Er fettprosent genetisk?

[AnonymBruker]

Jente 23 her!

Jeg og min venninne er begge slanke, veier omtrent det samme og har nok ca samme BMI. Forskjellen er at hun har lite fett på kroppen - og jeg mye. Hun har flat mage, er helt markert og fettfri over sidene og ryggen og rumpa ser veltrent ut, dvs ikke muskuløs, men det er enkelt og greit ikke noe flesk og hun ser ut som en skuespiller.

Jeg derimot bruker nok samme klesstørrelse, men kroppn er anderledes og jeg ser ikke bra ut i undertøyet, har en liten bollemage (ikke stor selvfølgelig men tydelig dvask med flesk som stikker ut) og det samme gjelder sidene og ryggen. Ser veldig bra ut med klær men virkelig ikke bra ut uten.

Har trent magemusklene hardt og lenge og jeg kan kjenne at jeg har ordentlige muskler der men "figuren" jeg har bygget med styrketrening over nedre del av rygg, rumpe, mage etc. synes ikke pga. laget med fett over.

Jeg har prøvd å trene styrke og gå med et kcal-underskudd for at musklene skal forbli og fettet forsvinne og dermed få lav fettprosent som min venninne men det hjelper ikke, isåfall bare minimalt (to-tre cm i livvidde) og jeg forblir dvask. Har også prøvd å kutte ut raske karbohydrater og sukker og sove mye og stresse lite (har hørt at dette kan påvirke hormonene slik at man lagrer mindre fett) men det hjalp heller ikke.

Har grunnet dette en teori om at fettprosent er arvelig betinget/bestemt. Noen kan til og med ha noen kilo for mye og se stramme ut mens jeg ser dvask ut som undervektig og som overvektig blir magen enorm. Mine foreldre er overvektige, min venninnes er ikke. Jeg tror derfor at min kropp er laget for å være tykk (eller ihvertfall har lett for å bli det) og når jeg holder meg tynn blir kroppsfasongen likevel anderledes enn en naturlig slank.

Noen som har noen synspunkter på dette? Stemmer det jeg tenker om at fettprosent er genetisk?

[Gjest *Maja*]

Jente 23 her!

Jeg og min venninne er begge slanke, veier omtrent det samme og har nok ca samme BMI. Forskjellen er at hun har lite fett på kroppen - og jeg mye. Hun har flat mage, er helt markert og fettfri over sidene og ryggen og rumpa ser veltrent ut, dvs ikke muskuløs, men det er enkelt og greit ikke noe flesk og hun ser ut som en skuespiller.

Jeg derimot bruker nok samme klesstørrelse, men kroppn er anderledes og jeg ser ikke bra ut i undertøyet, har en liten bollemage (ikke stor selvfølgelig men tydelig dvask med flesk som stikker ut) og det samme gjelder sidene og ryggen. Ser veldig bra ut med klær men virkelig ikke bra ut uten.

Har trent magemusklene hardt og lenge og jeg kan kjenne at jeg har ordentlige muskler der men "figuren" jeg har bygget med styrketrening over nedre del av rygg, rumpe, mage etc. synes ikke pga. laget med fett over.

Jeg har prøvd å trene styrke og gå med et kcal-underskudd for at musklene skal forbli og fettet forsvinne og dermed få lav fettprosent som min venninne men det hjelper ikke, isåfall bare minimalt (to-tre cm i livvidde) og jeg forblir dvask. Har også prøvd å kutte ut raske karbohydrater og sukker og sove mye og stresse lite (har hørt at dette kan påvirke hormonene slik at man lagrer mindre fett) men det hjalp heller ikke.

Har grunnet dette en teori om at fettprosent er arvelig betinget/bestemt. Noen kan til og med ha noen kilo for mye og se stramme ut mens jeg ser dvask ut som undervektig og som overvektig blir magen enorm. Mine foreldre er overvektige, min venninnes er ikke. Jeg tror derfor at min kropp er laget for å være tykk (eller ihvertfall har lett for å bli det) og når jeg holder meg tynn blir kroppsfasongen likevel anderledes enn en naturlig slank.

Noen som har noen synspunkter på dette? Stemmer det jeg tenker om at fettprosent er genetisk?

Vel, min mor var overvektig som barn; Jeg har alltid vært slank. Jeg tror ikke gener har så mye å si som livsstil, kosthold og trening.

Fettprosenten din kan gå ned, men da må du trene masse kardio og spise sunt fett, trege karbs og kjøtt fra fisk, fugl, karboandedeig. Alle kan gå ned i fettprosent, men skal du gjøre det så må du endre livsstil, ikke gå på korte dietter.

[AnonymBruker]

Vel, min mor var overvektig som barn; Jeg har alltid vært slank. Jeg tror ikke gener har så mye å si som livsstil, kosthold og trening.

Fettprosenten din kan gå ned, men da må du trene masse kardio og spise sunt fett, trege karbs og kjøtt fra fisk, fugl, karboandedeig. Alle kan gå ned i fettprosent, men skal du gjøre det så må du endre livsstil, ikke gå på korte dietter.

Nei, fettprosenten min vil nok aldri gå ned, det har vist seg gang på gang. Har de siste tre årene løpt 4-5 kilometer fem dager i uken (og da snakker vi høy puls og rask løping, intervall, litt jogging etc.) gjør det fortsatt men det har ikke hjulpet noe på fettprosenten. 3 måneder spiste jeg masse sunt fett, kjøtt, nøtter, fisk og nesten ingen raske karbohydrater. Livvidden og fettprosenten var og er den samme. Alt annet ville vært et mirakel. Bra for din del at et slikt opplegg har funket men da har du nok bedre forutsetninger genetisk enn mange andre.

[Gjest *Maja*]

Nei, fettprosenten min vil nok aldri gå ned, det har vist seg gang på gang. Har de siste tre årene løpt 4-5 kilometer fem dager i uken (og da snakker vi høy puls og rask løping, intervall, litt jogging etc.) gjør det fortsatt men det har ikke hjulpet noe på fettprosenten. 3 måneder spiste jeg masse sunt fett, kjøtt, nøtter, fisk og nesten ingen raske karbohydrater. Livvidden og fettprosenten var og er den samme. Alt annet ville vært et mirakel. Bra for din del at et slikt opplegg har funket men da har du nok bedre forutsetninger genetisk enn mange andre.

Nå er ikke 3 mnd med sunt kosthold all verden da. Som sagt; en må endre livsstil ikke gå på korte dietter.

Mange innser ikke at de også spiser mer kalorier enn de tror. Litt sukker i kaffen, en liten bolle her, en cola der. Spiser du kun rent kjøtt fra fisk og fugl, valnøtter/mandler, avocado, Ryvita med magert kjøttpålegg, frukt, dampede grønnsaker og kutter ut alkohol, bearbeidet mat, sukker, hvitt mel og minsker på pasta/ris; Så VIL fettprosenten gå ned. Kalori inn, kaori ut regelen er ganske enkel sånn.

Det er for mange som tror at fettet smelter på 1-2-3 om en trener kardio, men slik er det ikke. Kostholdet har så ekstremt mye å si samt siden du er normalvektig så vil ikke du miste så mye vannvekt(som kan forveksles med fett i form av løshet i huden), dermed så vil det ta tid før du vil få synelige resultater. Det tar tid å brenne bort rent fett. Tid og rett kosthold med trening.

[Supraspinatus]

Genetisk har vi alle forskjellig utgangspunkt. Det er imidlertid ikke helt genetisk hvor mye fett vi legger på oss. Det er det kostholdet som avgjør.

Det som er genetisk er at noen legger på seg lettere enn andre og vice versa. Noen har også anlegg for å bygge mer og raskere muskler enn andre. Alle kan bygge muskler og få lav fettprosent. For de fleste krever dette en streng livsstil og et hardt treningsprogram. Ikke alle har det psykiske som skal til for å leve slik. Mange vil gi opp fordi de heller vil leve normalt.

Hypotesen din er interessant og det er en del studier på dette. Mange "forskere" og journalister plukker ofte de studiene som gir det resultatet de ønsker når de skal skrive rapporter og vitenskapelige artikler. Derfor er det noen ganger litt vanskelig å avdekke om bakgrunnsmaterialet er godt nok for å trekke konklusjoner. Det finnes en BBC dokumentar som omhandler temaet. Eller mer bestemt at noen kan spise hva de vil uten å legge på seg. Studiet de viser har imidlertid mange svakheter, men det er jo et ganske interessant tema!

[AnonymBruker]

Nå er ikke 3 mnd med sunt kosthold all verden da. Som sagt; en må endre livsstil ikke gå på korte dietter.

Mange innser ikke at de også spiser mer kalorier enn de tror. Litt sukker i kaffen, en liten bolle her, en cola der. Spiser du kun rent kjøtt fra fisk og fugl, valnøtter/mandler, avocado, Ryvita med magert kjøttpålegg, frukt, dampede grønnsaker og kutter ut alkohol, bearbeidet mat, sukker, hvitt mel og minsker på pasta/ris; Så VIL fettprosenten gå ned. Kalori inn, kaori ut regelen er ganske enkel sånn.

Det er for mange som tror at fettet smelter på 1-2-3 om en trener kardio, men slik er det ikke. Kostholdet har så ekstremt mye å si samt siden du er normalvektig så vil ikke du miste så mye vannvekt(som kan forveksles med fett i form av løshet i huden), dermed så vil det ta tid før du vil få synelige resultater. Det tar tid å brenne bort rent fett. Tid og rett kosthold med trening.

Nå er ikke 3 måneder (rundt 90 dager) med sunt kosthold en "kort diett" heller. Det kan vel egentlig klassifiseres som livsstilsendring for en lang periode.

Og nei, jeg tok/tar hverken sukker i kaffen eller "en bolle her og der" uten å skjønne det og vips så blir det masse sukker - jeg holdt meg unna denslags. Drakk aldri alkohol, holdt meg til kyllingsalat, biff, fisk, mandler, nøtter og litt grovt knekkebrød. Klart jeg gikk ned, men kroppsfasongen forble. Jeg ble mindre overalt, også rundt magen, men magefettet og ryggfettet var fortsatt tilstedeværende selv om jeg var per bmi-definisjon undervektig. Altså magen var stor i forhold til kroppen/fettprosenten var høy i forhold til vekten. Og jeg så spinkel ut med klær, nesten anorektisk.

Etter dette fikk jeg unektelig inntrykket av at min fettprosent og kroppsfasong er fastlåst og at det å være normalvektig og stram ikke ligger for meg. Min venninne derimot har samme BMI men er stram i kroppen og superlav fettprosent.

[AnonymBruker]

Genetisk har vi alle forskjellig utgangspunkt. Det er imidlertid ikke helt genetisk hvor mye fett vi legger på oss. Det er det kostholdet som avgjør.

Det som er genetisk er at noen legger på seg lettere enn andre og vice versa. Noen har også anlegg for å bygge mer og raskere muskler enn andre. Alle kan bygge muskler og få lav fettprosent. For de fleste krever dette en streng livsstil og et hardt treningsprogram. Ikke alle har det psykiske som skal til for å leve slik. Mange vil gi opp fordi de heller vil leve normalt.

Hypotesen din er interessant og det er en del studier på dette. Mange "forskere" og journalister plukker ofte de studiene som gir det resultatet de ønsker når de skal skrive rapporter og vitenskapelige artikler. Derfor er det noen ganger litt vanskelig å avdekke om bakgrunnsmaterialet er godt nok for å trekke konklusjoner. Det finnes en BBC dokumentar som omhandler temaet. Eller mer bestemt at noen kan spise hva de vil uten å legge på seg. Studiet de viser har imidlertid mange svakheter, men det er jo et ganske interessant tema!

Spennende det du skriver men jeg sikter egentlig ikke til dette med annlegg for å legge på seg (selv om det i høyeste grad er relevantr til dette) men heller forskjellen på kroppsfasong og fettprosent blandt slanke mennesker. At to med lik høyde og vekt (og samme beinbygging og muskelmasse) muligens vil se anderledes ut og den ene være mer dvask men den andre har plankeflat mage og synlige muskler. Er slikt genetisk? At en som har lett for å legge på seg vil se kraftigere ut selv som slank?

[Gjest *Maja*]

Nå er ikke 3 måneder (rundt 90 dager) med sunt kosthold en "kort diett" heller. Det kan vel egentlig klassifiseres som livsstilsendring for en lang periode.

Og nei, jeg tok/tar hverken sukker i kaffen eller "en bolle her og der" uten å skjønne det og vips så blir det masse sukker - jeg holdt meg unna denslags. Drakk aldri alkohol, holdt meg til kyllingsalat, biff, fisk, mandler, nøtter og litt grovt knekkebrød. Klart jeg gikk ned, men kroppsfasongen forble. Jeg ble mindre overalt, også rundt magen, men magefettet og ryggfettet var fortsatt tilstedeværende selv om jeg var per bmi-definisjon undervektig. Altså magen var stor i forhold til kroppen/fettprosenten var høy i forhold til vekten. Og jeg så spinkel ut med klær, nesten anorektisk.

Etter dette fikk jeg unektelig inntrykket av at min fettprosent og kroppsfasong er fastlåst og at det å være normalvektig og stram ikke ligger for meg. Min venninne derimot har samme BMI men er stram i kroppen og superlav fettprosent.

3 mnd. er ikke en livsstilsendring om du gikk tilbake til gamle vaner etter 3 mnd. Livsstilsendring sier seg selv; En lever på en annen måte resten av livet. Når det er sagt; så høres det ut som om du spiste for lite og gikk ned mer muskelmasse enn fettprosent.

Trener du og spiser rett så VIL fettet brenne bort.

[Supraspinatus]

Spennende det du skriver men jeg sikter egentlig ikke til dette med annlegg for å legge på seg (selv om det i høyeste grad er relevantr til dette) men heller forskjellen på kroppsfasong og fettprosent blandt slanke mennesker. At to med lik høyde og vekt (og samme beinbygging og muskelmasse) muligens vil se anderledes ut og den ene være mer dvask men den andre har plankeflat mage og synlige muskler. Er slikt genetisk? At en som har lett for å legge på seg vil se kraftigere ut selv som slank?

Tar du med i regnestykket aktivitet og kosthold?

Folk med lik fettprosent ser nødvendigvis ikke like slanke/fete ut. Hvor kroppen først lagrer fett er forskjellig fra person til person.

[AnonymBruker]

3 mnd. er ikke en livsstilsendring om du gikk tilbake til gamle vaner etter 3 mnd. Livsstilsendring sier seg selv; En lever på en annen måte resten av livet. Når det er sagt; så høres det ut som om du spiste for lite og gikk ned mer muskelmasse enn fettprosent.

Trener du og spiser rett så VIL fettet brenne bort.

Jeg tror din definisjon på ordet "livsstilsendring" er litt anderledes enn min. En livsstil er en måte å leve livet på, og det bør absolutt være mer enn to dager men ordet sikter egentlig bare til måten man lever på, også periodisk. Men nok om det. Jeg har prøvd alt du, løping, hard styrketrening kombinert med sunt kosthold og underskudd for å miste fett og bevare muskler, jeg ble mindre, magen og, men fortsatt mye løsflesk og helt annen kroppsfasong enn f.eks min venninnes.

Jeg tror det egentlig handler om kroppsfasong og at noen har kroppsfasongen til en tykk person, selv som slank. Du er heldig som gjennom kosthold og kondisjonstrening klarer å forme kroppen og få kjempelav fettprosent, jeg har prøvd gang på gang, prøver egentlig kontinuerlig men endringene kommer ikke. Det hjelper jo når jeg mister kg men da blir jeg så spinkel med klær at folk tror jeg har anoreksi.

[AnonymBruker]

Tar du med i regnestykket aktivitet og kosthold?

Folk med lik fettprosent ser nødvendigvis ikke like slanke/fete ut. Hvor kroppen først lagrer fett er forskjellig fra person til person.

Så noen klarer ikke å få f.eks flat mage uansett?

[Gjest *Maja*]

Så noen klarer ikke å få f.eks flat mage uansett?

Alle kan få flat mage, men ikke alle kan få markert/definert mage.

Endret 17. oktober 2011 av *Maja*

[Djungelvrål]

Jeg tror ihvertfall fettfordelingen er genetisk. Har en mor stor rumpe er det stor sjans for at datteren får det også.

[Gjest hogwash]

Nå er ikke 3 måneder (rundt 90 dager) med sunt kosthold en "kort diett" heller. Det kan vel egentlig klassifiseres som livsstilsendring for en lang periode.

Jeg ville kalt det en kort diett. Å endre kroppen sin tar tid.

[Gjest *Maja*]

Jeg tror din definisjon på ordet "livsstilsendring" er litt anderledes enn min. En livsstil er en måte å leve livet på, og det bør absolutt være mer enn to dager men ordet sikter egentlig bare til måten man lever på, også periodisk. Men nok om det. Jeg har prøvd alt du, løping, hard styrketrening kombinert med sunt kosthold og underskudd for å miste fett og bevare muskler, jeg ble mindre, magen og, men fortsatt mye løsflesk og helt annen kroppsfasong enn f.eks min venninnes.

Jeg tror det egentlig handler om kroppsfasong og at noen har kroppsfasongen til en tykk person, selv som slank. Du er heldig som gjennom kosthold og kondisjonstrening klarer å forme kroppen og få kjempelav fettprosent, jeg har prøvd gang på gang, prøver egentlig kontinuerlig men endringene kommer ikke. Det hjelper jo når jeg mister kg men da blir jeg så spinkel med klær at folk tror jeg har anoreksi.

3 måneder med endret kosthold er ingenting. Du sier du har prøvd alt, men det virker som du prøver alt, men bare litt. Skal du få ned fettprosenten så må du trene jevnt og spise de rette tingene.

Du vil selvsagt aldri kunne få venninnen din sin kropp da hun er et annet mennesker, men du KAN redusere fettprosenten din. At du ble anorektisk tynn med masse løsflesk som du kaller det; da har du gjort noe feil med kostholdet og du har ikke trent riktig. Du har brent muskler istedenfor fett.

[AnonymBruker]

Alle kan få flat mage, men ikke alle kan få markert/definert mage.

Ja, alle kan få flat mage, men ikke kan få flat mage, og samtidig være sunne, fordi fettfordelingen er ulik fra individ til individ.

Jeg har utpreget eplefasong, og mesteparten av mitt kroppsfett er lokalisert til torso.

Jeg sagt det før, og sier det igjen, hvis jeg skal ha flat mage, vil jeg ha en alt for lav fettprosent generelt, og jeg vil se ut som en "Belsen-fange"

Da er jeg undervektig med innhule kinn, store innsunkne øyne, utstående hoftekammer, du kan telle hver muskel, knokkel og bein i kroppen.

Når jeg er veltrent, og har en normal fettprosent (ca 20-22 %), har jeg fremdeles mage.

Så ja, alle kan få flat mage, men ikke alle kan få flat mage, og fremdeles være sunne.

Men om dette er arvelig... til en viss grad tenker jeg.

To av mine tanter, en på farssiden, og en på morssiden, har samme kroppsfasong som jeg har, men ikke noen andre i slekta, så en viss grad av arvelighet kan det være.

[Gjest Elfrida]

Det som er genetisk er at noen legger på seg lettere enn andre og vice versa. Noen har også anlegg for å bygge mer og raskere muskler enn andre. Alle kan bygge muskler og få lav fettprosent. For de fleste krever dette en streng livsstil og et hardt treningsprogram. Ikke alle har det psykiske som skal til for å leve slik. Mange vil gi opp fordi de heller vil leve normalt.

Jeg lurer litt på det du nevner med psyken. Jeg tror jeg har anlegg for å bygge muskler sånn OK raskt for å være dame, og jeg opplever også at jeg "tåler" tung styrketrening greit, både fysisk og psykisk, selv om det er vondt og slitsom osv. Men jeg har alltid slitt med kondistrening på "slitsomt nivå over lengre tid" for å si det litt enkelt, og merker at både kropp og hode sier stopp. Og jeg opplever ikke at jeg ikke har "det psykiske som skal til for å leve slik", men at jeg kanskje rett og slett ikke er skapt til å være maratonløper. Tror du alle kunne vært for eksempel maratonløpere bare de hadde øvd opp sterk nok psyke til det? Eller setter kroppen også noen grenser, rent fysisk?

[Supraspinatus]

Jeg lurer litt på det du nevner med psyken. Jeg tror jeg har anlegg for å bygge muskler sånn OK raskt for å være dame, og jeg opplever også at jeg "tåler" tung styrketrening greit, både fysisk og psykisk, selv om det er vondt og slitsom osv. Men jeg har alltid slitt med kondistrening på "slitsomt nivå over lengre tid" for å si det litt enkelt, og merker at både kropp og hode sier stopp. Og jeg opplever ikke at jeg ikke har "det psykiske som skal til for å leve slik", men at jeg kanskje rett og slett ikke er skapt til å være maratonløper. Tror du alle kunne vært for eksempel maratonløpere bare de hadde øvd opp sterk nok psyke til det? Eller setter kroppen også noen grenser, rent fysisk?

Alle kan bli maratonløpere eller vektløftere, men alle kan ikke bli verdensmester. Selvsagt med forutsetning at man ikke har noen skader eller handicap som forhindrer en i å drive med en viss type trening.

Jeg hatet kondisjonstrening før. Tenkte at det ikke var for meg i det hele tatt. Jeg hadde heller aldri hatt noe særlig glede av det. Nå trener jeg kondisjonstrening minst 3 ganger i uken og trives veldig godt med det. Innstilling og motivasjon er viktig. Jeg tror ikke det er slik at noen psykisk ikke er i stand til å trene løping eller med vekter.

Det sosiale og treningsmiljø, eller treningspartner er noe av det viktigste for å lykkes med motivasjonen. At man kun trener alene, uten støtte, veiledning eller bare sosial kontakt er vanskeligere enn å trene med andre.

[AnonymBruker]

3 måneder med endret kosthold er ingenting. Du sier du har prøvd alt, men det virker som du prøver alt, men bare litt. Skal du få ned fettprosenten så må du trene jevnt og spise de rette tingene.

Du vil selvsagt aldri kunne få venninnen din sin kropp da hun er et annet mennesker, men du KAN redusere fettprosenten din. At du ble anorektisk tynn med masse løsflesk som du kaller det; da har du gjort noe feil med kostholdet og du har ikke trent riktig. Du har brent muskler istedenfor fett.

Jo, når BMI`en min i utgangspunktet er 22 så er tre måneder for å bli strammere en god del! Jeg var aldri overvektig, jeg ville bare endre kroppsfasong. Og kjære menneske, hva er det du mener jeg bør gjøre da? Jeg har trent hard styrke (hele kroppen) lenge (også når jeg gikk ned i vekt) og jeg løper masse med høy puls (og rask gange) samt sunn mat med masse protein og når jeg gikk ned i vekt var det nesten null godteri og raske karbohydrater. Hvis dette bare er litt, hva mener du jeg skal gjøre for å få den flat magen du mener alle kan få? Kan du ikke bare innse at ikke alle har anlegg for dette selv om du blir stram på lavkalori?

[Gjest *Maja*]

Jo, når BMI`en min i utgangspunktet er 22 så er tre måneder for å bli strammere en god del! Jeg var aldri overvektig, jeg ville bare endre kroppsfasong. Og kjære menneske, hva er det du mener jeg bør gjøre da? Jeg har trent hard styrke (hele kroppen) lenge (også når jeg gikk ned i vekt) og jeg løper masse med høy puls (og rask gange) samt sunn mat med masse protein og når jeg gikk ned i vekt var det nesten null godteri og raske karbohydrater. Hvis dette bare er litt, hva mener du jeg skal gjøre for å få den flat magen du mener alle kan få? Kan du ikke bare innse at ikke alle har anlegg for dette selv om du blir stram på lavkalori?

Du må gjerne overbevise deg selv om at du aldri kan redusere fettprosenten din; Det sier mer om innstillingen din og at du ikke har gjort gode nok endringer over lang nok periode.

Jeg har aldri påstått at det er lett å gå ned i fettprosent ei heller at det går raskt. Derfor er 3 måneder ikke en "LIVSSTILSENDRING", men en midlertidig diett.

om en bare setter viljen til...