barn har taklet det dårligere..

Jeg tror vel heller ikke nødvendigvis det er sånn at alle skilsmissebarn får så mye mere. Her får barna mye av sin mor, mange turer, masse leker og klær, mens de får mindre hos oss, lite turer osv pga økonomien.. Det er vel heller ikke alle foreldre som drar på turer hvert år eller gir like mye i gaver. Samtidig ser jeg den at mange foreldre har mye dårlig samvittighet, spesielt samværsforeldre. Men det nytter fint lite å "kjøpe" barna sine. Barna trenger ikke alle turene, lekene og klærne. De ville vært like fornøyd uten alt dette er min oppfatning.

Jeg tror vi ganske enkelt kan si det slik: Ved å skille seg øker foreldrene risikoen for at barn skal få en dårligere oppvekst enn om de bodde i en vanlig familie,både økonomisk og ikke minst psykisk. Det har vært mange mange innlegg om dette på forumet og jeg synes de fleste handler om å forsvare egne skilsmisse. Ser en på forskning om temaet er det liten tvil. Skilte foreldre har dårligere råd, det sier seg nesten selv og det er også liten tvil om at skilsmisse barn har større sjanse for å få psykiske problemer enn de som ikke er det.( til de som ikke er så stø i statistikk: jeg sier ikke at skilsmissebarn får psykiske problemer, men at sjansen for at de kan få det er større)

[Gjest Gjest]

Jeg tror vi ganske enkelt kan si det slik: Ved å skille seg øker foreldrene risikoen for at barn skal få en dårligere oppvekst enn om de bodde i en vanlig familie,både økonomisk og ikke minst psykisk. Det har vært mange mange innlegg om dette på forumet og jeg synes de fleste handler om å forsvare egne skilsmisse. Ser en på forskning om temaet er det liten tvil. Skilte foreldre har dårligere råd, det sier seg nesten selv og det er også liten tvil om at skilsmisse barn har større sjanse for å få psykiske problemer enn de som ikke er det.( til de som ikke er så stø i statistikk: jeg sier ikke at skilsmissebarn får psykiske problemer, men at sjansen for at de kan få det er større)

For å si det sånn - sjansen for at mine barn skulle fått psykiske problemer, ville vært langt større om vi ikke hadde skilt oss etter de ni årene. Ja, det er trangt økonomisk, men jeg er ressurssterk og følger opp mine barn på absolutt alle måter.

Jeg tror du skal være klar over at det her er så mange faktorer inne i bildet, at man kan ikke gjøre som du gjør; ganske så ensidig konkludere med at det er selve skilsmissen som gjør at barn av skilte foreldre i noen undersøkelser kommer uheldig ut.

[Gjest David John jr.]

For å si det sånn - sjansen for at mine barn skulle fått psykiske problemer, ville vært langt større om vi ikke hadde skilt oss etter de ni årene. Ja, det er trangt økonomisk, men jeg er ressurssterk og følger opp mine barn på absolutt alle måter.

Jeg tror du skal være klar over at det her er så mange faktorer inne i bildet, at man kan ikke gjøre som du gjør; ganske så ensidig konkludere med at det er selve skilsmissen som gjør at barn av skilte foreldre i noen undersøkelser kommer uheldig ut.

Punkt 1. Du kan ikke bruke (kun) dine erfaringer for å svare generelt.

Punkt 2. Det er ikke jeg som har funnet på at skilsmissebarn har større sjanse for psykiske problemer enn barn som ikke har vært utsatt for det:

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Skilsmissebarn-har-flere-psykiske-plager-1800010.html

http://www.forskning.no/artikler/2008/januar/1201089068.78

[Husfrua]

Jeg tror vi ganske enkelt kan si det slik: Ved å skille seg øker foreldrene risikoen for at barn skal få en dårligere oppvekst enn om de bodde i en vanlig familie,både økonomisk og ikke minst psykisk. Det har vært mange mange innlegg om dette på forumet og jeg synes de fleste handler om å forsvare egne skilsmisse. Ser en på forskning om temaet er det liten tvil. Skilte foreldre har dårligere råd, det sier seg nesten selv og det er også liten tvil om at skilsmisse barn har større sjanse for å få psykiske problemer enn de som ikke er det.( til de som ikke er så stø i statistikk: jeg sier ikke at skilsmissebarn får psykiske problemer, men at sjansen for at de kan få det er større)

Jeg er klar over denne statistikken, og dette er noe min mann og jeg har pratet mye om. Nå jobber jeg med psykisk syke og tenker som så at det er nok mye mere komplisert enn å bare si at skilsmissebarn får psykisk problemer. Men joda, jeg ser barn som lider under dette, og jeg ser også barn som takler dette fint. Personlig kjenner jeg svært mange familier med mine og dine barn, og det ser ut til å gå veldig bra med disse barna. Samtidig ser jeg også at min svigerinnes sønn har problemer. Det er vanskelig å si om dette skyldes skilsmissen, men man kan selvfølgelig tenke i de baner..

At det er tøft for barna at foreldrene skilles, er det vel ingen tvil om. Samtidig vil jeg vel tro at de aller fleste barn greier å tilpasse seg den nye tilværelsen etter hvert.

I dag er det flere skilsmissebarn enn det var før. Samtidig er det også flere psykisk syke. Skilsmisseårsaken kan godt være en direkte årsak til dette, samtidig som vi i dag vet mere om psykisk sykdom og behandler flere enn vi ville gjort før.

[Serenity_]

Nå har ikke jeg lest hele tråden her. Jeg er heller ikke et skilsmissebarn. Men jeg leste en interessant artikkel i BT for litt siden. Den finner dere her for de som er interesserte.

Jeg tenker litt i den retningen at vi er inne i en tid der "jeg-et" står i sentrum. Man skal realisere seg selv på alle området til enhver pris. Og det kan virke som om at terskelen for samlivsbrudd er lavere enn tidligere. Dagens samfunn har mye bedre økonomiske ordninger for en som evt ender opp med barna alene. Dette hadde man ikke i samme grad for 60 år siden. I tillegg har verden blitt mye større. Man reiser mer, flytter mer, møter flere mennesker, flere nå enn før er vel litt mer rotløs. Og internett med alt det bringer med seg bidrar nok også til at en del forhold går skeis også.

Det er for enkelt å si at en spesifikk ting har skylden for flere skilsmisser og brudd, det er også for enkelt i mine øyne å si at man går fra hverandre fordi "det er til det beste for barna".

Jeg blir straks mor selv, og jeg går gjennom tøffe tider nå med kommende bf for å rydde opp i gammelt rusk for å ha et best mulig grunnlag for å danne en sunn familie om noen mnd. Vi er begge bevisste på dette og går regelmessig til fvk. Jeg har virkelig lyst at gutten vår skal vokse opp med foreldrene sine under samme tak, slik som jeg har gjort. Mine foreldre har vært både utro og kranglet som busetene fyker, opplevd livstruende ulykker og kreft. Det jeg tar med meg etter stormen er at alt ordner seg om man vil. Det var tøft når det stod på, men er glad nå.

Om dere spør de sjarmerende søte parene over 75 om livet og forholdet alltid har vært like rosenrødt, så sier de nok klart nei. Men de er jaggu meg glad for at de holdt sammen den dag i dag.

Jeg vil presisere jeg snakker om normale forhold der man krangler om hus og hverdag, ikke de som opplever fysisk eller psykisk misbruk eller andre systematisk undetrykkende levekår.

[bonafide]

Jeg er skilsmissebarn, og min lillesøster er ikke det. Hun er 17, jeg er 24)

Jeg har alltid hatt to ferieturer (en med mamma, stefar og lillesøster, og en med pappa og hans side).

For oss har dette ALDRI vært noe problem. Det er bare sånn det er, og jeg tviler sterkt på at lillesøster har tenkt videre over det. De har funnet på ting mens jeg har vært med pappa på ferie, så på sett og vis får hun ting jeg ikke får, og jeg får ting hun ikke får. Det jevner seg ut, og vi er så fornøyde begge to så

Edit:

Familiene våre og de voksne fra alle sider er veldig gode venner, og er veldig opptatte av at dette skal være så likt som mulig. For pappaen min er det like naturlig å gi lillesøsteren min en gave til jul/bursdag som det er for ham å gi meg. (dette enda hun aldri har vært på besøk, sovet over hos ham osv som jeg har.) Det har også vært godt samarbeid mellom de rundt ferietider osv, så ting har alltid klaffet maks.

Hos oss er det MINIMALT med forskjeller, og vi kan ikke si å ha lidd noen av oss! Faktisk tror jeg vi kan ha hatt det bedre enn mange familier der forelderne fortsatt er sammen!

Jeg tror ikke det spiller noen rolle om man er skilsmissebarn eller ikke - det som spiller noen rolle er hva man gjør med situasjonen og hvor flinke de voksne er til å ta hensyn og tilpasse seg

Endret 7. oktober 2011 av bonafide

[Gjest imli]

Nå har ikke jeg lest hele tråden her. Jeg er heller ikke et skilsmissebarn. Men jeg leste en interessant artikkel i BT for litt siden. Den finner dere her for de som er interesserte.

Jeg tenker litt i den retningen at vi er inne i en tid der "jeg-et" står i sentrum. Man skal realisere seg selv på alle området til enhver pris. Og det kan virke som om at terskelen for samlivsbrudd er lavere enn tidligere. Dagens samfunn har mye bedre økonomiske ordninger for en som evt ender opp med barna alene. Dette hadde man ikke i samme grad for 60 år siden. I tillegg har verden blitt mye større. Man reiser mer, flytter mer, møter flere mennesker, flere nå enn før er vel litt mer rotløs. Og internett med alt det bringer med seg bidrar nok også til at en del forhold går skeis også.

Det er for enkelt å si at en spesifikk ting har skylden for flere skilsmisser og brudd, det er også for enkelt i mine øyne å si at man går fra hverandre fordi "det er til det beste for barna".

Jeg blir straks mor selv, og jeg går gjennom tøffe tider nå med kommende bf for å rydde opp i gammelt rusk for å ha et best mulig grunnlag for å danne en sunn familie om noen mnd. Vi er begge bevisste på dette og går regelmessig til fvk. Jeg har virkelig lyst at gutten vår skal vokse opp med foreldrene sine under samme tak, slik som jeg har gjort. Mine foreldre har vært både utro og kranglet som busetene fyker, opplevd livstruende ulykker og kreft. Det jeg tar med meg etter stormen er at alt ordner seg om man vil. Det var tøft når det stod på, men er glad nå.

Om dere spør de sjarmerende søte parene over 75 om livet og forholdet alltid har vært like rosenrødt, så sier de nok klart nei. Men de er jaggu meg glad for at de holdt sammen den dag i dag.

Jeg vil presisere jeg snakker om normale forhold der man krangler om hus og hverdag, ikke de som opplever fysisk eller psykisk misbruk eller andre systematisk undetrykkende levekår.

Det er i alle fall heilt tydeleg at du ikkje har peiling på kva du pratar om.

[Redbull]

Jeg syntes og syns ennå at det er supert med skilte foreldre! Jeg er 23 år gammel og har fortsatt 2 julaftener hvert år jeg er bortskjemt som bare juling, men jeg har verdiene i orden og er snill med mennesker så jeg ser ikke noe galt i det!

Jeg syns ikke det var så gøy med skilte foreldre før, da det var jeg som måtte pakke for meg og bror min (har alltid vært ett ordens menneske og ville ikke at den snille pappaen min måtte kjøre til mamma for å hente ting til broren min flere ganger på en dag!) og jeg hadde (og har kanskje litt ennå) dårlig samvitighet for pappa som var/er alene.

Men jeg har fått oppleve myyye mer med skilte foreldre enn om mamma og pappa fortsatt skulle vært gift! Og jeg ville aldri levd uten stefar og lillebroren min!

Endret 7. oktober 2011 av Redbull

[Serenity_]

Det er i alle fall heilt tydeleg at du ikkje har peiling på kva du pratar om.

Det har jeg, selv om du ikke er enig med meg. Trenger ikke å angripe meg personlig fordi vi har ulike meninger Imli.