Lavt stoffskifte

[Ibanez]

Jeg har tatt blodprøver i forbindelse med noen medikamenter jeg har skal begynne på. Det ble oppdaget for lavt stoffskifte og skal snart inn for å sjekke dette ut mer. Trolig har jeg hatt det så lenge at jeg ikke har merket symptomene.

Symptomene på lavt stoffskifte ser det ut som jeg har bla.; dårlig hukommelse, forstoppelse og hes og mørk stemme.

Psykologen min sa at det også kunne bidra en del til depresjonen min.

Jeg håper ikke jeg må ta tabletter hver dag for resten av livet, slik som jeg har lest at noen andre må.

Hvor lang tid tok det før du merket bedring etter medisiner/ evnt annen behandling og følte du at du fikk "livet tilbake"?

Leste på en annen tråd at en bruker skrev det, så jeg må si jeg har noen forhåpninger til at lavt stoffskifte kan være roten til mye både psykisk og fysisk.

Endret 1. oktober 2011 av Ibanez

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke bidra med så mye, men tenk hvor mye bedre det er å ta en liten pille og merke stor forskjell i hverdagen, enn å ikke få tatt medisin som kunne ha hjulpet? Du må heller se positivt på at du kan få hjelp til noe som kan bedre hverdagen din

[AnonymBruker]

Jeg fikk påvist lavt stoffskifte da jeg var 16 år tror jeg, og tar en pille daglig fortsatt (er 20 nå). Det er jo veldig ulikt hvordan man opplever det lave stoffskiftet, jeg følte meg bare sliten og trøtt. Med pillene føler jeg meg ikke like slapp, som når jeg går uten. har aldri opplevd at jeg "mistet livet mitt", slik at jeg måtte ha medisinen for å "få det tilbake". Kan hende fordi legen oppdaget fort at jeg hadde lavt stoffskifte, ettersom min mor også har det - og det kan være arvelig.

Det er ikke så ille å ta en liten pille hver dag, når det gjør at klarer å konsentrere deg bedre på skolen, er opplagt og ellers kvikk og rask. Jeg tar stoffskiftepillen sammen med p-pillen min hver morgen, slik husker jeg begge to

[*Frida*]

Eg fekk oppdaga lågt stoffskifte når eg var rundt 25 år, midt i studier. Fungerte ikkje i kvardagen, hadde problemer med søvn, konsentrasjon og svak depresjon. Veldig asosial. Det tok et par månadar med medisiner før eg var ok igjen. Greidde å fullføre studiet med et par ekstra eksamenar siste året, et år etter diagnosen.

Eg har ingen problemer med å ta mine 2 piller kvar dag. Anser meg sjølv som 'frisk' i dag. Kjenner det på kroppen når dosen er litt feil (stoffskiftet har vore litt variabelt, sannsynligvis pga 2 svangerskap dei siste åra), då er det berre å be om legetime for å sjekke verdiane og justere dose.

[Dragonfly84]

For mange er det ikke bare å "ta en pille så blir man frisk". Vil bare ikke gi deg for store forhåpninger. Mange blir jo selvfølgelig mye, mye bedre, men ikke alle blir helt som før. Da jeg fikk påvist hypotyreose ble jeg fortalt av legen at det bare var å ta en pille, så ville alt bli som før. Det ble ikke som før, men det er bedre. Det stemmer at du må ta pille hver dag resten av livet, for det er kronisk, men å ta en pille hver dag er ikke noe problem. Jeg har det på nattbordet sammen med ei flaske vann, så jeg tar det i forbindelse med at jeg står opp. Jeg merka bedring såpass gradvis at jeg vet ikke helt hvor lang tid det tok (en mnd eller to?), det var også vanskelig å finne ut hvilken dose som passer meg best. Får jeg for høy dose blir jeg urolig, får ikke sove og alt føles bare "feil" (klarer ikke beskrive det bedre), får jeg for lav dose blir jeg veldig, veldig sliten, glemsk, fryser mer osv. Og jeg føler meg ikke bra når jeg endrer på dosen, så de periodene der jeg prøver å finne riktig dosering er ikke bra.

Jeg føler ikke at jeg har fått livet tilbake som du sier, jeg følte vel ikke at jeg hadde "mista" det noen gang. Jeg merka ikke at jeg hadde lavt stoffskifte til å begynne med, annet enn at jeg hadde gått opp i vekt, frøs veldig, hadde dårlig konsentrasjon og var sliten, men jeg visste ikke at det hadde med stoffskiftet å gjøre, trodde det bare var studenttilværelsen som gjorde at jeg var sliten. Uansett, jeg var sliten før jeg begynte på levaxin og jeg føler meg sliten nå... men hvis jeg glemmer å ta pillene merker jeg at jeg blir verre, så pillene hjelper jo.

Det er vanskeligere å holde vekta etter at jeg fikk lavt stoffskifte. Jeg kan gjøre og spise akkurat det samme som samboeren min, og mens hun går ned i vekt tar det meg en måneds tid før kroppen min "skjønner" at jeg skal ned i vekt. Det går saktere, men det går!

Et annet problem er blodsukkeret. Jeg var på volvat og prata med en lege som har lavt stoffskifte selv, og hun sa at en med lavt stoffskifte reagerer annerledes enn en med vanlig stoffskifte. Slik at hvis jeg spiser bare karbohydrater skyter blodsukkeret i været og kræsjer veldig fort, mens en annen person kan klare seg lenger uten mat. Det beste rådet jeg har fått er å spise proteiner til hvert måltid. Du kan godt spise f.eks. brød, men ha proteinrikt pålegg. Hvis jeg spiser noe med mest karbohydrater går det helt fint, helt til jeg ca 3 timer etterpå "slutter å virke", som jeg kaller det. Jeg blir helt energiløs og tiltaksløs. Så det med å spise proteiner til alle måltider er hvert fall noe å tenke på

Det var ikke meninga å høres så negativ ut, jeg høres jo ut som ekstremdanskene på sonjas stoffskifteforum... Poenget mitt var egentlig at hvis du vet mye om sykdommen så kommer du langt! Bare det at jeg fikk vite mer om kosthold har gjort en STOR forskjell for meg. Enkelte ting får du sjelden vite av legene. Som at T3 er viktig. Har du for lave T3-verdier føler du deg ikke bra, og det blir ikke alltid sjekka på blodprøvene. Og at man ikke skal ta jerntilskudd samtidig som levaxinen, men i hvert fall to timer etter. Og at det bør gå en halvtimes tid mellom det at man tar pillen(e) og at man spiser. Hvis man vet en del sånne ting selv, så slipper man nedturene som kan komme av at man rett og slett vet for lite om sykdommen selv. Mange er jo heldige og merker ikke noe særlig til sykdommen. Håper du er en av dem!

[AnonymBruker]

Med lavt stoffskifte må du regne med å gå på medisiner resten av livet, så det er vel best å forsone seg med det. Jeg har gått på medisiner for høyt stoffskifte i noen år nå, og kan ikke si det ødelegger livskvaliteten min akkurat, det er mange sykdommer som gir større bekymringer enn akkurat det. (Jeg har jo håp om kutte medisinene etterhvert, men det er ikke garantert det heller.) Så lenge medisinering faktisk hjelper og du slipper symptomene ville jeg forsøkt å se positivt på at du har en sykdom det finnes medisiner mot.

[Ibanez]

Det var ikke meningen å høres så negativ ut

Jeg er glad for a det ble oppdaget, da en psykiater/psykologen min sa at det kunne være noe av svaret til at jeg føler at jeg " ikke fungerer som alle andre i hverdagen". De gav meg noen forklaringer og viste litt hvordan det fungerte på feks søvn/hukommelse som jeg sliter mye med.

Jeg er veldig glad for at det ble oppdaget og jeg håper (selv om det kanskje ikke er så realistisk?) at når jeg begynner å medisineres, vil ting løse seg opp en god del.

Så når stoffskiftet blir normalt, kan vi også se hvordan det står til på andre områder og så behandle dem også.

Jeg har veldig store problemer med å svelge tabletter samt å huske å ta de, derfor håpte jeg på en kort periode med tabletter før de stabiliserte seg og ble normale igjen.

Men om det er piller som skal til hver dag for at jeg kan få det bedre så er jeg absolutt villig til å ta dem, selv om det er ubehagelig.

Dragonfly84; Takk for langt utdypende svar! Er stoffskiftet ditt normalt nå? Jeg sliter med å gå ned i vekt, menter du at det vil bli lettere for kroppen å forstå at jeg vil ned når det er normalt? Det går sakte her altså

[Gjest ticket]

Jeg blir veldig deprimert om stoffskiftet er for lavt over tid, så det kan godt hende at depresjonen slipper litt taket når du blir riktig medisinert.

Ellers kan jeg bare signere Dragonfly.

Endret 2. oktober 2011 av ticket

[AnonymBruker]

Dragonfly sa mye fornuftig.

Jeg synes det er lett å huske medisinen hver dag. Jeg har en dosettboks som ligger ved siden av pc'n. Levaxin er forresten veldig små tabletter. Du må nok belage deg på å ta de resten av livet. Et viktig tips er at når du føler deg bra så ta en blodprøve da også. Det viser nemlig hva som er ditt normalnivå og det er det som er viktig. Jeg har ennå ikke funnet riktig medisindose og jeg har holdt på i 3 år. Jeg er nok mer der Dragonfly er. Har vel innsett at jeg aldri får tilbake energinivået mitt.

[Dragonfly84]

Jeg har veldig store problemer med å svelge tabletter samt å huske å ta de, derfor håpte jeg på en kort periode med tabletter før de stabiliserte seg og ble normale igjen.

Men om det er piller som skal til hver dag for at jeg kan få det bedre så er jeg absolutt villig til å ta dem, selv om det er ubehagelig.

Dragonfly84; Takk for langt utdypende svar! Er stoffskiftet ditt normalt nå? Jeg sliter med å gå ned i vekt, menter du at det vil bli lettere for kroppen å forstå at jeg vil ned når det er normalt? Det går sakte her altså

Pillene er små, og kan også deles Stoffskiftet ditt vil ikke normalisere seg av en "medisinkur", de pillene du kommer til å ta er bare kunstig tilførsel av hormonene kroppen din ikke lager nok av selv. Så du må fortsette å tilføre kroppen det hver dag.

Når det gjelder spørsmålet ditt: Hmm. Det er vel egentlig litt høyt i følge noen leger, siden TSH'en ligger på 0,04 eller noe sånt. Men T3 er bra, og T4 ligger på 18-19, og der må den være for at jeg føler meg grei. Den legen jeg har prata med som har mest peil på stoffskifte mener at dosen jeg har er bra. Så det var langversjonen av svaret, og kortversjonen er: ja :gjeiper:

Ja, det vil bli lettere å gå ned i vekt når du finner riktig dose levaxin, men det vil ikke bli lett. Som jeg sa går det mye saktere for meg enn for samboeren min, men det går!

[Gjest norah]

Jeg hadde relativt kraftige symptomer, iallefall mye mer enn hva legen forespeilet meg. Tok 3 år å diagnostisere det(ble ikke trodd fordi jeg var ung), og begynte på medisiner for 8 år siden. Har hatt vanskeligheter med å finne perfekt dose, men føler meg relativt optimal idag(kan være sosial som andre, trene og jobbe sålenge jeg passer på livsstil og tilrettelegger litt). Symptomene kommer ganske klart bare jeg varierer litt på dosen for høyt eller for lavt. Etter jeg tok halv dose ei uke med feiltakelse skjønte jeg at medisinen har stor positiv innvirkning, hadde aldri i verden klart meg uten. Se på det som et tilskudd til noe du produserer for lite av istedetfor "medisin".

[AnonymBruker]

Jeg har veldig store problemer med å svelge tabletter samt å huske å ta de, derfor håpte jeg på en kort periode med tabletter før de stabiliserte seg og ble normale igjen.

Men om det er piller som skal til hver dag for at jeg kan få det bedre så er jeg absolutt villig til å ta dem, selv om det er ubehagelig.

AB#6 igjen:

Jeg hadde akkurat de samme bekymringene da jeg ble syk. Var elendig på å svelge piller, og i starten glemte jeg dem hele tiden. (Fokusproblemer var jo også et av symptomene på det høye stoffskiftet.)

Men Levaxin-pillene er bittesmå, og lette å svelge, og det blir en vanesak, så etter kort tid var dette relativt uproblematisk. Det med å huske dem er også noe som kommer etterhvert, men et tips i starten er å lage deg et ark med datoer, og krysse av hver gang du har tatt medisinenene dine. Heng opp arket et sted du må se det hver dag, for meg ble det på pc-pulten, men kjøleskapet eller på badespeilet funker sikkert også. Etter et par måneder med dette opplegget var rutinen inne, og jeg kunne droppe arket.

[Suzy]

Jeg fikk påvist lavt stoffskifte for et drøyt år siden - ved en tilfeldighet. Hadde ikke merket noe selv, men på en sjekk så ble dt oppdaget. Ble satt på medisiner og kan trygt si at jeg har fått et nytt liv ja

Jeg har nemlig blitt utrolig mye mer energisk etter at jeg ble satt på rett dose Levaxin. Jeg sover mindre, har mer energi og føler meg rett og slett piggere på alle vis. Det er herlig og hjelper veldig i hverdagen.

Jeg hadde ikke merket at jeg var blitt mer sliten eller uopplagt, for dette har antagelig pågått noen år og kommet så gradvis at jeg ikke har merket noe tl det - men gjett om jeg merket forskjell når jeg først ble medisinert skikkelig!

[AnonymBruker]

Jeg var helt ute av det da jeg hadde lavt stoffskifte uten at legen hadde diagnostisert det ennå. Den alltid skoleflinke, sosiale, treningsglade jenta strøk plutselig i alt, ville ikke dra på fest og orket ikke å trene Merket virkning med én gang jeg begynte på Levaxin, deretter har det vært mange oppturer og nedturer i forbindelse med dosejustering i månedene etterpå, og først etter 6 måneder kom jeg opp på et noenlunde stabilt, godt nivå. Og det var først da medisinen begynte å virke at jeg skjønte hvor ille jeg faktisk hadde vært.

[Gjest tantenipsy]

Jeg har nettopp vært hos legen å tatt blodprøver, fordi jeg er trett, slapp, deppa, tiltaksløs, får plutselig grov, raspete stemme, klumpfølelse i halsen, håret vokser sakte, huden er tørr, sliter med forstoppelse (men innimellom diare), hoven i ansiktet og hendene når jeg våkner.

Hun tok prøve på TSH og fritt tyroxin.

Er litt bekymret nå fordi jeg har lest at disse prøvene hos noen kan være innenfor "normalområdet", selv om man har lavt stoffskifte. Og at en prøve som heter Anti-TPO kan være den eneste som slår ut.

Noen som vet mer om dette?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp vært hos legen å tatt blodprøver, fordi jeg er trett, slapp, deppa, tiltaksløs, får plutselig grov, raspete stemme, klumpfølelse i halsen, håret vokser sakte, huden er tørr, sliter med forstoppelse (men innimellom diare), hoven i ansiktet og hendene når jeg våkner.

Hun tok prøve på TSH og fritt tyroxin.

Er litt bekymret nå fordi jeg har lest at disse prøvene hos noen kan være innenfor "normalområdet", selv om man har lavt stoffskifte. Og at en prøve som heter Anti-TPO kan være den eneste som slår ut.

Noen som vet mer om dette?

Det eksisterer nokså bred enighet om at hvis pasienten har symptomer på lavt stoffskifte og i tillegg har unørmalt høy anti-TPO, og pasienten ønsker det, så kan/skal det igangsettes i alle fall en prøvebehandling med Levaxin eller andre stoffskiftemedisiner (men i de aller fleste tilfellene er det nok Levaxin man prøver i første omgang).

TSH og FT4 kan være normale samtidig som anti-TPO er unormal, ja. Man kan også ha unormalt lav FT3, noe som også kan forårsake symptomer på lavt stoffskifte. Derfor burde legen din ta både TSH, FT4, FT3 og anti-TPO. At én av disse verdiene er dårlig kan være nok til å gi deg symptomer.

Dette er visstnok ganske rimelige tester å ta, så det er ingen grunn til at legen ikke skal ta dem, når du har de symptomene som du har. Men så kan det jo hende at du har for høy TSH og/eller for lav FT4 også! (Men selv da vil det likevel være nyttig å ha verdiene for anti-TPO (for å vite noe om årsaken) og FT3...)

[Ibanez]

Takk for svar alle sammen, det er bare å krysse fingrene nå

[AnonymBruker]

Det eksisterer nokså bred enighet om at hvis pasienten har symptomer på lavt stoffskifte og i tillegg har unørmalt høy anti-TPO, og pasienten ønsker det, så kan/skal det igangsettes i alle fall en prøvebehandling med Levaxin eller andre stoffskiftemedisiner (men i de aller fleste tilfellene er det nok Levaxin man prøver i første omgang).

TSH og FT4 kan være normale samtidig som anti-TPO er unormal, ja. Man kan også ha unormalt lav FT3, noe som også kan forårsake symptomer på lavt stoffskifte. Derfor burde legen din ta både TSH, FT4, FT3 og anti-TPO. At én av disse verdiene er dårlig kan være nok til å gi deg symptomer.

Dette er visstnok ganske rimelige tester å ta, så det er ingen grunn til at legen ikke skal ta dem, når du har de symptomene som du har. Men så kan det jo hende at du har for høy TSH og/eller for lav FT4 også! (Men selv da vil det likevel være nyttig å ha verdiene for anti-TPO (for å vite noe om årsaken) og FT3...)

Takk for svar, får bare vente på prøvesvarene, evt be om at hun tar flere prøver.