Tårer

[patchouly]

TÅRER

Den svarte lakken glinser på neglen min, øynene blir dosete av nære tårer. Men hvordan kan jeg gråte nå, i hele sommer har tårene tatt over. Og det har gjort meg sterk, litt for sterk. Ingen kan få de frem i offentlighet, ingen smerte kan ta dem frem nå. Lyden av den fine pianomusikken som strømmer ut av høytalerne, de kan få dem frem. For musikk sier så mye, den sier så mye selv uten tekst. All forvirringen i hodet, ingen enkle veier å ta. Kan skjenne tyngden på skuldrene mine, håper at noen kan komme å hjelpe meg med det. Men når jeg tenker over det, så vil jeg ikke ha noe hjelp, vil bare greie meg alene. For jeg har hatt gode stunder, og har gode minner. De vil også vare, og holde meg i live. Kunne forstå hva jeg har å leve for.Men også se mine feil hver dag og ikke kunne gjøre noe med dem. Prøve å kutte dem vekk, skyve dem vekk. Hvis noen bare kunne holde rundt meg og si de elsket meg selvom jeg er den jeg er med mine feil og problemer. Bare holde meg uten ord i vente, nei for uten forventinger. Hånden min presset seg ved kinnet mitt, og hodet mitt ble støttet. Det å sminke seg, bytte stil eller farge håret osv forandrer deg ikke, du er fortsatt den samme, uansett hva du gjemmer deg bak. I min hverdag er jeg gjemt bak masse og alt jeg kan gjemmemeg bak. For ingen skal få kjenne meg, mine sorger. Samler dem på et sted, og på det stedet skal de bli. Ingen ord får bringe dem ut, og heller ingen tårer...for tårer avslører alt, med en gang den første er ute...tårer