Selvtillits issues

[AnonymBruker]

Det sitter noen psykiske sperrer i hodet på meg. Spessielt når det kommer til trening. Jeg ønsker veldig og trene på treningssenter, treningsklubb, kampsport, dansing.. Men det er noe som bare gjør at jeg ikke takler det. Nervene bare kollapser helt og jeg blir overbevist om at jeg ikke klarer det.

Er det noen som har noen råd og komme med, er/var i samme situasjon? hvordan kom du/dere gjennom det? Jeg vil virkelig. men det ender alltid opp med at jeg trekker meg i sisste liten ut av panikk eller noe. Veldig kjipt!

(Spar meg for hovene komentarer, takk)

[AnonymBruker]

Nå kom jeg meg aldri helt over det her selv, så trener ikke på treningssenter lenger, jogger bare i skogen da jeg føler meg bedre der.

Men jeg holdt faktisk ut i et år etter å ha mannet meg opp i mange måneder, så forstår deg veldig godt. I starten fikk jeg en venninne til å ta følge med meg. OG etterhvert klarte jeg meg selv. Men dro alltid på tidspunkter jeg visste at det var få mennesker. Også hørte jeg alltid på musikk, og når jeg f.eks syklet så bare lukket jeg øynene og latet som om jeg var alene Og det funket i en viss grad

Dessverre så var jeg nesten alltid like sliten psykisk som fysisk etterpå, så ble til at jeg sa opp og løp ut i skogen igjen

Også var jeg alltid så anspent i nakken og fikk vondt i hodet etterpå, et problem jeg ikke har hatt siden jeg var liten unge og hadde heftig angst og var redd for alt.

(Men har du en venninne eller venn du kan trene med, så må jeg si at det hjalp VELDIG for meg:))

[angr]

Jeg sleit og sliter innimellom med samme problem selv. Det er et sammensatt problem for meg da, henger mest sammen med angst. Jeg klarte i en god periode for snart to år siden nå å skaffe meg abonnement på treningssenter hvor jeg også har tilgang på svømmehall. I begynnelsen benyttet jeg bare svømmehallen, det var nok å kvinne meg opp til det. Så etterhvert kvinnet jeg meg opp til å være med på fellestimer. Og da har jeg tatt en ting av gangen, når jeg har følt meg trygg på en ting har jeg prøvd en ny time, osv. Etterhvert turde jeg faktisk å gå i fellessalen for å jogge på tredemølle, deretter klarte jeg å be om et opplegg for styrketrening.

Jeg har perioder hvor jeg faller tilbake og ikke klarer å komme meg dit i det hele tatt, da forsøker jeg å jogge ute i skogen istedet. Noen dager klarer jeg heller ikke det, og da må jeg bare kaste inn håndkleet. Så har jeg gode perioder igjen hvor det går greit å trene. Jeg prøver å komme meg på trening ihvertfall en gang i uka. Jeg prøver å holde meg til tidspunkter som det er lite folk der, det hjelper for meg.

Jeg har veldig lyst til å begynne på kampsport, men har ikke kommet så langt enda at jeg har turt, men en vakker dag... Jeg må bare ta skritt for skritt.

Håper du får det til du også, for det er faktisk kjempeålreit når jeg får det til. Dobbelt opp, for det er gøy å trene og det føles godt å komme over bøygene.

[AnonymBruker]

Prøve å tenke gjennom hvorfor du tror du ikke skal klare det? Hva er det værste som kan skje? Du vet at du kanskje ikke får det til med en gang, men du vet også at øvelse gjør mester. Du vet at du må prøve og feile for å få til noe. Du vet det ikke er farlig å feile. Du vet at alle feiler ørten ganger gjennom livet. Hva skjer da? Ler de andre av deg? Mest sannsynlig ikke, men om de i så fall gjør det, har det noe å si? Er det ikke bare å le med?

Hvis du skal klare å gå på treningssenter etc så må du presse deg. Sett deg små mål og jobb aktivt for å nå dem. Og se for deg gleden du kommer til å føle etterpå når du har klart det. Det er en deilig følelse.