Selvforakt og diagnose!

[AnonymBruker]

Lurer på hva slags diagnose selvforakt kan gå under? Skal ta det opp med legen min, men har ikke time før om noen uker. Tenkte jeg skulle se om jeg fikk noen vettuge tilbakemeldinger her mens jeg ventet.

Har diagnosen panikkangst med agoraforbi fra før, men skal altså på ny utredning da jeg har tvangstanker og så har det kommet fram veldig i det siste at jeg hater meg selv og skylder på alt feil som skjer "fordi jeg er _____ "(dum, stygg, en taper, klarer ingenting, upålitelig osv)

Vel vel. Flere som hater seg selv?

(og JA jeg er anonym, fordi det alltid er noen som må slenge dritt og "ta deg" for ting du har skrevet her inne før osv. og med min selvtillit, er kritikk grusomt å takle )

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du at det trenger en diagnose, da?

Bare lurer. Jeg er selv et ganske mislykket prosjekt som aldri holder mål, jeg er en elendig skapning på alle måter- som mor, ansatt, kone, venn, menneske. Men jeg har aldri tenkt å gnåle på legen min for det. Det er da begrenset hva han skal gjøre med at jeg er håpløs

Hvorfor skal din følelse av håpløshet et problem for andre enn deg selv? Satt litt brutalt på spissen, hvorfor må du ha andres aksept for at du er en stakkar, når du vet det så utmerket godt selv?

[Gjesten]

Det blir vel "dårlig selvtillit" som i grunnen ikke er en diagnose, men et svært vanlig fenomen. Du kan jo høre med legen din, men tror ikke det finnes noen diagnose for selvforakt.

[Gjest Mamma_Jeg?]

Hvorfor mener du at det trenger en diagnose, da?

Bare lurer. Jeg er selv et ganske mislykket prosjekt som aldri holder mål, jeg er en elendig skapning på alle måter- som mor, ansatt, kone, venn, menneske. Men jeg har aldri tenkt å gnåle på legen min for det. Det er da begrenset hva han skal gjøre med at jeg er håpløs

Hvorfor skal din følelse av håpløshet et problem for andre enn deg selv? Satt litt brutalt på spissen, hvorfor må du ha andres aksept for at du er en stakkar, når du vet det så utmerket godt selv?

Andres aksept? Nei nei. Da har du misforstått. Jeg har vært feildiagnostisert i 4 år og gått på feil medisiner. Det døde jeg nesten av. Jeg vil bare vite hva slags diagnose jeg har slik at jeg kan begynne på noen medisiner som fungerer for en gangs skyld

[Gjest Mamma_Jeg?]

Andres aksept? Nei nei. Da har du misforstått. Jeg har vært feildiagnostisert i 4 år og gått på feil medisiner. Det døde jeg nesten av. Jeg vil bare vite hva slags diagnose jeg har slik at jeg kan begynne på noen medisiner som fungerer for en gangs skyld

btw gadd ikke være anonym lenger, så kanskje andre tør å være seg selv også. mye lettere å slenge dritt og være frekk når man er anonym vet jeg..

[Gjest Mamma_Jeg?]

Det blir vel "dårlig selvtillit" som i grunnen ikke er en diagnose, men et svært vanlig fenomen. Du kan jo høre med legen din, men tror ikke det finnes noen diagnose for selvforakt.

har ikke "dårlig selvtillit" ok... huff, jeg ba om svar fra folk som hadde erfaring, ikke som kommer her og bagatelliserer!

[AnonymBruker]

Det går ikke på dårlig selvtillit nei. Dårlig selvtillit handler om at du tror du ikke klarer noe eller ikke mestrer.

Dette stikker dypere. Som selvfølelsen og egenverdi. Jeg sliter med det samme selv. Jeg har selvtillit, for jeg får til ting. Har alltid vært flink på skolen og alltid vært flink. Men jeg hater meg selv. Jeg ser ikke at jeg har noen verdi i meg selv. Jeg ser ikke at noen i hele verden noensinne kan elske meg. Jeg klarer ikke elske meg.

Jeg har opplevd grov omsorgssvikt. Derfor sliter jeg med denne selvforakten. Jeg bruker ikke medisiner, men går jevnlig i terapi. Dette tar tid, men jeg tror uansett ikke dette kan rettes på over natta.

[AnonymBruker]

Men, jeg må legge til at jeg tror det lar seg gjøre, å rette det opp. Men det er en lang vei og en hard jobb å lære å bli glad i seg selv.

[AnonymBruker]

Andres aksept? Nei nei. Da har du misforstått. Jeg har vært feildiagnostisert i 4 år og gått på feil medisiner. Det døde jeg nesten av. Jeg vil bare vite hva slags diagnose jeg har slik at jeg kan begynne på noen medisiner som fungerer for en gangs skyld

Skjønner at du ikke er enig med meg, men jeg står likevel på mitt. Jeg mener ikke å undergrave hva du føler, eller tenker, men jeg synes fremdeles at "selvforakt" er en relativt meningsløs diagnose.

Om du eller jeg synes vi er håpløse, udugelige, dårlige og stygge, er det virkelig et problem... så lenge vi gjør jobben vår? Som barn, søstre, koner, mødre, ansatte?

Jeg for min del er elendig. Det er bare et tidsspørsmål før noen gjennomskuer meg. I mellomtiden tenker jeg det jeg tenker, og lar andre tenke det de tenker. Jeg lever på en tynn knivsegg, men så lenge vi har et stort huslån så er mine følelser underordnet.

Og jeg er fremdeles grunnleggende uenig i at min manglende selvfølelse skal ha noe som helst med det offentlige helsevesen å gjøre.

[Gjesten]

har ikke "dårlig selvtillit" ok... huff, jeg ba om svar fra folk som hadde erfaring, ikke som kommer her og bagatelliserer!

Jeg mente svaret mitt alvorlig og jeg står ved det. Jeg prøvde å være på din side her, men nå synes jeg bare du sutrer. Jeg sa jeg mente du skulle prate med legen din om det, så jeg tok deg jo seriøst. Jeg mente ikke å bagatellisere problemene dine, men jeg synes det motsatte av bagatellisering kan være like farlig. Hvis du slår tåen din i dørkarmen er ikke det fordi du er kronisk klossete. Hvis du snubler en dag, har du ikke nødvendigvis et indre øre-problem. Jeg trenger svært mye søvn, har jeg ME?

[animelona]

Høres ut som at du er deprimert? Har du blitt mobbet?