Sutretråd for studenter!

[lillsunshine]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok mange som undervurderer MSQ. Etter min mening er dette en utfordrende eksamensform da det legger seg bredt, men samtidig veldig detaljert (om eksamenen er godt kvalitetssikret selvfølgelig).

Masse lykke til! 

Anonymkode: 739a7...4b9

Takk for det  Har vært mye mer krevende forberedelse enn jeg så for meg. Blir spennende å se snittet på dette. Har vært veldig mye felles frustrasjon fra medstudentene. 

Endret 26. februar 2017 av lillsunshine

[Gjest Linaria]

Da har jeg søkt master på dtømmeuniversitetet! Jeg var på utveksling der og kjenner de som jobber der, og de liker meg alle veldig godt, men jeg er nervøs for å ha fucket opp på en eller annen måte! Må bare la vær å tenke for mye på det. Har to oppgaver jeg må ha ferdig til neste søndag, som jeg ikke har sett på en gang, og masse lesing! 

[Gjest Linaria]

Sutretråden var langt nede nå. Går det virkelig så bra med alle?

Har to kvalifiseringsoppgaver å skrive, men har vært så lat de siste ukene. Hvorfor kommer de oppgavene alltid når motivasjonen er på sitt laveste? -.- Men så er dette siste semesteret, og blir jeg ikke ferdig, får jeg ingen grad til våren. Første oppgaven er til fredag, andre til midt i neste uke, men jeg reiser søndag så burde egentlig bli ferdig før det. Har begynt å se på den første nå og skjønner ingenting! Det er slitsomt når man har studert så lenge at man kjenner seg flink i forhold til folk som ikke har studert grammatikk, men helt på bærtur når man skal skrive oppgaver.

[AnonymBruker]

Jeg føler meg litt alene på studiet mitt.. Går 1.året. Nesten alle i klassen er 19 år gamle jenter! Føler de er en gjeng med fjortiser som hyler, hvisker, skriker og ler i timen - forstyrrer for andre. Jeg er snart 23, og er ikke såå mye eldre, men føler meg så mye mer mentalt moden.. 

Anonymkode: 22ef6...05e

[Poppie]

Har ingenting å sutre om, annet enn at jeg er lei og at jeg er redd for å være arbeidsledig etter endt master.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg litt alene på studiet mitt.. Går 1.året. Nesten alle i klassen er 19 år gamle jenter! Føler de er en gjeng med fjortiser som hyler, hvisker, skriker og ler i timen - forstyrrer for andre. Jeg er snart 23, og er ikke såå mye eldre, men føler meg så mye mer mentalt moden.. 

Anonymkode: 22ef6...05e

Føler med deg... På 1. året og snart 23 år her óg. Og festelivet har jeg lagt bak meg etter maaange år på bøgda, i tillegg ha en samboer gjennom 2 år, så føler meg som en gammel bestemor blant barnehageunger.

Anonymkode: f0d7b...eca

[Gjest Linaria]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg litt alene på studiet mitt.. Går 1.året. Nesten alle i klassen er 19 år gamle jenter! Føler de er en gjeng med fjortiser som hyler, hvisker, skriker og ler i timen - forstyrrer for andre. Jeg er snart 23, og er ikke såå mye eldre, men føler meg så mye mer mentalt moden.. 

Anonymkode: 22ef6...05e

Sånn hadde jeg det også. Var 22 da jeg begynte på studiet mitt. Anbefaler deg å ikke stresse for mye med det. Gjør det du kan på studiene, men ikke se på det som krise om du ikke får mange venner. Du kan bli kjent med folk utenom universitetet også. Selv fikk jeg alle vennene mine når jeg dro på utveksling. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg litt alene på studiet mitt.. Går 1.året. Nesten alle i klassen er 19 år gamle jenter! Føler de er en gjeng med fjortiser som hyler, hvisker, skriker og ler i timen - forstyrrer for andre. Jeg er snart 23, og er ikke såå mye eldre, men føler meg så mye mer mentalt moden.. 

Anonymkode: 22ef6...05e

I feel you! Er 6-7 år eldre enn de aller fleste jeg studerer med. Går 3. året nå. Fant meg til rette etterhvert og har en god gjeng å være med, selv om de er mye yngre enn meg. Gi det litt tid Jeg følte meg litt alene det første året jeg også. 

Anonymkode: 8b785...e64

[AnonymBruker]

Æsj... Jeg lagde en litt vel optimistisk leseplan innenfor et fagområde. Nå må jeg utvide planen med to uker som gjør at jeg ikke blir ferdig før i slutten av mars. Jeg har planer om å lese gjennom hele fagboken, noe som er litt overkill. Det er imidlertid et stort fag, og vil utgjøre en viktig del av eksamen. Jeg får nok derfor igjen for å gå så grundig gjennom det. Nå må jeg bare ikke glemme alt det andre jeg skal lese på. Det vil jo etter hvert også få en plass på leseplanen (som vokser og vokser for hver dag som går). 

Det eneste som holder motivasjonen oppe akkurat nå er at jo mer jeg gjør nå, jo mindre blir det i eksamensperioden. 

Anonymkode: 739a7...4b9

[Katten.2.0]

Det å studere 200% er egentlig overraskende enkelt. Hadde det ikke vært for at jeg er så forbanna skippertaksmenneske #konstantstresset.

[Selma1984]

Sliter med å komme igang med bachelorskrivingen.... Savner å ha noen å skrive med...! Det er ikke så lett å jobbe selvstendig.

[Gjest Raindrops]

Veilederne mine er hypp på at jeg skal lage et nytt begrep, fordi teorien jeg bruker ikke tar høyde for et element som blir en sentral del av masteroppgaven min. Men hva faen. Jeg kan ikke bare lage et begrep, og da implisitt kritisere en teori jeg ikke føler jeg kan på langt nær nok om, og hva om jeg står der og forsvarer masteren min og sensor synes det er for teit at jeg driver å priker bori en ganske etablert teori innenfor fagfeltet. Jeg får magesår av dette. Samtidig er det sykt spennende og jeg er sååå gira på å se om jeg får til å argumentere frem noe brukbart. Det hadde vært så gøy, men fallhøyden føles så latterlig høy.

[AnonymBruker]

Er det flere som sitter med lesing/oppgaveskriving i dag? Jeg bestemte meg for å ikke gå på en sosial greie i dag for å lese, og det er litt bittersøtt. Jeg vet at jeg får mye ut av å bruke hele kvelden til lesing, men jeg hadde nok hatt godt av å være med på noe sosialt også. Det virket som et hyggelig opplegg. 

I tillegg så hører jeg også at naboene har startet vorset med dunkemusikk. Får håpe det ikke varer hele kvelden.

Anonymkode: 739a7...4b9

[Gardevoir]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det flere som sitter med lesing/oppgaveskriving i dag? Jeg bestemte meg for å ikke gå på en sosial greie i dag for å lese, og det er litt bittersøtt. Jeg vet at jeg får mye ut av å bruke hele kvelden til lesing, men jeg hadde nok hatt godt av å være med på noe sosialt også. Det virket som et hyggelig opplegg. 

I tillegg så hører jeg også at naboene har startet vorset med dunkemusikk. Får håpe det ikke varer hele kvelden.

Anonymkode: 739a7...4b9

JA, og jeg hater det! Det er min egen feil fordi jeg aldri starter med semesteroppgaver før i siste liten, og da må jeg ofre helgen. Men det klarer jeg jo ikke, så jeg kommer til å overgi meg og dra ut i dag eller i morgen. Så får jeg enda mindre tid fordi jeg er helt ubrukelig når jeg er fyllesyk og mister en hel dag på det, men det hindrer meg jo ikke i bli til stengetid likevel. Jeg tar 50 stp i år og henger så klart etter i alle fag (hvem ville ikke gjort det?), men det ene faget har jeg ikke engang begynt på. Eksamen er om 1 måned og jeg tenker at det er GOD TID. Hva driver jeg med? Det ER jo ikke det når man starter på side 1 og tar fire andre emner! Jeg vet at jeg KAN klare å lære meg det nødvendige på en måned. Men på bekostning av hva da? Hele mitt sosiale liv og alle de andre emnene jeg tar? Jeg liker å være student, men jeg liker ikke når virkeligheten biter meg i ræva. Det er jo tross alt min egen skyld, så det er ikke så veldig synd på meg. Men litt.

Én ting har jeg i hvert fall lært: Jeg kommer aldri igjen til å si at jeg skal bli flinkere til å prioritere neste semester. Det kommer ikke til å skje før det går skikkelig, skikkelig gærent. Men det er jo dømt til å gjøre det nå, da.

[NewInTown]

Å skrive bachelor er langt verre enn jeg hadde trodd. 

[Vackra]

Fikk tilbake en konteeksamen jeg følte en B var 100% sikret, kanskje til og med en A! 

Fikk C, akkurat samme som jeg hadde fra før. Nå vil jeg bare gråte   Føler meg så utrolig mislykket. Mamma spurte hvordan eksamen gikk, og da jeg svarte C sa hun bare "ok" og gikk. Dette er så pinlig.

 

(Misforstå meg rett, C er ok karakter, men på akkurat eksamen jeg tok MÅ jeg ha bedre enn C)

[Poppie]

1 time siden, Vackra skrev:

Fikk tilbake en konteeksamen jeg følte en B var 100% sikret, kanskje til og med en A! 

Fikk C, akkurat samme som jeg hadde fra før. Nå vil jeg bare gråte   Føler meg så utrolig mislykket. Mamma spurte hvordan eksamen gikk, og da jeg svarte C sa hun bare "ok" og gikk. Dette er så pinlig.

 

(Misforstå meg rett, C er ok karakter, men på akkurat eksamen jeg tok MÅ jeg ha bedre enn C)

Uff, den er kjip  Kan du ta den igjen, eller vil den ødelegge for et evt opptak til høsten?

[Vackra]

2 timer siden, Poppie skrev:

Uff, den er kjip  Kan du ta den igjen, eller vil den ødelegge for et evt opptak til høsten?

Det er dessverre en eksamen som ikke kan kontes, så jeg må enten beholde den, eller ta faget på nytt. Faget er stort, så det blir nesten et helt semester ekstra. 

Takk<3 Måtte bare klage ut litt her

[AnonymBruker]

Jeg sitter med alt for mye, og jeg føler meg nesten kvalt. Studier, søknad til et program og verv. De to første er det som er mest tidkrevende, og det som selvsagt er viktigst og betyr mest for meg. Jeg føler jeg har vanskeligheter bare med å balansere dette. Vervarbeidet i tillegg gjør at det er så mye å gjøre at jeg får litt angsttendenser. Nå er også vervarbeidet viktig for opptak til programmet. 

Anonymkode: 2866c...6f3

[NewInTown]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sitter med alt for mye, og jeg føler meg nesten kvalt. Studier, søknad til et program og verv. De to første er det som er mest tidkrevende, og det som selvsagt er viktigst og betyr mest for meg. Jeg føler jeg har vanskeligheter bare med å balansere dette. Vervarbeidet i tillegg gjør at det er så mye å gjøre at jeg får litt angsttendenser. Nå er også vervarbeidet viktig for opptak til programmet. 

Anonymkode: 2866c...6f3

Jeg tror nok du er i samme bås som mange av oss. Jeg føler rett som det er at jeg blir kvalt av alt som skal gjøres. Stresser og tenker og bekymrer meg over hvor mye som gjenstår, hvor lite tid jeg har, etc. Har funnet ut at det ikke går an i det lange løp. Når man stresser over arbeidsmengde ender det plutselig opp med at man får gjort INGENTING. Man må prioritere... og man trenger ikke være perfekt, få A på alt og ha all verdens med erfaring.