Gjest Survival Skrevet 3. oktober 2011 #21 Skrevet 3. oktober 2011 Hva med å jogge i fjæra f.eks? Der er det omtrent ingen folk. Det er selvfølgelig litt vanskeligere underlag å jogge på, men har man gode sko som ikke glir, tror jeg det skal gå bra.
Dragonfly84 Skrevet 3. oktober 2011 #22 Skrevet 3. oktober 2011 Kjempebra at du kom deg ut TS! Jo mer du er ute og ser det går bra, jo lettere blir det forhåpentligvis Jeg tenkte også på... er det like ille på treningssenter? Hvis du jogger på ei mølle langt borti et hjørne? Jeg har ikke angst for at folk skal se, som du har, men jeg tenker jo litt på om folk ser hvor dårlig form jeg er i. Jeg føler i hvert fall at det er mye lettere på senter enn ute, for på senter ser jeg så mange som ikke aner hva de driver med, så da tenker jeg at jeg ikke er så ille :gjeiper: Og så føler jeg meg egentlig mindre exposed som du sier, fordi der er jeg bare en av mange som trener.
otilie Skrevet 3. oktober 2011 #23 Skrevet 3. oktober 2011 føler meg dum om jeg jogger jeg og. jeg er ikke godt trent om dagen, så jeg må ta noen pauser så jeg ikke sliter meg helt ut. Så om noen ser meg da tenker jeg at de tenker 'herregud hun der er lat..' osv Vet det er teit... ikke har jeg noe ordentlig joggeutstyr heller. Føler meg som en fretexslave når det kommer andre personer joggende i ordentlige joggebukser og sko liksom Mens jeg løper rundt i tights, en fillete jakke (det er yndlingsjakka mi xD) og de gamle joggeskoene til mamma Men ja, man må vel egentlig bare drite i det... jeg tenker ikke negativt om andre som jogger uansett heller... vi får oppmuntre hverandre!! xD
angr Skrevet 3. oktober 2011 #24 Skrevet 3. oktober 2011 Hvorfor er du så sur? Hvorfor skal din angst ha vært værre enn andres? Hvorfor skal noen alltid si "Du vet ikke hva du snakker om". Hva faen vet du om det? Få hodet ut og se deg litt rundt om i verden. Ikke alle vil la seg kontrollere av angsten, og noen har sterkere vilje enn andre. Da er det lettere, jeg skrev jo også : ikke alle er som meg. Det er sjelden jeg blir irritert, men det er mange som driver med ansvarsfraskrivelse og later som de ikke har fått utdelt egen tankevirksomhet som man kan gjøre noe med. Mener du at du ikke har noe som helst kontroll på dine egne handlinger? Skal man ikke prøve selv å fikse problemet? Bare la det fare med...ja det kan du velge om du vil det, men det som gjorde at jeg til slutt kom meg på butikken og kiosken etter å ha nektet å gå utafor døra i 3 måneder var dette med at jeg jeg visste det bare kom til å gå dårligere. Hva er feil med at jeg prøver å motivere TS på måten jeg motiverte meg selv ? Er det dumt av meg å forsøke å vise hva som hjalp meg? Du har ikke fasiten. Det er mulig jeg ble litt for fyra opp og svarte litt fort. Jeg oppfattet det sikkert på en litt annen måte enn det var ment. Det jeg reagerer på er alle disse velmenende rådene om å tenke positivt. For meg gjorde det faktisk ting enda verre i en periode hvor ting var tøft. Jeg hadde ikke behov for å tenke positivt for harde livet og presse vekk de "negative" følelsene. Jeg sier "negative" fordi jeg følte det ikke var akseptert å ha andre følelser enn glede. ALLE følelser er viktig. Vi har dem for en grunn. Følelsene våre er faktisk informasjon. Jeg hadde behov for å være sint og gråte. Jeg har fortsatt behov for å være lei meg og føle på alle følelsene. Det at jeg ikke føler det er rom for å føle de følelsene jeg har, det gir meg enda mer angst. Jeg har flere strategier for å klare å gjøre ting som gir angst. For eksempel syns jeg det er lettere å jogge når det regner, for da er ikke så mange andre ute. Eller tidlig på morgenen eller til tidspunkter hvor jeg vet det er færre mennesker. Legg en slagplan for når og hvordan det føles lettere for deg. I tillegg anbefaler jeg deg å kanskje finne ut av hva angsten bunner i og hvordan bearbeide. Jeg har fått det litt lettere gjennom å akseptere at jeg har angst, jeg gir meg selv litt rom. Jeg gir ikke opp, jeg vil fortsatt. Men jeg aksepterer at noen dager trenger jeg ikke presse meg selv for hardt. 1
Dragonfly84 Skrevet 3. oktober 2011 #25 Skrevet 3. oktober 2011 Jeg har fått det litt lettere gjennom å akseptere at jeg har angst, jeg gir meg selv litt rom. Jeg gir ikke opp, jeg vil fortsatt. Men jeg aksepterer at noen dager trenger jeg ikke presse meg selv for hardt. Ja, man må "choose your battles", det er ikke alltid det går, men da går det kanskje en annen dag Hvis du har så angst at beina skjelver og ikke bærer deg sier det seg selv at joggetur ikke er det lureste akkurat da. Du har veldig rett i at angsten er der for en grunn, og den prøver å fortelle deg noe. Angst er ikke alltid veldig konstruktivt (som i de dager jeg var redd for å ta t-bana) men den prøver på det eneste viset den kan, å fortelle deg at "nå må du jammen passe på", for eksempel.
Gjest shirelle Skrevet 4. oktober 2011 #26 Skrevet 4. oktober 2011 (endret) Dropper å jogge i dag fordi jeg er veldig støl i dag Ikke fordi jeg ikke tør :D Men det er vel nå musklene mine trenger hvile. Tror det skal gå helt fint å jogge fremover. Det største problemet mitt blir at det jo er litt slitsomt. Men ikke skummelt. Denne tråden hjalp meg faktisk en del, tusen takk for fine og hjelpende svar her ...Eller kanskje jeg skal jogge i dag likevel. Leste bare så mye om at det ikke var lurt å trene når man er støl, men så leste jeg at det ikke gjorde noe... Endret 4. oktober 2011 av shirelle 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå