Hvilke utdanninger gir mest respekt?

[AnonymBruker]

Er det sånn at alle økonomer er grådige, alle leger er snille og altruistiske, alle psykologer sliter selv, og alle advokater har ekstremt stort markeringsbehov? Bare lurer! Hvordan respekterer du forskjellige utdannelser, og hvorfor. Hvilke respekterer du mest og minst!

[Berentsens]

Jeg respekterer alle slags utdannelser. Men jeg respekterer ikke de som ikke gjør jobben sin på en god måte. F.eks. leger som ikke er interessert i prate med pasientene sine og skape trygg og god kontakt, butikkansatte som er sure og sinte, lærere som ikke klarer å lære bort til elevene, drosjesjåfører som ikke kan kjøre osv.

[QueenConnie]

LOL.. Dette hadde jeg faktisk ikke tenkt på. Var nesten litt morsomt.. Jeg har alltid hatt ett stort markeringbehov og er på vei til å bli advokat.. selvrealisering på høyt-nivå for meg nå!

[Gjest Survival]

LOL.. Dette hadde jeg faktisk ikke tenkt på. Var nesten litt morsomt.. Jeg har alltid hatt ett stort markeringbehov og er på vei til å bli advokat.. selvrealisering på høyt-nivå for meg nå!

Hahaha!

Vel, jeg har mer respekt for noen yrker enn andre. Det går på det at jeg har mer respekt for yrker som har lang utdannelse, eller er tunge jobber som krever mye fysisk og/eller mentalt, eller yrker hvor man må arbeide mye for å tjene noe. En sosionom er en sosionom, jeg tenker ikke så mye over det. Men en psykolog har kjempet seg gjennom et beinhardt studium for å få gode nok karakterer for deretter å jobbe hver dag med mennesker som sliter. Det må da tære på en selv. Og nei, ikke alle psykologer får psykiske problemer selv av dette, og det er det jeg ser på som beundringsverdig! Rettsvitenskap er et beinhardt studium det også, og det krever gode muntlig og skriftlige evner, og en stor dose nysgjerrighet. Det respekterer jeg! En murer gjør et arbeid som krever sitt fysisk. Etter mange år i bransjen er det sannsynlig at mureren får ryggproblemer eller andre fysiske skader, fordi arbeidet er så tungt. Derfor respekterer jeg dem som tar på seg jobben som murer. En bildekunstner er en bildekunster. Selv om at bildekunstneren skaper fin kunst og jeg respekterer personen, ser jeg ikke opp til yrket direkte.

[Gjest WendyClear]

Jeg har faktisk bare møtt en lege som virkelig var snill og omsorgsfull, de andre har bare gjort jobben sin uten å ha mye forståelse for hvordan pasienten har det. Så alle leger er nok desverre ikke over gjennomsnittet snille mennesker (sier ikke at de er slemme..). Jeg har mer respekt for psykologer, de jobber faktisk for å kurere og hjelpe pasienten uten å gi ut en haug med medisiner som dekker over symptomene.

hmmm.. har minst respekt for teologer kanskje, selvom jeg har generelt respekt for folk som tar høyere utdannelse.

edit: Jo.. frisører har jeg ikke så mye til overs folk.. Desverre...

Endret 1. oktober 2011 av WendyClear

[Yme]

Sånn i utgangspunktet, før man kjenner menneskene og bare har fordommene sine å gå etter, har jeg minst respekt for autoritære yrker, da min erfaring er at disse ofte virker som sånne "jeg blei mobba mye da jeg var liten, så nå skal jeg ta igjen!", og sånne yrker hvor folk blir veldig "jeg er utdannet dette, så jeg veit selvfølgelig bedre enn alle andre!" som feks leger og skjefer (de som er utdannet til skjefer... ikke de som har jobbet bra og blitt forfremmet).

Yrker jeg har respekt for er ting som feks. brannmenn og lærere... Brannmenn må jo være ganske modige til tider, og lærere må tåle en god del drittslenging og møkka fra unge mennesker som de faktisk bare prøver å hjelpe.

[sequin]

Egentlig respekterer jeg alle som tar seg ordentlig utdannelse, de personene som legger sjelen sin og mye arbeid i utdannelsen sin for å bli best mulig.

Det respekterer jeg-

[Gjest shirelle]

Jeg er grådig og skal bli økonom

[Gjest WendyClear]

Sånn i utgangspunktet, før man kjenner menneskene og bare har fordommene sine å gå etter, har jeg minst respekt for autoritære yrker, da min erfaring er at disse ofte virker som sånne "jeg blei mobba mye da jeg var liten, så nå skal jeg ta igjen!", og sånne yrker hvor folk blir veldig "jeg er utdannet dette, så jeg veit selvfølgelig bedre enn alle andre!" som feks leger og skjefer (de som er utdannet til skjefer... ikke de som har jobbet bra og blitt forfremmet).

Men de kan jo faktisk bedre enn "alle andre", de har jo studert det i mange år og samlet inn all info som er på dette feltet. Jeg liker bedre sjefer som kan ledelse og har utdannelse til det de jobber med framfor de som startet nederst i bedriften og jobbet seg oppover faktisk. Men nå studerer jeg jo selv for å jobbe innen ledelse da. Kanskje det er fordi jeg skal ta igjen?

[Yme]

Men de kan jo faktisk bedre enn "alle andre", de har jo studert det i mange år og samlet inn all info som er på dette feltet. Jeg liker bedre sjefer som kan ledelse og har utdannelse til det de jobber med framfor de som startet nederst i bedriften og jobbet seg oppover faktisk. Men nå studerer jeg jo selv for å jobbe innen ledelse da. Kanskje det er fordi jeg skal ta igjen?

Jeg er ganske sikker på at en som har jobba i en bedrift i 40 år, og jobba seg opp gjennom de forskjellige stillingene som er der, kan ganske mye mer enn en som er utdannet "sjef" :gjeiper:

[Gjest WendyClear]

Jeg er ganske sikker på at en som har jobba i en bedrift i 40 år, og jobba seg opp gjennom de forskjellige stillingene som er der, kan ganske mye mer enn en som er utdannet "sjef" :gjeiper:

Det er klart en må ha innsikt i bedriften osv. Men en som har jobbet seg oppover er ikke nødvendigvis en god leder. Jeg setter hvertfall mer pris på en rektor med gode ledelsesevner og god innsikt i pedagogisk arbeid (ikke bare utdannet "sjef", men utdannet for å bli leder innen det pedagogiske), ikke nødvendigvis en som har jobbet som lærer i 40 år. Lærere med mye erfaring har man jo uansett maaange av på arbeidsplassen.

[Gjest Yellow Taxi]

"jeg er utdannet dette, så jeg veit selvfølgelig bedre enn alle andre!" som feks leger

.

Jeg går selv et langt studium og jeg har veldig stor forståelse for denne holdningen. Jeg går utifra at du rasjonelt er klar over at feks en lege vet mye mer om medisin enn andre som ikke er medisin-utdannet, men at du viser til holdningen.

Men er det egentlig rart at man utvikler en slik holdning? Mange av disse høy status yrkene du nevner, som leger og psykologer har veldig lange utdannelser (de fleste er jo spesialiserte i tilegg), samtidig som de driver innenfor en fagretning som de aller fleste har en mening om. Ofte meninger som ikke forholder seg til en vitenskapelig forklaringsmodell og dermed avskriver hele fagretningen deres som helhet.

Er ikke det arrogant? Er det ikke arrogant og i det hele tatt forvente å bli grundig informert om en medisinsk beslutning når du står ovenfor en som har 10 års utdanning og 15 års erfaring med medisin som fagfelt?

Nå er selvfølgelig bilde mye mer nyansert enn dette; Man har ofte uenigheter innad blant "de lærde" innenfor et fagfelt, og man kan velge å støtte seg til forskjellige meninger.

Men essensen er at vi har en grunnlegende holdning at "alles meninger skal bety noe", "alles mening er like mye verdt", "alle fortjener og bli hørt" osv. Kombinert med janteloven gjør dette at slike profesjoner kan bli oppfattet som overlegne bederevitere, men hvorfor er det negativt?

En lege er jo overlegen innenfor medisin, akkurat som psykolog innenfor psykologien eller en doktor i lingvistikk innenfor språk. -Din mening er ikke like mye vært, og i de fleste tilfeller syns jeg ikke en gang du fortjener å bli hørt.

[Gjest henriett3]

Men de kan jo faktisk bedre enn "alle andre", de har jo studert det i mange år og samlet inn all info som er på dette feltet. Jeg liker bedre sjefer som kan ledelse og har utdannelse til det de jobber med framfor de som startet nederst i bedriften og jobbet seg oppover faktisk. Men nå studerer jeg jo selv for å jobbe innen ledelse da. Kanskje det er fordi jeg skal ta igjen?

HAHA. Jeg hadde veldig vondt i magen i en måned og bestemte meg for å gå til legen. Legen min(som faktsik også er overlege) sa men en gang at det var psykisk og gadd ikke å ta blodprøver. Jeg hadde det jo ikke noe vondt psykisk jeg, så jeg kunne ikke skjønne dette. Så gikk jeg til legen igjen og igjen og igjen i et halvt år. Blodprøve fikk jeg ikke tatt. Legen min sa at jeg skulle drikke mye biola for å bli bedre, noe jeg bare ble verre av. Så snakket jeg med en dame jeg kjente som jobbet i kassa på coop. Hun sa at hun hadde opplevd det samme når sønnen hennes var liten, og at det viste seg å være cøliaki. Så dro jeg til legen igjen da og krevde å få ta blodprøve, ellers kom jeg til å gå til sak. Da svaret på blodprøven kom, viste det seg at jeg hadde selektiv igA-mangel og melkeallergi, og igA-mangel kan gjøre sånn at man får gluten intoleranse (noe som gikk over etter ett år med meg) og dårlig immunforsvar pluss at jeg ikke kan få blodoverføring viss jeg kommer i ulykke, uten at jeg blir passet på hele tiden.

Så leger vet ikke bedre enn alle andre, nei.

[Status Quo]

HAHA. Jeg hadde veldig vondt i magen i en måned og bestemte meg for å gå til legen. Legen min(som faktsik også er overlege) sa men en gang at det var psykisk og gadd ikke å ta blodprøver. Jeg hadde det jo ikke noe vondt psykisk jeg, så jeg kunne ikke skjønne dette. Så gikk jeg til legen igjen og igjen og igjen i et halvt år. Blodprøve fikk jeg ikke tatt. Legen min sa at jeg skulle drikke mye biola for å bli bedre, noe jeg bare ble verre av. Så snakket jeg med en dame jeg kjente som jobbet i kassa på coop. Hun sa at hun hadde opplevd det samme når sønnen hennes var liten, og at det viste seg å være cøliaki. Så dro jeg til legen igjen da og krevde å få ta blodprøve, ellers kom jeg til å gå til sak. Da svaret på blodprøven kom, viste det seg at jeg hadde selektiv igA-mangel og melkeallergi, og igA-mangel kan gjøre sånn at man får gluten intoleranse (noe som gikk over etter ett år med meg) og dårlig immunforsvar pluss at jeg ikke kan få blodoverføring viss jeg kommer i ulykke, uten at jeg blir passet på hele tiden.

Så leger vet ikke bedre enn alle andre, nei.

Men dette er jo bare et eksempel på en lege som ikke har gjort jobben sin. Han har jo, til tross for dette, mer kunnskaper innenfor faget medisin enn mannen på gata eller i ditt tilfelle, dama på coop. Så... jo.

[Yme]

Det er klart en må ha innsikt i bedriften osv. Men en som har jobbet seg oppover er ikke nødvendigvis en god leder. Jeg setter hvertfall mer pris på en rektor med gode ledelsesevner og god innsikt i pedagogisk arbeid (ikke bare utdannet "sjef", men utdannet for å bli leder innen det pedagogiske), ikke nødvendigvis en som har jobbet som lærer i 40 år. Lærere med mye erfaring har man jo uansett maaange av på arbeidsplassen.

De jeg sikter til er folk som kommer rett fra skolen, og mener de da automatisk er flinkere enn de andre sjefene de samarbeider med, siden de selv tross alt har studert dette, mens de andre bare har årevis med erfaring.

En sjef som veit hvordan det er å jobbe i alle de forskjellige stillingene, fordi han/hun selv har gjort det, vil naturligvis ha nok greie på bedriften, så han/hun ikke ville gjøre upedagogiske og sære valg som fører til at noen blir overarbeidet og ikke trives i jobben sin...

En ting man ser med sjefer som ikke har spesifikk erfaring med stillingene og bedriften de jobber i, er at de gjerne bare ser disse røde tallene som må vekk, og dermed setter opp helt umenneskelige jobbrutiner... De holder seg jo tross alt innenfor det norske regelverket, og så lenge bedriften sparer penger der det kan spares, syns de ofte det er gret...

Det er sånne "jeg er utdanne sjef"-mennesker jeg ikke har respekt for. De tror de har mer greie på ting enn andre, bare fordi de har gått skole... De glemmer at de mangler praktisk erfaring, og som sagt, 40 år erfaring er en bedre utdannelse enn 4-7 år med teorifag på en skolebenk.

[Gjest WendyClear]

HAHA. Jeg hadde veldig vondt i magen i en måned og bestemte meg for å gå til legen. Legen min(som faktsik også er overlege) sa men en gang at det var psykisk og gadd ikke å ta blodprøver. Jeg hadde det jo ikke noe vondt psykisk jeg, så jeg kunne ikke skjønne dette. Så gikk jeg til legen igjen og igjen og igjen i et halvt år. Blodprøve fikk jeg ikke tatt. Legen min sa at jeg skulle drikke mye biola for å bli bedre, noe jeg bare ble verre av. Så snakket jeg med en dame jeg kjente som jobbet i kassa på coop. Hun sa at hun hadde opplevd det samme når sønnen hennes var liten, og at det viste seg å være cøliaki. Så dro jeg til legen igjen da og krevde å få ta blodprøve, ellers kom jeg til å gå til sak. Da svaret på blodprøven kom, viste det seg at jeg hadde selektiv igA-mangel og melkeallergi, og igA-mangel kan gjøre sånn at man får gluten intoleranse (noe som gikk over etter ett år med meg) og dårlig immunforsvar pluss at jeg ikke kan få blodoverføring viss jeg kommer i ulykke, uten at jeg blir passet på hele tiden.

Så leger vet ikke bedre enn alle andre, nei.

Dette var jo bare et tilfelle av en lat lege eller en lege med stor skepsis for at sine pasienter snakket sant. Legen har likevel mer kunnskap enn venninnen din på coop, hun har bare én erfaring som tilfeldigvis stemte - det har ikke noe med hennes kunnskaper innenfor medisin. Tror du hun selv fant ut at sønnen hadde cøliaki, tok hun blodprøver selv og fant det ut? I såfall har hun ingenting bak kassa å gjøre

[Gjest Yellow Taxi]

HAHA. Jeg hadde veldig vondt i magen i en måned og bestemte meg for å gå til legen. Legen min(som faktsik også er overlege) sa men en gang at det var psykisk og gadd ikke å ta blodprøver. Jeg hadde det jo ikke noe vondt psykisk jeg, så jeg kunne ikke skjønne dette. Så gikk jeg til legen igjen og igjen og igjen i et halvt år. Blodprøve fikk jeg ikke tatt. Legen min sa at jeg skulle drikke mye biola for å bli bedre, noe jeg bare ble verre av. Så snakket jeg med en dame jeg kjente som jobbet i kassa på coop. Hun sa at hun hadde opplevd det samme når sønnen hennes var liten, og at det viste seg å være cøliaki. Så dro jeg til legen igjen da og krevde å få ta blodprøve, ellers kom jeg til å gå til sak. Da svaret på blodprøven kom, viste det seg at jeg hadde selektiv igA-mangel og melkeallergi, og igA-mangel kan gjøre sånn at man får gluten intoleranse (noe som gikk over etter ett år med meg) og dårlig immunforsvar pluss at jeg ikke kan få blodoverføring viss jeg kommer i ulykke, uten at jeg blir passet på hele tiden.

Så leger vet ikke bedre enn alle andre, nei.

"Og jeg kjente en gang en apekatt, og han var verdens smarteste og visste alt. Så aper er smartere enn mennesker uansett hva du sier, for jeg har en gang kjent en smart ape.

"

Så saklig syns jeg innlegget ditt er. Jeg er krass for jeg er så mektig lei av at slike "jeg kjente en gang til et eksmpel som motbeviser hele det grunnlegende konseptet"-innlegg skal dominere debatt på debatt. Jeg er tydeligvis overlegen i forhold til deg når det kommer til statistikk.

Endret 1. oktober 2011 av Yellow Taxi

[makkapakka]

har respekt for alle yrker, når jeg ser at de legger sjela i jobben de gjør. Det kan faktisk være en butikkansatt liksågodt som en lege/advokat.

jeg har ikke respekt for den som utpeker seg som "sjef" og det eneste de klarer å si er "det er jeg som bestemmer for jeg er sjef" og ellers ikke klarer å fungere som noen leder.

heller ikke respekt for en butikkansatt som står og gjesper ved kassen og drar i tyggisen og offer og stønner over å måtte registrere og ta i mot betaling for eks. klærne jeg kjøper.

[Status Quo]

Jeg er krass for jeg er så mektig lei av at slike "jeg kjente en gang til et eksmpel som motbeviser hele det grunnlegende konseptet"-innlegg skal dominere debatt på debatt.

Jeg er så enig med deg.

[Yme]

.

Jeg går selv et langt studium og jeg har veldig stor forståelse for denne holdningen. Jeg går utifra at du rasjonelt er klar over at feks en lege vet mye mer om medisin enn andre som ikke er medisin-utdannet, men at du viser til holdningen.

Ja, det er ingen tvil om at en lege kan mer om medisin enn en hvilken som helst mann i gata, men noen ganger drar de med seg den holdningen over på ting de ikke nødvendigvis har så mye greie på som de liker å tro, og det er dette jeg sikter til.

Men er det egentlig rart at man utvikler en slik holdning? Mange av disse høy status yrkene du nevner, som leger og psykologer har veldig lange utdannelser (de fleste er jo spesialiserte i tilegg), samtidig som de driver innenfor en fagretning som de aller fleste har en mening om. Ofte meninger som ikke forholder seg til en vitenskapelig forklaringsmodell og dermed avskriver hele fagretningen deres som helhet.

Jeg syns ikke det er rart at de kan få en sånn holdning... Det er lett å tenke at man veit bedre enn de fleste, når man faktisk har en lang utdannelse å støtte seg på... Noen av dem glemmer litt at utdannelsen dems ikke dekker alt her i verden.

Er ikke det arrogant? Er det ikke arrogant og i det hele tatt forvente å bli grundig informert om en medisinsk beslutning når du står ovenfor en som har 10 års utdanning og 15 års erfaring med medisin som fagfelt?

Det er ikke alltid det er snakk om medisinske beslutninger. Selv om en person er lege, betyr ikke det at han bare snakker om medisiner :gjeiper:

En lege er jo overlegen innenfor medisin, akkurat som psykolog innenfor psykologien eller en doktor i lingvistikk innenfor språk. -Din mening er ikke like mye vært, og i de fleste tilfeller syns jeg ikke en gang du fortjener å bli hørt.

Det er jeg stort sett enig i.